hits

Blogg

Er det fryd du fler n?

Personlig utvikling i form av en mer sanselig tilstedevrelse i livet og verden kan vre en omfattende prosess for en som tidligere har identifisert seg som realistisk realist, en som tenker alts er jeg (cogito ergo sum), eller som tilhrende arten homo economicus hvor alt m vre evidensbasert for telle. Her ser jeg tilbake p noen vendepunkter fra min egen reise, inspirert av et innlegg i Vinduet som jeg leste i sommer p Zanzibar.

Idet jeg kommer ut fra bungalowen og gr ut mot solsengene som str vendt ut mot havet ytterst ved strandkanten, er det blikkstille rundt meg.  Sjen er s flat og rolig, det er nesten ikke et blgeskvulp hre, men nr jeg lytter nyere etter, hrer jeg buldringen fra blgene ved revet som ligger langt der ute i horisonten.  Solen som nettopp har sttt opp, glder orange bak skyene og skaper et trolsk gjenskinn, nesten som var det en slags all nedover sjen fra enden av verden der ute og innover mot stranden.  Her inne er det ingen blger, bare stille sj. 

Ingen andre synes vre vkne enda bortsett fra nattevakten, han er en Masai[1] som gr nesten umerkelig rundt i en burgunderrd habitt knyttet sammen med belter og lrstrimler, og rydder og ordner og legger madrasser p de hjemmesnekrede solsengene mens han gjr klar til en ny dag p Jambiani Beach Hotel p Zanzibar, en liten y i det indiske hav ved stkysten av Afrika.  Vi hilser og nikker mot hverandre i skumringen; Jambo!

Jeg samler fokuset mitt der jeg sitter p solsengen med bena p bakken og puster dypt ut og inn noen ganger mens jeg ser ut over mot havet.  Nesten umiddelbart kjenner jeg takknemligheten bre seg i kroppen som en fysisk, sitrende blge.  Jeg fr en plutselig fornemmelse av ville grte av glede over vre her og n, at jeg er s heldig vre tilstede her i dette paradiset og f oppleve dette yeblikket.  Jeg blir sittende  kjenne p takknemligheten i det som fles som en liten stor evighet, men som kanskje bare er ti minutter.  Namaste, som de sier i yogaen[2]

I forgrs leste jeg en liten artikkel som fikk meg til tenke p dette med fange yeblikk.  Den het Muligheter for fryd, er skrevet av en Bjrn Vatne og befant seg i Vinduet 4/2017.  Bjrn Vatne skriver om at han har reist til England for vre alene, g tur og finne ut om han kan klare virkelig fryde seg over naturen.  Han har latt seg inspirere av en forfatter og miljjournalist hvis navn er Michael McCarthy, og som mener at i rasjonalismens tidsalder blir vi ndt til vende tilbake til naturen, bokstavelig talt, for forst emosjonelt og kroppslig hvorfor vi m bevare nettopp naturen, og dermed kloden vr. Vatne er derfor n ute og gr og prver stenge av sitt smarte hode, sitt intellektuelle, rasjonaliserende og skeptiske jeg, og fle med den naturen han befinner seg i.  Men det er vanskelig.  Og selv om han faktisk har begitt seg ut p dette prosjektet med vitende og vilje, er bde han selv og jeg som leser artikkelen tvilende til hvor helhjertet det er.  Han innrmmer allerede i innledningen at hans umiddelbare reaksjon p McCarthy sitt budskap hadde vrt skepsis.  Fordi, som han skriver; P overflaten kan det minne om fleri, samme vage og tkelagte tale som brukes for rettferdiggjre religise budskap eller annenrangs kunst.  Det kan ogs minne om en selvhjelpsteknikk: Hvordan bli ditt beste selv i kontakt med naturen.   

Vatne lykkes ikke med sitt bli-ett-med-naturen prosjekt.  Han klarer ikke slippe fri fra stemmen i hodet som hele tiden har et ml og mening med prosjektet, og som konstant analyserer og evaluerer; er det fryd du fler n, eller er det bare noe du s gjerne vil fle at du ptvinger deg selv en snn flelse (i s fall er den jo verken naturlig eller ekte).  Riktignok nyter han synet av en flokk med hjort som gresser bortom stien uten ense de vandrende forbipasserende, og han oppdager noen blomster som interesserer han nok til google dem for finne navnet. Men nei.  Det fles visst ikke som fryd.  Vatne konkluderer med at det skal mer til, enn en riktignok lang vandring i fotsporene til en inspirerende forfatter, for at han skal kunne klare legge til side sitt kritiske, analyserende jeg og bare vre i ett med naturen. 

Bjrn Vatnes fortelling minner meg om meg selv og bringer minnene tilbake til sommeren 1990.  Jeg var 27 r og befant meg i San Francisco der jeg skulle g p sommerskole i forbindelse med min sivilkonomutdannelse.  Et av kursene jeg skulle ta het Gruppepsykologi og lite visste jeg da jeg meldte meg p, at professoren benyttet ganske s annerledes pedagogiske metoder enn de jeg ellers var vant til.  Blant annet hentet hun prinsipper og velser fra den japanske kampsporten Aikido for lre oss om konflikthndtering.   Et grunnleggende prinsipp i Aikido er vende en angripers kraft mot ham selv. Fordi den som angriper er i ubalanse, er det eneste en forsvarer trenger gjre, ta kontroll over den kraften som rettes mot ham, og endre dens retning. 

Hres enkelt og greit ut, ikke sant?  Not! Vi mtte til pers allerede frste dag.  Da skulle vi ve p komme i balanse i form av st rett opp og ned p gulvet og konsentrere energien og fokuset vrt slik at ikke ingen skulle kunne dytte oss overende. 

Jeg husker enda den forferdelige flelsen jeg hadde der jeg stod jeg ville s gjerne f det til, men jeg visste at jeg ikke kom til klare det.  Prestasjonsangsten overveldet meg fullstendig, noe som i seg selv er i motsetning til vre i balanse og finne sin indre styrke.  Og det er her sammenligningen med Bjrn Vatnes opplevelser blir relevant.  Det er nesten umulig hengi seg til yeblikket hvis du  samtidig er opphengt i hva som skal mtte skje i akkurat det yeblikket. 

Sommeren i San Francisco gikk med til velser p forskjellig vis, men jeg forflyttet meg kun millimetere videre.  Jeg utviklet nemlig en metode der jeg latet som jeg var mer pen og til stede enn det jeg i virkeligheten var. Men inni meg visste jeg hele tiden at jeg fjusket.  Og at det jeg flte ikke var p ekte, jeg var ikke i stand til kanalisere verken min eller andres energi noen steder. 

Dette maskeradespillet fra min side pgikk helt til kursets siste helg, som skulle gjennomfres hjemme hos professoren der hun bodde et godt stykke utenfor byen.  Eiendommen viste seg vre helt eventyrlig, med digre redwood trr som tronet opp i himmelen utenfor det hyggelige, men enkle huset som hadde en stor veranda inn til et pent kjkken.  Vi laget mat og jobbet i grupper og var inn og ut av prosesser hele helgen.  Jeg kjente hvordan naturen og ektheten i omgivelsene pvirket meg og fikk meg til sakte, men sikkert slippe taket og glemme mitt maskeradespill.  Dette var ingen villet handling, det bare skjedde som et resultat av omgivelsenes pvirkning.  Jeg pnet meg mer i gruppesamtalene og fikk derfor mer og mer ut av dem.  Jeg ble samtidig en bedre medhjelper og samtalepartner for mine medstudenter.  P et tidspunkt gikk jeg og la meg i en hengekye som stod rett under et av de digre redwoodtrrne.  Jeg bare l der og stirret opp i himmelen og sanset alt omkring meg.  S begynte jeg grte.  Jeg visste ikke hvorfor jeg grt, men jeg lot bare grten slippe til og etter hvert l jeg der og hikstet.  Etterp kjentes det som en enorm lettelse.  Jeg hadde til slutt turt slippe taket og det hadde gitt meg en opplevelse jeg aldri skulle komme til glemme.

Senere ble det en kronglete vei videre for oftere klare og stilne den kritiske stemmen i hodet og bli mer sanselig tilstede i livets mange yeblikk.  Yoga hver morgen da vi hadde sabbat p Zanzibar for tolv r siden, ble et stort steg.  Et annet betydelig gjennombrudd kom for vel ti r siden, nrmere bestemt i forbindelse med en konferanse p Columbia University i New York.  Da var jeg p en forelesning med psykoanalytikeren Michael Britton som p en fascinerende og overbevisende mte klarte beskrive the awe of a sunset, og dermed forskjellen p virkelig kjenne en ekte dyptflt takknemlighet over en solnedgang, og det bivne den, som var den et vakkert bilde.  Den forskjellen tok det meg mer enn femten r forst hva handler om, i praksis. 

S jeg synes ikke det er rart at Bjrn Vatne mtte vende hjem med ufullendt sak etter en gtur p tvers av England.  Personlig utvikling i form av en mer sanselig og ekte tilstedevrelse i livet og verden kan vre en omfattende prosess for en som tidligere har identifisert seg som realistisk realist, en som tenker alts er jeg, eller som tilhrende arten homo economicus hvor alt m vre evidensbasert for telle.   

Men alt har en begynnelse, og dette er kanskje mitt aller viktigste budskap; det er bare begynne p nytt og p nytt, uansett hvor stor eller lite fremskritt man har.  Og hvis man er en av dem som i bunn og grunn er forelsket[3] i sin egen evne til vre kritisk, analysere, og evaluere, s m man kanskje slutte med vre det.  Joda, disse evnene trenger man utvilsomt ogs i en moderne verden, men de evner ikke skape den innlevelsen og empatien som trengs for fatte tilvrelsens egentlige under. 

Ved hengi seg til naturen og det naturlige, igjen og igjen, er det hp.  Da skjer det noe, ikke som et resultat av et styrt, rasjonelt prosjekt som i, n skal jeg lage en plan for bli mer impulsiv! Men som et resultat av at noe vokser frem i deg, en sensitivitet og flsomhet som kan vre bde vond og god.

Jeg tenker ikke, alts er jeg. 

Og da kan man jo hpe at McCarthy har rett, at ved fle med naturen vil det bli mer og mer naturlig ikke bare bli sin egen, men ogs en naturens beskytter.  For det trenger bde vi og kloden.   

 

[1] Masaier er et semi-nomadisk folkeslag som holder til i omrdet sr for Victoriasjen i Afrika, i grensetraktene mellom Kenya og det nordlige Tanzania. De er vanlige se p hoteller og ved strendene p turiststeder som for eksempel her p Zanzibar hvor jeg befinner meg i skrivende stund.

[2] Begrepet Namaste (eller Namast; hindi, नमस्ते, namaste; fra sanskrit: nam = bye seg) kommer opprinnelig fra sanskrit, det gamle Indias sprk for lrdom og litteratur, og betyr omtrent Jeg byer meg for det gudommelige i deg.

[3] I essayet stiller Bjrn Vatne flgende treffende sprsml; () kan man bli s forelsket i sin egen evne til gjennomskue, at man anvender den ogs p det som kunne gitt store opplevelser og innsikter, av grunner som man selv ikke ser? (s. 155)

Mrs Boombastic

- Du er alltid s bastant.

Det var min venninne som sa det. 

Uten utropstegn eller med en anklagende tone.  Hun er ikke typen til den slags. Hun er snarere av typen mild, ettertenksom og ganske klok.  Kanskje nettopp derfor stakk det ekstra i brystet at hun fikk seg til si det. 

Bastant, jeg?  Er det mulig? Fortsatt?! Tenkte jeg. 

Men du har jo forandret deg! Ropte stemmen i hodet mitt. Det var fr i tiden du var bastant og bombastisk og dundret meningene dine ut i verden som om du var i en konstant boksekamp.  Nr engasjementet tok fyr og du fikk den flelsen nr noen pstod ett eller annet du var uenig i eller som ble sagt for bramfritt eller pstelig uten at det var tilstrekkelig underbygget eller faktabasert.  Da var det som gong-gongen gikk i hodet ditt og du var i gang; runde 1, kjr p, her gjelder det sl fra seg.

S ble man kanskje en smule bombastisk. Overkjrende. Eplekjekk. Kanskje ikke s veldig morsom diskutere med. Poenget var vinne over den andre, ikke lre av hverandre.  Poenget var finne frem til huller i resonnementet og st igjen som den seirende logiker.  (Og hvis du lurer p hvor jeg fikk de ideene fra, s kom de fra diskusjoner rundt middagsbordet hjemme og siden fra ungdomspolitikken.  Der var slike evner gull verdt.  Jeg skjnte ikke at de passet litt drligere p fest med gode venner eller i andre sammenhenger...)

Men alts; That was then and this is now...

Min venninne hadde penbart ikke ftt med seg at jeg hadde forandret meg, for det var jeg overbevist om at jeg hadde (!) 

Men likevel.  Hennes noe (nr sant skal sies, bastante) tolkning av meg mtte likevel tas p alvor.  Jeg kunne bruke det som en mulighet til se litt nrmere p egen praksis og atferdsmte. 

For i dag tenker jeg jo at det ikke er spesielt klokt vre bombastisk og bastant.  Bastante holdninger lukker drer og hindrer innsikt, forstelse, og kommunikasjon om hverandres synspunkter og ststeder. Noe som m sies vre, ikke bare uhflig, men ogs usmart.

P den annen side, det vre bastant kan ha enkelte fordeler.  Stoppeffekten, for eksempel.  I beste fall fr man noen til stoppe opp og tenke.  Slik min venninnes utsagn gjorde for meg. 

Kunstneren Marianne Heske nsker 'hisse opp folk' fordi det 'myker opp i hodene vre' (Aftenposten 21/7/2018).  

Men kunstnere og politikere har andre roller enn folk flest, det er liksom forventet at de skal vre engasjert og provosere. 

'Hvermannsen' har ikke samme handlingsrom.  (Her m imidlertid poengteres at kulturelle forhold selvsagt kommer inn i bildet, den skandinaviske kulturen er utvilsomt mindre pasjonsdrevet enn for eksempel latinske kulturer.)

I vr mer konfliktskye kultur ville det nok gi en bedre effekt og mer sympatisk dialog ved stille et sprsml. 

- Er ikke det litt bastant?  Kunne min venninne for eksempel ha spurt, snarere enn konkludere. 

Da ville det st der mer pent, og jeg hadde ftt en anledning til pne opp for den muligheten.  Jeg kunne svart tilbake, - Hva mener du, n ble jeg nysgjerrig - kan du ikke forklare litt mer. 

Kanskje kunne hun ogs oppndd en lignende effekt ved vre undrende. 

- Hm, sier du det?  Hva fr deg til konkludere slik? Hva tenker du er konstruktivt med innta en slik holdning?

Stille flere sprsml, lage pninger for flere nyanser, utforske den andres ststed. 

Kanskje hun kunne si; - Oj - n ser jeg at du ble engasjert, eller; - Oj, n provoserte jeg deg visst.   

Det ville kunne hatt an avvpnende funksjon og gjort det lettere stoppe opp fr man raser videre i en eller annen tirade om ett eller annet (mer eller mindre) betydelig.

Og hva med den som er Mrs Boombastic herself, tenker du kanskje n, det m vel vre mulig beherske seg?

Til det vil jeg si at jo, jss! Den som kjenner at den indre flammen tennes av en provokasjon eller at et negativt engasjement oversvmmer dem, kan for eksempel lre gi seg selv en rliten time out.  En enkel teknikk er  stoppe opp og puste, ned i magen, ta seg tid til kjenne etter, hva fler du n, hvorfor det, hva er en konstruktiv respons, sprre seg selv om ikke det finns en annen vei g enn (ut) i kamp...

Mellom stimulus og respons, har du alltid et valg, sa Viktor E. Frankl.  Eller rett sitert, skrev han dette:

Between stimulus and response there is a space. In that space is our power to choose our response. In our response lies our growth and our freedom.

De tre setningene der har gitt meg utrolig mye tenke p siden jeg leste de frste gang.  Derfor har jeg srget for dele de videre i veldig mange av mine foredrag og forelesninger.

endre kommunikasjonsstil er absolutt mulig.  Til og med i vr neste samtale. Men for oppn varig endring i den vanelignende atferden vr, m vi gjenta og gjenta den nye atferdsmnsteret til det blir helt naturlig og automatisert.  Og det tar tid.

Selv trener jeg fortsatt p  vre mindre bombastisk og mer lyttende.

Hper dette gav deg food 4 thought uansett om du er av den mer eller mindre bombastiske typen. Vi pvirker hverandre, enten vi er oss det bevisst det eller ei.

Hvis du har en bombastisk leder, misunner jeg deg ikke.  Men det gr an pvirke 'nedenfra'.  Mer om det ved en senere anledning.

nsker deg en superduper dag - helst uten bombastiske utsagn :)

Beste hilsen Irmelin

 

 

Kvinners karrieremotivasjon

Fagdagbok, 5. september 2016

I dag jobber jeg p et bok kapittel som skal med i en fagbok om lederes skjnnsutvelse (Andersen, Moldens og Torsteinsen, 2016). 

Jeg vil fokusere p hykvalifiserte kvinners karrieremotivasjon og -muligheter i organisasjoner og hvordan forskningen kan hjelpe ledere til utve klokt skjnn for ivareta kvinners ressurser p en best mulig mte.  

En artikkel  som tar for seg kvinner og menns karrieremnster i eliteprofesjoner er nyttig (Halrynjo & Lyng, 2010). Den omfatter sivilingenirer, sivilkonomer og jurister og rapporterer fra bde en kvantitativ og en kvalitativ underskelse.  

Et interessant funn som gjengis er at det ikke er signifikante forskjeller i karriererealisering mellom eliteutdannede kvinner og menn uten barn

P den annen side, toner kvinner ned sin karriererealisering etter at de fr barn, sammenlignet med menn.  

Ihht forfatterne, viser forskningen at kvinners preferanser ikke er endret etter at de fr barn, men at deres handlinger er det.  De tilpasser seg sin partner (som oftest ogs er i en eliteposisjon - jfr. likhet tiltrekker) og lar hans karrierepreferanser f forrang

Dette gjr kvinnene samtidig som de begrunner valget med egne nsker; det fles viktig, verdifullt og meningsfullt ha tid til samvr og oppflging av barna i smbarnsfasen. 

S skriver forskerne;

samtidig avvises de langsiktige karriereomkostningene gjennom fortellingen om at utsatt karriereorientering er mulig - for mor.

Dette er interessant funn som vil passe fint reflektere over i mitt bokkapittel.  For, hvis det er slik at hykvalifiserte kvinner setter karriereambisjonene p vent i smbarnsfasen, for s forvente at de skal kunne ta opp igjen karrieren i neste omgang, hva slags konsekvenser har det for ledere og for organisasjoner som skal bist disse kvinnene p veien videre i karrieren?

Mitt forelpige svar er at ledere m bidra til endre p:

  • normene for fortolkning av karrieremotivasjon (hvordan oppfrer den karrieremotiverte medarbeider seg)

s vel som

  • praksiser i vurdering av karrierelp i forbindelse med forfremmelser og rekrutteringsprosesser (for eksempel, hvordan tolke det faktum at en medarbeider jobbet redusert i mange r).   

 

Den tradisjonelle mten beskrive og fortolke karrieremotivasjon p for hykvalifiserte medarbeidere innen grdige yrker, er ikke tilstrekkelig for fange opp kvinners atferd og preferanser dersom de har eller har hatt omsorg for sm barn. 

Dermed m noe endres i mten ledere forstr og fortolker karrieremotivasjon p i moderne organisasjoner.

Hvordan det skal kunne skje, er et mer komplisert sprsml.  Men det er aller viktigste, er uansett at ledere m skjnne at dette er en utfordring de ikke kan se bort ifra

Hvis ledere fortolker kvinners karrieremotivasjon med bakgrunn i en tradisjonell mannlig logikk, vil det kunne fre til feilvurderinger, drlig skjnnsutvelse og tap av kvinners talent og ressurser for organisasjonen. 

Ledere som hevder at det er kvinners 'problem' at de har prioritert barn og familie mens deres mannlige kollegaer har prioritert karriere og derfor har kommet et hestehode foran, forstr ikke at toget likevel ikke er gtt hva angr kvinners karrierevilje og -motivasjon. De har bare et litt annet karrierelp - som m fortolkes og foredles p sine egne premisser. 

Viktig tema - spennende forskning.  Mer om dette fra meg i andre kanaler etter hvert!

 

Beste hilsen Irmelin

Kilder:

Andersen, Ole Johan; Moldens, Turid og  HaraldTorsteinsen (2016): Ledelse som skjnnsutvelse. Forelpig innledningskapittel i Fagbok under utvikling. 

Halrynjo, Sigtona & Selma Theres Lyng (2010).  Fars forkjrsrett - mors vikeplikt? Karriere, kjnn og omsorgsansvar i eliteposisjoner. Tidsskrift for samfunnsforskning, nr.2, 249-280.

Jeg elsker alderen min (Meg Ryan, 54)

Etter at jeg kom meg gjennom frtirskrisen, bestemte jeg meg for at jeg aldri mer skulle sammenligne meg med de som er yngre enn meg selv eller nske meg tilbake i alder. Jeg ville vre takknemlig for at jeg er akkurat her jeg er, og ikke se alder som en begrensning, men som en mulighet.    

Derfor liker jeg ogs lese om godt voksne kvinner (srlig!) og menn som gr mot strmmen med stil - som str opp for sine utradisjonelle valg eller holdninger, eller som gir stemme til en livsstil eller -valg som er utenfor allfarvei. 

I dag var det denne artikkelen* om Meg Ryan som inspirerte meg:

Meg Ryan anno 2015 #stil ikon, tidligere skuespiller, n ogs regissr og alenemor til 9-ring i en alder av 54. 

Jeg digger at hun debuterer som regissr etter en lang karriere som skuespiller!  At hun har en humoristisk utstrling, en lett og ledig stil og at hun er en feminin kvinne med ben i nesen.

Hr ogs hva Meg Ryan har si om ALDER;

"I love my age.  I love my life right now.  I love what I know about.  I love the person I've become, the one I've evolved into.

In my life I've been scrappy as hell, but I feel easy with things now. I think that comes with age."

Betydningen av alder er ikke tallet du skriver bak navnet ditt, men holdningen du har til livet og hva livet har by p. 

Vi kan ogs bidra til endre andres holdninger til alder ved vektlegge flere positive sider ved det bli godt voksen/eldre. Vi kan oppdage, samle p og dele positive og oppbyggende fortellinger, bilder, sitater, artikler osv om det som er kult og bra med  vre kommet midt i livet eller mer.  Vi kan tenke gjennom hvordan vi snakker om det 'bli eldre' og srge for fortelle om de positive erfaringene, fordelene og alt det som er kult og bra med bli eldre.

Hvis du vet om folk eller prosjekter som virkelig synliggjr det positive med bli #eldre-med-stil-og-attityde, fortell gjerne i kommentarfeltet eller del et bilde!

Beste hilsen Irmelin

 

  

 

*Artikkelen fant jeg i magasinet Porter, Winter, issue 12 2015, den er skrevet av: ?? (kan ikke finne!) Foto: Pamela Hanson, Fashion editor: Deborah Watson 

 

 

 

This is now, and that was then

Jeg har nettopp kommet hjem fra tre ukers familietur til Zanzibar (y i st-Afrika, Det indiske hav, del av Tanzania). Vi bodde p Zanzibar et halvt r i 2005/2006 og n var frste gang jeg var tilbake siden den gangen. 

This is now:

Solnedgang p "Roof Tops" i Nungwi, p nordspissen av yen. I stolene sitter  Famme (17) med rd caps og Fanny (19), foran str Franciscus (20) sammen med meg - pappa John tar bilde.

Her har vi familieyoga foran huset vi leide den frste uken.   lre meg yoga var omtrent den eneste personlige ambisjonen jeg hadde da vi dro til Zanzibar for ti r siden. Det gjorde jeg, jeg stod opp hver morgen fr resten av familien og gjennomfrte en times yogasesjon. Jeg har tenkt p det siden; det er en av de beste 'investeringene' jeg har gjort ever. #selvledelse i praksis 


P vei hjem fra snorkletur, ogs dette i Jambiani. 


John og Asha - som vi ble kjent med den gangen i 2006 - de holder p klekke ut et egg-prosjekt sammen (les mer om det her).


Ogs denne gangen ble vi 'animal rescuers' (se under om krken og apen) - Denne Biskevovsen ble mishandlet p en av strendene vi var (de fleste landsbyfolkene hater hunder, dessverre) s vi kjpte den, fikk den p beina og klarte heldigvis skaffe den et nytt hjem fr vi dro <3 <3
 

That was then....


Bildet over viser oss 10 r tilbake i tid.  Det er en kollage som er komponert av fotograf Sture Nepstad i Bergen (min tidligere svoger), mens enkeltbildene er tatt av oss privat mens vi hoppet ut i et basseng (en og en). Ide av John.


Vi temmet en krkeunge som falt ut av reiret fra toppen av en palme utenfor huset vrt. Franciscus ble kjempekompis med den.


Vi hadde ogs to aper mens vi var der - en som vi adopterte fra en dyrehage (Storegutt) og denne som du ser sammen med Famme, som vi kalte Lillegutt.  Han fikk vi fordi landsbybarna kom med ham til oss - moren var blitt drept (de kokte suppe p apene...!) og den var ute av steand til overleve p egenhnd, s den var i en ganske s hjelpels situasjon.  Men vi tok den inn og Storegutt ble en god surrogatmor for ham, i tillegg til god hjelp fra barna (se bilde under - Franciscus mater Lillegutt) og oss voksne. ha aper i et hushold er ingen enkel ting!  De gjr apestreker hele tiden - stjeler ting, velter og kaster rundt p alt de finner, bsjer der de gidder osv.  Det ble mye jobb for meg som er opptatt av ha en viss orden i huset!  Men jeg bestemte meg for bre over med det.  Det fltes som en unik mulighet og en once-in-a-lifetime experience for barna - ha aper som kjledyr.  Og n i etterpklokskapens lys er jeg jo glad for at jeg gikk med p det. 


Franciscus gir Lillegutt melk fra flaske.


Vi oppdaget tang-kvinnene... De dyrker tang og har tang-kere p sandbankene som kommer til syne nr det er fjre.  Ser fantastisk vakkert ut, men det er en beinhard jobb - og de tjener s lite at det minner mest om slavearbeid.  I rene etterp har John tatt initiativ til flere prosjekter for komme opp med alternative inntektsmuligheter for kvinnene p Jambiani.  Det er utfordrende - men han har ikke gitt opp enda!

Jeg kunne fortalt masse mer om erfaringene med ta et halvt rs sabbat p en sydhavsy og hva det tilfrte oss som familie, min egen personlige utvikling, vr kulturelle forstelse, osv, og om ringvirkningen etterp, som ikke bare var positive med tanke p karriere, privatkonomi osv. Men det fr jeg spare til en annen anledning. 

Selv er jeg nok ingen 'Afrikaner', i den forstand at jeg fler meg i mitt rette element i Afrika. Jeg liker mer modernitet, rett og slett!  Samtidig er vi alle afrikanere.  Les hva Meryl Streep nylig sa om dette p en presskonferanse i Berlin;

"I've played a lot of different people from a lot of different cultures", she said, when asked about diversity. "There is a core of humanity that travels right through every culture, and after all we're all from Africa originally. Berliners, we're all Africans really."



http://tenaciousdc.deviantart.com/art/We-Are-All-Africans-257431946V

nsker deg en fin dag!

Beste hilsen Irmelin


 





 

Me, myself and I; en slags coachingsamtale med meg selv

En vakker dag googler du deg selv og kommer over en nettside som gjengir en tale -  holdt til de 100 mektigste kvinnene i Norge - hvor frste del benyttes til angripe deg, og beskylde deg for  ha bedrevet vranglre den gangen du holdt et foredrag om det skalte 'glasstaket' p NHH for tyve r siden. Hva gjr du med en snn opplevelse? 

8. mars er jeg invitert til snakke p Psykologidagene p NTNU som i r er viet temaet " rive ned tabu - i mte med mennesket".

Mitt foredrag har tittelen: Er kvinner og ledelse fortsatt et tabubelagt tema? 


Her er et bilde fra selve foredraget - foto: Kaja Janet Aarberg

Denne gangen skal jeg holde et personlig og ikke et faglig innlegg.  I programmet str det at jeg "vil snakke om hva som har vrt oppturer, nedturer, utfordringer, og strategier (ifm arbeide p dette feltet), og fokusere p hvordan en kan drive selvcoaching for holde oppe motivasjon og skape mening (p et tabubelagt omrde).."  

arbeide med foredraget er interessant, og garantert angstfylt. 

Men siden psykologidagene handler om rive ned tabu i mte med mennesket, tenkte jeg at jeg ville invitere deg med p en samtale jeg har hatt med meg selv nr jeg har arbeidet med forberedelsene til dette foredraget.  

Problemet er IKKE omtale oppturene!  Det er lett og morsomt, og heldigivis er det mange ta av. 

Det er nedturene som er vanskelige.  Dette blogginnlegget er derfor viet stemmene og samtalene som har foregtt i hodet mitt nr jeg har kjent p de vanskelige flelsene knyttet til dette temaet.  

Here we go (for ordens skyld, dette er alts Irmelin som 'snakker' med Irmelin):

 

Jeg har en angstklump i brystet.  Det er skikkelig ubehagelig.  Nesten som jeg ikke klarer puste skikkelig.

Meg selv som coach til meg selv (i kursiv videre):

Hva er det som fles s vanskelig?

Vet ikke.  Jeg m prve  sortere.

Jeg fler bare angsten sitte som en knute i brystet.

Hvis s, hva da?

Det er undvendig, jeg burde vre i stand til nyte livet mer. Ikke ta ting s tungt.  Se p dette som en morsom oppgave!

Burde eller ikke burde - det er vel ikke s konstruktivt si til seg selv.  Hva hvis du inviterer angsten inn p kaffe og kaker?  Ser p den som en vennlig (og tilbakevennende) venn. 

Ja da kunne jeg. (God ide, forresten.)

Hei, der er du (igjen) angst i brystet!  Hva vil du hjelpe meg med n?

(Ingenting skjer.  Brystet kjennes like stramt.  Jeg fr ingen svar i hodet mitt  heller.)

Du kan puste dypt inn og ut noen ganger, s gr det kanskje bedre.

(Puster dypt inn og ut flere ganger. Yes, det kjennes ut som litt av trykket slipper tak.)

N kan du sprre deg selv med en vennlig stemme; hva er du redd for?

Hva er jeg redd for?

Hm, svaret p det er jo komplekst. 

Det er s mange slags tanker som strmmer p, det er vanskelig sortere!

Det hjelper kanskje bare begynne med det frste som faller deg inn?

Jeg er redd for rippe opp i gamle vonde minner.   Det bringer frem redsel og frykt i meg.

Men hvis minnene ligger der som redsler, er det ikke lurt ta de frem, ja, lfte de frem i lyset? Kanskje blir det som trollet, de sprekker i solskinnet?

Hm, ja kanskje. 

Men nei, jeg vil helst slippe. Det fles bare s ubehagelig.

Ja, det er jo naturlig. Fordi det var ubehagelig da du opplevde det!

(Jeg kjenner angsten gripe tak i brystet igjen, og tvinger meg til puste dypt ut og inn, ut og inn.  Det hjelper.)

Ja, det var ubehagelig!

Hva er ubehagelige episoder du husker?

Mange!  Her er noen eksempler:

  • Den gangen da jeg holdt foredrag om Kjnn og Ledelse p et lederseminar og NN (som hadde leiet meg inn og som selv var professor) avsluttet med  reise tvil om hvorvidt forskningen jeg hadde vist til gjennom store deler av foredraget holdt ml.  
  • Eller den gangen da en fyr reiste seg opp midt under et foredrag og begynte skjelle meg ut.  Og konferansieren som hev seg p og fulgte opp 'heksejakten', mens ingen av de som hadde leiet meg inn eller noen andre stttet meg. Selv ble jeg s tatt p sengen da det skjedde at jeg helt mistet evnen til svare tilbake. Og etterp fikk jeg s dundrende migrene at jeg mtte stenge meg inne p hotellet i et mrkt rom og sove.  
  • Eller den gangen jeg hadde jobbet meg i hjel for lage en forskningsrapport om kvinner i ledelse (nesten gratis fordi jeg mente det var viktig f dataene ut til 'folk flest') og NN brukte meg og dataene i sitt politiske spill  i mediene, mens kritikken haglet internt og jeg mtte skrive epost til alle de ansatte beklage.
  • Eller det eksempelet jeg skrev om i begynnelsen av denne bloggen, da jeg oppdaget at noen hadde brukt halve innledningstalen sin p et arrangement for  hedre Norges 100 mektigste kvinner til  beskylde meg for  ha drevet med vranglre fordi jeg hadde snakket om glasstaket en gang p en forelesning p NHH p nitti-tallet. 

 

OK, skjnner.  Nok av drlige minner alts.  Sprsmlet er vel hva du skal gjre med dem? Er du ikke eldre og klokere og mer erfaren n?  Trenger du g rundt og bre p de minnene? Husk hva psykologen din sa; det er nesten ingenting som gjr folk s rasende som kjnnsproblematikk.  Du kan ikke ta ansvar for andres raseri. 

Ja, men jeg vet ikke om folks raseri egentlig er det vanskeligste.

Strengest er jeg jo uansett selv. 

Hva mener du?

Jeg klarer liksom ikke gi meg selv eller de andre en break.  Jeg kunne jo kanskje bare godta at det er mye flelser der ute omkring denne tematikken og at det ikke egentlig handlet om meg de gangene.

Hm, ja.  Hvorfor klarer du ikke det da?

Jeg tror jeg mangler selv-kjrlighet.  Jeg er mye mer trenet i kritisere meg selv enn gi meg oppmuntring og trst. 

Kanskje jeg skulle gjre det som Fredrik Eklund anbefaler alle gjre i boken sin (The Sell); inng en ektepakt med meg selv. 

Hva gr det ut p?

(Vent, Jeg kan finne den frem fra dagboken min. Der har jeg skrevet det opp allerede.  Du lover elske og re deg selv slik du gjr med den du gifter deg med.)

Snn:

Jeg, Irmelin Drake, tar deg, Irmelin Drake, som partner i livet.  Jeg vil elske deg i dag, i morgen og for alltid.  Jeg vil ha tillit til deg, behandle deg med respekt og srge for at du har det du trenger for vre sunn, lykkelig og i balanse.  Jeg vil elske deg trofast gjennom gode og drlige tider og vil alltid vre der for deg.  I give you my life to keep.  So help me God. 

Ok, det var jo en kreativ ide!  Hres bra ut.  Hvordan fles det n da?  Hjalp det p angsten i brystet?

Not really.

(Puster, dypt inn og ut gjentatte ganger  Det hjelper.)

Jeg tenker at det med selv-kjrlighet er en lang prosess. Som m jobbes med daglig.  Over mange r.      

Enig.  Egentlig har jeg jo holdt p en stund, litt on and off.  Det var en periode jeg var veldig flink til affirmere om at jeg elsker meg selv og tilgir meg for alt, uansett hva. Det gjorde meg alltid roligere.  Men i det siste ret har jeg kommet  helt ut av det.  S det fles ok gi meg selv litt tid - at jeg skal flytte meg skrittvis fremover mot mer selv-kjrlighet.  Sm skritt vil vre verdt mye. 

OK, s det er en meningsfylt strategi for deg?

Ja, det fles snn. 

Jeg vet jo at det hjelper gjre yoga og reiki og meditere og den slags.  Det er bare vanskelig for meg f prioritert det i hverdagslivet.

Hvorfor det, tror du?

Kanskje fordi jeg da m stoppe opp.  Det er lettest bare g videre, liksom.  Engasjere meg i nye oppgaver og gjreml.  Vre busy. Fle meg viktig. Tro at jeg er noen.  Jeg er helt hpls...!

Forklar mer! (Og nei, du er ikke hpls, bare et helt vanlig uperfekt menneske.)

Jeg m jo tro at noen bryr seg om det jeg har p hjertet siden jeg gidder ytre meg her og der, holde foredrag, skrive, blogge, forelese osv. Det forutsetter p en mte at man m ha en viss flelse av  ha noe by p (for noen andre enn meg selv).  Samtidig er det mitt ego som blir sret nr jeg opplever negative hendelser, eller fler at jeg ikke klarer prestere s godt som jeg kunne nske, f full oppslutning om mine tanker og ideer, eller lignende. 

Mao, idiotisk nok stopper mitt ego meg fra ha en god opplevelse av vre der ute med min stemme og mine perspektiver uavhengig av hvordan reaksjonene blir. Jeg vet jo innerst inne at alle m selv ta ansvar for egen lring, eie sine aha-opplevelser, ta ansvar for sine hersketeknikker eller sine raseriutbrudd.   

Krmt, s hvis jeg skal g litt i meg selv, handler dette kanskje om at jeg m ta et oppgjr med egoet mitt som fler seg sret og liten og som er redd for andres kritikk!

Ok, hvis s - Hvordan kan du la ego fr mindre plass i din psyke og i ditt flelsesliv?  (Hint, kanskje Eckhart Tolle kan gi deg noe inspirasjon?)

Eckhart Tolle!  Elsker ham.  Han fr meg alltid til skjnne at mine nedturer aldri er s viktige som jeg tror.  Kanskje jeg skal finne frem noe av det jeg har notert meg om ego fra han. 

(Jeg gr og finner en annen journal jeg har liggende der jeg har notert en del sitater fra ET.)

The great arises out of small things that are honored and cared for.  Everybodys life really consists of small things.

Greatness is a mental abstraction and a favorite fantasy of ego.

The paradox is that the foundation for greatness is honoring the small things of the present moment instead of pursuing the idea of greatness.

The present moment is always small in the sense that it is always simple, but concealed within it lies the great power.

                                                                                                  E. Tolle (A New Earth, p 266-267)

 

Ok, s budskapet er kanskje at jeg kan slutte ha s store ambisjoner eller ta mine ambisjoner s veldig p alvor. 

Slik jeg tolker E. Tolle er at det ikke er konstruktivt klassifisere nedturer som nedturer (hehe).  Hvis jeg klarer  fokusere p min innsats i form av alle de sm skritt jeg tar (tok) i arbeidet med et foredrag, en forskningsrapport eller en samtale med en journalist, s skal jeg ikke bekymre meg noe srlig over hva resultatet blir.  Om jeg provoserer en deltaker nok til bryte ut i raseri, eller om noen mistolker forskningsrappporten min, s er det strengt tatt bortenfor min kontroll.   gjre mitt beste for hvert skritt jeg tar nr jeg lser en oppgave, er til syvende og sist det eneste jeg virkelig kan kontrollere.  Hvordan andre reagerer p min oppgaveutfrelse, vil jeg aldri ha full kontroll p. 

Og s sier Tolle noe som er en virkelig trst; 

Vi m lre oss bli venn med yeblikket (uansett i hvilken forkledning det viser seg!)

 Ok, godt sagt, og hvordan kan du bruke det?

Da er vi kanskje tilbake til begynnelsen, da.  Om at det er bedre invitere angsten inn p kaker og kaffe og lytte til dens stemme.  Hvis jeg ikke betrakter angsten som en fiende, men som en venn, s kan jeg lre noe av den. 

Og hva har du lrt av akkurat denne kaffestunden??

Jeg har lrt en hel del om meg selv og mine drlige minner fra fr i tiden.  Minner som, nr de aktiveres, har kraft til gjr meg angstfull og fryktsom i dette nuet, enda de tilhrer en fortid langt, langt borte som jeg aldri kan f tilbake og som ikke kan gjres om. 

Derfor, huske p dette:

Jeg kan ikke forandre min fortid, men jeg kan forandre hvordan jeg tenker om og fler omkring min fortid. 

Martin Seligman

 

Mao, du kan sikkert ha utbytte av sette av tid til meditere deg gjennom noen av de drlige opplevelsene og erstatte de med noen mer konstruktive flelser og tanker.  Vre kjrlig overfor bde de som utsatte deg for de vonde stundene, og overfor deg selv.

Men det blir ikke i dag!  N m du tilbake til arbeidet ditt! 

 

Javel, men 1000 takk for samtalen <3 det kjennes faktisk veldig mye bedre n.  Og jeg klarer le litt av meg selv, det m jo vre good news.

Og takk til deg leser, for at du hang med helt hit :) hper du fikk noe tenke p...

Foredraget (som garantert ikke er like introvert som denne selvcoachingen var) skal jeg forvrig publisere p slideshare nr det er avholdt - s sjekk gjerne ut mine publiseringer der ogs. 

God dag!

PS! Foredraget ligger n ute her.

 

 

Om skrive seg til nye tanker

Det er lrdag, og jeg har brukt dagen til la meg inspirere omkring betydningen av skrive.

Det beste sitatet jeg har ftt ut av lesingen er dette:

I doubt I could have thought such a thought by thinking alone.

Det er hentet fra dette bokkapittelet:



I denne boken:



Som inspirasjon, pleier jeg lage mine egne bokmerker av utklipp fra magasiner jeg liker bla i, som dette:


Dette kan kanskje virke somen avsporing, men like fullt - det utgjr en viktig del av den totale lese- og tenkeprosessen (!)

Det gjr forresten ogs at jeg sitter behagelig, i blte materialer - jeg liker saueskinnspels og -puter, og ikke minst UGGsene mine, som er s slitne og stygge, men s utrolig behagelige ha p - jeg vet, en estetisk visuell katastrofe, men akk,det fr g;



Jeg har tidligere latt meg fascinere av Toril Mois ideer om at ' skrive er tenke' og har ogs blogget om det tidligere.N tar vi snartfatt p et nytt semester og jegskal undervise studenter som skal skrive en masteroppgave i lpet av det neste halvret. Da er det viktig motivere de til begynne skrivingen jo fr jo heller, og tilikke ha skriveskrekk. S jeg henter inspirasjon fra faglitteraturen og samler gullkorn jeg kanformidle videre til studentene.

Samtidig lrer jeg selv, og jeg fr inspirasjon til egen skriving.Jeg harsom ml formidle faget mittp mer kreative mter -og koble det personlige/faglige i strre grad.

Mer om det etter hvert!

Poenget med det sitatet jeg innledet med, erat ved tillate en mer organisk skriveprosess, blir ikke skriving kun et verkty for formidle tanker man allerede har tenkt, men utgjr et analyseverkty i seg selv. Gjennom skriving, oppdager man nyanser i det man har tenkt, og utvikler tanken videre, man skjnner hva man ikke har skjnt, eller det kan bli penbart hva man trenger oppklare eller bygge videre p for at ideen man har skal holde ml og kunne st for seg selv.

Den ene forfatteren beskriver hvordan denne prosessen foregr gjennom sin egen opplevelse:

As I wrote, I watched Word after Word appear on the computer screen - ideas, theories, I had not thought before I wrote them. Sometimes I wrote something so marvelous it startled me. I doubt I could have thought such a thought by thinking alone. (St.Pierre, s. 488)

Kunsten utvikle tanken gjennom skriving gjelder ikkebare for skjnnlitterre forfattere, men ogs for faglige skribentereller folk flest.

Akkurat det, er en innsikt jeg gjerne deler videre med deg, kjre leser.

Kanskje du ogs blir inspirert til utforske skriving som verkty for utvikle tankene dine, samle fortellinger om deg selv og ditt liv, eller skrivenoe til noen som kan ha gledeav det eller finner det interessant.

Lykke til!

Beste hilsen Irmelin

Fint vre en stor (ja, stor!) fisk i en stor dam

Torsdag kveld(5.november) fly jeg og tre kollegaer fra HBV til Berlin for vre med p dennekonferansen


Se denne lenken hvis du vil vite mer om selve konferansen.For dere andre, her er en kort gjengivelse av konferansens presentasjon av seg selv p den ovennevnte hjemmesiden:) "Europe is leading the world in the effort to make science more aware of and responsive to the consequences of gender inequality and gender bias in science practice and knowledge.The Summit will advance understanding of when, how and why gender issues in research can produce different outcomes for women and men, and, like its predecessors, it will demonstrate important intellectual, societal and economic benefits of gender mainstreaming."

Ok, fint nok, men trenger vi dette ni 2015, tenker du kanskje?

Vel, ja, dessverre.

For eksempel holder det p skje en liten 'revolusjon' med tanke p betydningen av biologiske kjnnsforskjeller innen medisinsk forskning som bekrefter et sitat jeg tok med p en slide da jeg for noen r siden holdt foredrag for DNV(n Det Norske Veritas GL) om "Female and male leadership:



At biology matters, kan kanskje virke som en litt selvflgelig ting ha som overskrift p en slide i et foredrag, men alle som fulgte debatten rundt Harald Eias tv-program Hjernevask i 2010 om akkurat dette, vet at dette er et ganske kontroversielt perspektiv.

Og innen blant annet medisinsk forskning har man i alle r oppfrt seg som omhva slags kjnn man forsker p, ikke har betydning. N har man imidlertid begynt oppdage at kvinner og menn fr forskjellige symptomer p en rekke sykdommer, og at medisiner ikke virker p samme mte for kvinner vs menn.M bare si at det er i alles interesse at flere vitenskapsfolk tenker kjnn helt fra begynnelsen nr de (vi) setter i gang medvreforskningsprosjekter!

Men tilbake til GS7.

Noe av det viktigste med komme seg ut i verden p konferanser er dette;

been there, done that.

Med det mener jeg at det viktigste faktisk er ha vrt der; og bli orientert om hva som foregrog f bekreftet (forhpentigvis) at det ikke noe helt nytt og revolusjonrt p gang pfeltetsom man ikke visste om.

P denne konferansen skjer imidlertid noesom er enda bedre. Jeg fler meg rett og slett littsom plommen i egget. (Hehe)

Eller for bruke en annen analogi*;jeg flermeg rett og slett, ikke som en stor fisk i en liten dam, eller en liten fisk i en stor dam, men som en stor fisk i en stor dam.

Man er ute i verden, derfor er dammen stor (i motsetning tilnr man er p enkonferanse i Norge, det er som svmme ien litenandedam til sammenligning, fint nok det, alts, men du vet, det er fortsatt en andedam). NB! Dette betyr IKKE at jeg mener at det ikke har vrt arrangert bra konferanser i Norge - det har det selvsagt. Poenget mitt er f frem betydningen av utvide populasjonen eller nedslagsfeltet- nr norske konferanser lykkes i arrangere mangfoldige konferanser eller f internasjonalt orienterte forskere, eksperter eller andre med, dablir den lille andedammen litt mindre, og ligner mer p en strre dam.

Vanligvis nr man kommer fra en liten dam, og begir seg ut p svmmetur istore dammer, s er mantypisken liten ubetydelig fisk som ikke veldig mangelegger merke til.

Men nr det gjelder likestilling og genus perspektiver (jeg bruker det svenske begrepet fordi jeg fler kjnnsperspektiver klinger drlig i dagligtalen), s er det en annen sak.

Da har vi enhistorie fortelle som andre har lyst lytte til, og vi fr lov svmme sammen med de store fiskene i den store dammen (uten bli spist opp).

Ok, jeg skal gi meg med fiskeanalogien, men du skjnner hvor jeg vil hen??

Som forsker innen et felt,fles det rett og slett veldig ok bli pminnet om hvor viktig dette temaet er for policymakers all over the world!

Det fles ok sitte der nr kunnskaps- og forskningsminister iTyskland,Cornelia Quennet-Thielen, pner konferansen og poengterer hvor viktig det er f fremforskning som er sensitiv og innovativ med hensyn p kjnn.

Det fles ok nr hun viser til at Dr. Angela Merkel er sponsor for et nettverk hvorkjnnsbalanseinnen alle sektorer, ogs innen vitenskapen, er et ml forankret p topplederniv.

Det er srlig ok fordijeg selv jobber p et forskningsprosjekt som er helt i forkant med tanke p fremme kvinnelige talenterinnen vitenskapene og i akademia (universiteter og hyskoler), og dette forskningsprosjektet er bare et av mange i et stort program som stttes av Norges Forskningsrd mfl.

Mao,selv om vi ogs har kommet kortere enn man skulle forvente i et skalt likestilt samfunn nr det gjelder kvinnersinnflytelse p vitenskapsfeltet og i toppstillingene i akademia, er vi likevel helt i tet hva angr tenking og satsing p omrdet.

OG DET FLES HELT OK.

....noen gangerer det all right!

jobbe med utdanning er bare en av tingene vi holder p med, vi som jobber i akademia(highereducation institutions som det heter p engelsk). Forskning er en av de andre viktige oppgavene vre. Derfor er det veldig ok f bekreftet at den forskningen manholder p med ogs spiller en viktig rolle i den store sammenhengen.

S ble dette innlegget mye om fisker og dammer, mer om selve innholdet p konferansen hvis dere er interessert. Men da vil jeg gjerne at dere sier ifra i form av LIKEdette innlegget- er det en deal?

Uansett, takk for oppmerksomheten og for at du leste helt hit!

beste hilsen Irmelin

*Analogi er en forklaring eller sammenligning som gis ved vise til noe annet som ligner. Det har nrt slektskap med en metafor.

Fri til elske sin skjebne (Amor Fati*)

Midt i min bundne, blodige hjelpelshet var jeg fortsatt fri - skriver Gregory David Roberts i boken Shantaram. Fri til hate de som torturerte meg - eller til tilgi dem.

Jeg var alene p hytten og satt i sengen med PCen p fanget og en kopp te ved siden av meg p nattbordet. Til venstre for meg, l en tykk skjnnlitterr bok og dagboken min.   Bokens tittel var Shantaram.



Jeg hadde nettopp lest ferdig kapittel 1 og besluttet  gi boken opp. Den var 1000 sider og jeg visste at hvis jeg ble hektet, ble jeg hektet. Da ville jeg ha lyst til lese hele tiden og det kom til prege store deler av fritiden min de neste ukene.  Jeg tenkte som s; hvis en bok skal sluke opp store deler av tiden min, br den vre verdt det. Og etter ha lest meg gjennom det frste kapittelet, var jeg enig med meg selv om at han skriver dritbra, bare frste avsnittet var noe helt for seg selv, men selve storyen, det universet jeg ble frt inn, en sann historie om en rmling som flykter fra et hyrisikofengsel i Australia til slummen i Bombay, fltes bare ikke som et sted jeg hadde lyst tilbringe s mye tid. 

Men likevel; les denne innledningen her - den m vre noe av det bedre jeg har lest:

Jeg mtte bruke lang tid og reise nesten verden rundt for forst det jeg n vet om kjrlighet og skjebne og de valg vi gjr, men kjernen i det kom til meg i et glimt, mens jeg sto lenket til en mur og ble torturert. Der gikk det p en eller annen mte opp for meg, gjennom skriket inni meg, at midt i min bundne, blodige hjelpelshet var jeg fortsatt fri. Fri til hate de som torturerte meg - eller tilgi dem. Det hres kanskje ikke ut som all verdens, jeg forstr det. Men nr lenkene og jernene skjrer og river i deg og du ikke har annet, s innebrer friheten et helt univers av muligheter. Og valget du gjr, mellom hat og tilgivelse, kan bli til historien om ditt liv. (Roberts, 2010 s. 8).

Ja, s treffende kan det sies. At livet bestr av valg, og at frihetsflelse frst og fremst er en valgt tankekonstruksjon.

Her beskriver hovedpersonen en situasjon med en ekstrem frihetsbervelse, men likevel opplever han at han har valg.

Vi andre, vi har jo ikke opplevd noe s ekstremt, men kjenner oss likevel igjen. For i lpet av livet opplever hver og en av oss p ulikt vis vi at vi kommer i situasjoner som fles mer eller mindre frihetsbervende og da m vi ta stilling til hvordan vi skal forholde oss til det.  

Jeg tenker p da jeg fikk barn for frste gang, det var en fantastisk opplevelse plutselig ha dette lille, skjre og vakre mennesket i livet mitt, men jeg fikk nesten klaustrofobi over miste friheten min over natten.  Plutselig var alt styrt av behovene til denne lille skapningen, som heller ikke syntes bli fornyd med noe, melken min likte han ikke, eller det vil si, likte er vel ta det litt langt, han tlte ikke melken min, og hele den frste ret ble et r med strev og slit og lite svn og masse byssing.  Jeg ble en ekspert i bysse gende, stende og sovende, og det tok lang tid fr jeg fikk orden p tankene mine, og klarte innrette meg i den nye situasjonen.

Etter hvert forstod jeg at min frihetsflelse for evig ville bli preget av det valget jeg hadde tatt om bli mor til et barn og at jeg mtte bestemme meg for elske det.  Jeg har ikke snudd meg tilbake siden, men jeg har likevel blitt pminnet gang p gang at det er jeg som styrer hvordan jeg vil tenke om mer eller mindre utfordrende situasjoner livet har bragt meg opp i p grunn av mine (tidligere) valg. 

Being cause in the matter

handler om ha en innstilling til livet om at man alltid har ansvar og alltid valg**. Det betyr ikke at jeg tror jeg er den eneste rsaken til noe negativt som skjer meg, ikke en gang at jeg har meste parten av skylden, men at jeg likevel velger se p alt som skjer med en innstilling om at jeg er 'cause in the matter'. 

Poenget er; Det eneste ingen kan ta fra oss, er hva vi bestemmer oss for tenke og fle om det som skjer oss, om den situasjonen vi er i, om vi velger fle oss som offer eller som en som har valg.  Og selv om frihetsgradene vre eller handlingsrommet er svrt s begrenset, kan vi alltid velge hvordan vi skal forholde oss til situasjonen.  Det er ikke hvordan vi har det, men hvordan vi tar det, som til syvende og sist teller.


 

* Andre Bjerke skrev diktet Amor Fati om elske sin skjebne.  Denne lenken viser hans datter Vilde Bjerke som fremfrer det p TV2.

** Se artikkelen 'The Four Ways of Being that Create the Foundation For Great Leadership, a Great Organization, and a Great Personal Life' Av Erhard & Jensen (2013)

Om vge skrive personlig

Vr opplevelse av virkeligheten vil alltid vre subjektiv. Nr vi deler vre subjektive fortolkninger av virkelighetenmed andre, investerer vi ifellesskapet; vi legger til rette for intersubjektivitet*.Men det koster utlevere seg selv - sprsmlet er om det er verdt det.

Vren 2014 begynte jeg p et bokprosjekt.Jeg hadde s enorm skrivemotivasjon og skrev ivei, av hjertets lyst. Jeg har alltid skrevet mye - ikke bare faglig og i jobbsammenheng, men ogs privat; i dagbker, journaler, notatbkereller p pc'en. Jeg skriver frst og fremsti form av'tankeskriving', dvs for utvikle tankene mine. Gjennom skrive ned tanker, innskytelser, erfaringer og opplevelser fr jeg et redskap til utvikle min forstelse og kunnskap om ting, om meg selv og livet mitt, om det som skjer rundt meg.


Tid til refleksjon p jobbtur i Auckland, New Zealand, desember 2013.

N er jeg i ferd med g til det skrittet publisere denne tankeskrivingen i form av en bok, slik at den blir tilgjengelig for 'folk flest'. Men jeg merker at det sitter langt inne.Hvorfor skal jeg 'utsette' meg for dele mine personlige refleksjoner med offentligheten?Forelpig har jeg en liten (men hyt verdsatt!)'following',dere som leser dette. Det fles trygt og greit kommunisere her p bloggen, fordijeg antar at dere som leser stort settbestr av folk som vil meg vel og som tolker det jeg skriveri beste mening. Man kan bare forestille seg hvordandet kan bli om folksom er fiendtlig innstilt, skulle begynne vri og vrenge p ens personlige tankerog tolkninger.

"Den som snakker, som vger seg fremp, tar sjansen p at hun blir hrt med hensyn til s vel innhold som tone...enhver form for henvendelse er p den mten et vgestykke"skriver Solveig Botnen Eide i boken Fordi vi er mennesker (s. 70). Likeledes kan detkjennes risikofylt og skummelt vge seg fremp med en personlig tekst nr man ellers kunne leve forholdsvisgreit bak fasaden av fagterminologi og teorier som er blottet for personlige betraktninger.

Men s tenker jeg at jeg m orke ta en snn sjanse fordi min stemme sannsynligvis trengs.Min subjektive opplevelse av virkeligheten kan ha relevans for andre, den kan danne utgangspunkt for det vi p fagsprk kan kalle 'intersubjektivitet', eller en delt virkelighetsforstelse.

For riktig nok er vi alle subjektive fortolkere av virkeligheten, men vi trenger ogs vre en del av et fellesskap. Vi trenger vite at noen andreder ute har det som oss. At vi ikke er alene om oppleve det vi opplever. Vi trenger f hre om andres erfaringer, ideer og analyser - som vi kan speileoss i, ogsom kan hjelpe oss finne mening og mot til g videre, justere de subjektive brillenevi gr rundt og fortolker virkeligheten med,eller kanskje til og med bli inspirert til gjre noe annerledes, ta et skritt i en annenretning.

Hvem er der ute og beskriver en virkelighet som jeg kjenner meg igjen i? Hvor er de? Hva koster det dem? Jeg tenker for eksempel p intervjuet med Miuccia Prada, som jeg har skrevet om tidligere p bloggen - jeg husker det fortsatt tindrende klart, den dagen jeg leste det - det var sommer og jeg var p hytten og jeg ble s inspirert avat hun gadd by p seg selv, vre personlig, fortelle noe mer enn bare overflatisk pjatt, en virkelighetsbeskrivelse jeg kunnespeile meg i og bruke til noe p ordentlig.

Der jeg tidligere var opptatt av tall og statistikk, generaliseringer og objektive fakta, er jeg n mer og mer interessert i detpersonlige, erfaringsbaserte, subjektive og nre. Forst meg rett, vi trenger ogs tall og fakta.Menfor at jeg skalutvikle min personlige kompetanse og min medmenneskelighet, trenger jegnoe annet.

S der har du begrunnelsen for hvorfor jeg egentlig burde vre villig til publisere mine tekster i offentligheten.

Hva du skal kunne bruke denne refleksjonen til,er jeg mer usikker p. For ogs dette innlegget har blitt til som en form for 'tankeskriving'. Men hpet (!) er joatteksten fr degeller noen andretil reflektereover noe som gir gjenklang i ditt liv. I s fallvil denha hatten funksjon ogs bortenfor meg og mittpersonlige lille 'problem'.Kanskje bidrar det til at du og jeg er p vei til utvikle en form forintersubjektivitet; en felles forstelse av virkeligheten.P et merkelig vis veves vre tanker sammen ien prosess der vi samskapervirkelighetsforstelsene vre.

Enda mersamskapende hadde det vrt hre fra deg. Hvilke tanker fikk du da du leste dette? Hvis du skriver om dem i kommentarfeltet under,kunne vibygge broer mellom vre tankeverdener. (Jeg vet, travel hverdag - no pressure!) .

Hvis du trykker p 'liker', om du liker, sflesdet som om duhilser tilbake til meg p et vis. Ogs det utgjr et form for fellesskap. Og ikke minst, gjr det at det fles mer verdt det. vge og vre personlig.

nsker deg uansett en fin dag!

Beste hilsen Irmelin

* Sitatet er inspirert av Aasland & Svareid i boken Fordi vi er mennesker, En bok om samarbeidets etikk. 2.utgave 2013, s. 28 (Eide mfl). Dette innlegget er ogs i stor grad inspirert av denne boken - som jeg for tiden leser fordi den str p pensum i et fag jeg skal undervise i til hsten - p vr Master i Innovasjon og Ledelse ved Hgskolen i Buskerud og Vestfold.

Eksperimenterer p nye plattformer

Hei igjen,

i dag har jeg eksperimentert med legge ut noen presentasjoner p slideshare. Har du vrt innom der? Det er faktisk en veldiginspirerende og nyttig sosialplattform hvor folk deler presentasjoner innenfor ulike temaer.

Her kan du se hvordan det ble seende ut da jeg publiserte etforedrag som jeg opprinnelig holdt i hst, men som jeg har finpusset p i ettertid:



Logger du deg inn der, er detmulig bla seg fra plansje til plansje og la seg inspirere eller orientere om whatever tema presentasjonen omhandler.

Her er en lenke til presentasjonen min hvis du har lyst kikke p den;

Lenke til presentasjonen her

Jeg la i tillegg ut et foredrag som jeg holdt for Grnt Kvinnenettverk i mars, og et som jeg nylig holdt om professorrollen for kvinnelige professorkandidater ved HBV.

Dermed er jeg tilstede p slideshare - one more social media platform down,still manyto go!!

Siden sist har jeg prvd meg litt p twitter ogs - og det er en utfordring.

Nr skal man favoritte, like og retweete? Merker at jeg ikke kan 'normene', dermed fler jeg meg usikker.Jeg blir rett og slett redd for dumme meg ut (!)

Men jeg oppdaget at det passer bedre med meningsytringer p Twitter enn p Facebook, s jeg tror nok at jeg kommer til trene meg p vre der ogs.

Nok om meg - hva med deg??

Hvordan er ditt forhold til sosiale medier om dagen? Har du noen planer om hva du vil utforske i tiden fremover?

Hadde vrt hyggelig hre fra deg i kommentarfeltet under.

Chiao for denne gang

beste hilsen Irm

En dag i mitt liv - hydepunkter og lavpunkter

06.15 Vekkerklokken ringer. Har en halvtime slumre p (HighPoint). S kommer jegp at jeg mtte ta en migrenetablett i natt fordi jeg hadde s vondt i hodet (Lowpoint) og jeg kjenner etter om hodepinen er borte. Det er den, men jeg er utrolig sliten i kroppen. S instruerer jeg meg selv til tenke p ting jeg har vre takknemlig overog gjr litt reiki. Ganske fortkjenner jeg meg lettere i bde kropp og sjel.

09.00 Jeg har tatt toget fra Lysaker til Drammen der jeg skal bruke dagen til jobbe sammen med kollegaer i forskningsprosjektet KLOK. Detblir et kjempebra arbeidsmte med masse energi, kreativitet og faglige diskusjoner. Vi spikrer planleggingen av en to-dagers samling for kvinnelige professorkandidater p Farris Bad (Larvik) i slutten av mneden. (HighPoint!)

14.15 Det plinger inn en epost med en liste fra opptakskontoret i Horten med forslag til hvem som skal tas opp p vr Master i Innovasjon og Ledelse som jeg har koordineringsansvar for. Jeg ser gjennom forslaget og godkjenner det, mens jeg tenker p alle som blir glad nr de fr tilbudet tilsendt en av de neste dagene. Andre vil f vite at de str p venteliste og m smre seg med tlmodighet. Atter andre fr vite at de ikke har tilstrekkelige kvalifikasjoner. Det er litt rart sitte midt i en snn prosess, men snn er livet,noen blir glade, andre skuffet.

15.47 Etter vi har lagt planer for prosjektgruppen ut over hsten, avslutter vi mtet og jegtraver til togstasjonen der jeg hopper p toget tilbake til Lysaker. Der sjekker jeg mobilen og oppdager en sms om at det er kommet inn et bud p leiligheten vi skal selge p Kvitfjell. Det er godt under takst (NEDTUR), men jeg kjenner en overveldende flelse av lettelse likevel. N blir den i hvert fall solgt snart.

16.15 Jeg gr bortover den lille gangstien fra Lysaker til Fornebu hvor jeg bor og skvetter til hver gang det kommer noen galne syklister susende forbi. Jeg tenker at det er helt ufattelig at disse menneskene (stort sett menn), kan finne p kjre s svinaktig fort p en helt vanlig gangsti.

16.30 Velberget hjemme! Setter meg i en stol p verandaen og nyter solen i 10 minutter mens min datter snakker i bakgrunnen om en psykologi presentasjon hun skal holde dagen etter. Jeg prver komme med noen kloke innspill, samtidig som jeg legger merke til at gresset foran huset har vokset seg ganske s hyt allerede. Der og da bestemmer jeg meg for klippe det, og ikke utsette det mer.(HighPoint)


Noen har lurt p om jeg alltid er s 'stilig' nr jeg slr gresset, men tro meg - dette var et unntak - fortsatt i jobbklrne med unntak av stvlene!

18.30 Jeg stikker ut p en joggerunde langs fjren p Fornebu. Etter den bra arbeidsdagen er jeg i godt humr og joggingen gr lett. (OPPTUR!) Jeg tenker at skal skrive dette blogginnlegget. En dag i et liv.... utrolig hva slags sm og store ting som skjer i en ganske s ordinr moderne kvinnes liv p en ganske svanlig hverdag!

19.15 Jeg begynner lage middag. Nr jeg leter etter ingredienser i kjleskapet, oppdager jeg en trojka, godt gjemt bak taco saus og parmesan ost. Klarer ikke dy meg, spiser halve fr middagen er ferdig. Datteren min kommer ned trappen i det jeg holder p stappe i meg sjokoladen, og jeg vil helst ikke bli tatt p fersken, s jeg snur meg rundt og later som jeg holder p med noe oppvask mens jeg tygger som en gal for svelge unne sjokoladen. Puh, hun merket ingenting. (S dum gr det an bli, enda man er over 50 r, LAVPUNKT. Haha.)

20.00 Spiser pasta og pesto med salat. Samtidig prver jeg hjelpe min datter litt mer med psykologipresentasjonen hun skal ha i morgen. Det er interessant og jeg tenker at det er luksus ha ungdommer i hus som bringer inn oppdaterte faglige perspektiver pinteressante problemstillinger. Hun bruker psykologisk teori for analysere filmen Black Swan.Klager litt over at innspillene mine gjr det vanskelig for henne, men hun fortsetter likevel sprre meg til rds. S vi fr begge noe ut av det!

21.00 Har brukt den siste timen p skrive denne bloggen. I bakgrunnen har jeg sett p Dagsnytt 18 i reprise og p Aktuelt om at det er s f kvinner i styrer og toppledelse i Norge og hvorfor det ikke ble valgt kvinnelig toppleder i Telenor.(Lavpunkt) Utrolig at denne tematikken er hyaktuell fortsatt. Setter pris p at Elisabeth Grieg tar jobben med utfordre det nringslivet hun selv representerer.(Hypunkt)Liker srlig godt at hun foreslr atlederutvelgere og styrer m blimer pne om hvilke kriterier de har lagt til grunn og hvorfor det, nr de ansetter toppledere. fremstille et slikt valg som vitenskapelig og rasjonelt, er bare dumt. Det er verdivalg, og veldig ofte basert p historiske erfaringer.N m tilsettere begynne ta ansvar for skape en mer moderne og likestilt fremtid med kvinner p toppen, ogs i nringslivet!

22.30 S er det siste gjennomgang av psykologipresentasjonen, hun begynner endelig bli fornyd og jeg likes. Snart stikker minsten hodet inn dren og kunngjr at n sender hun ut bursdagsinvitasjonen til 27 venninner.Jeger for trtt til protestere.(I mitt stille sinn er jeg likevel takknemlig for at hun er s organisert og ordner opp i dette selv.)

23.00 Jegplukker med megpc'en og mobilen og et glass vann og gjr meg klar for 'kveldsstellet'.Retter litt opp p dette blogginnlegget. Men n fr det vre nok. Jeg setter punktum. God natt! (Skal jeg sjekke FB fr jeg legger meg?? Bestemmer meg for la vre. Tenker at jeg har vrt flink og brukt mindre tid p FB i det siste.) Huske tenke p tre ting vre takknemlig for fr jeg sovner.Takk for en interessant dag!

Nye muligheter og gamle hang ups

Hei og hopp,

for dere som synes det skjer lite p denne plattformen, er jeg glad for fortelle at jeg holder p bygge opp en ny bloggplattform p denne lenken; det er en litt mer avansert plattform som gjr det mulig kombinere blogg med andre ting.

Her er et bilde av forsiden slik den ser ut nr dette skrives:

Bloggen er p engelsk fordi jeg nsker utveksletanker og ideer med en internasjonal mlgruppe. Det har jeg egentlig alltid hatt lyst til, men det blir srlig relevant n som jeg er begynt p et 'professorlp' (mer om det p min nye blogg) - noe som tilsier at jeg m kunne vise til en internasjonal profil og samarbeid p tvers av landegrenser.

Det skjer mye spennende om dagen!

En del slitsomme ting ogs, akkja, snn er livet; litt opp og litt ned - og det gjelder akseptere at det som er, er - og se fremover, frst og fremst. Jeg bruker daglig de coachingteknikker jeg underviser i, p meg selv - og er s glad for at jeg har noen verkty til hjelpe meg nr det gr trtt. Kognitiv atferdsterapi er hyppig i bruk; hvordan tenke (mer) konstruktive tanker og komme til bunns idet som plager meg.

I et blogginnlegg p min nye hjemmeside, har jeg erklrt meg som en grunnleggende pessimist, og reflekterer over hvordan det har pvirket livet mitt.En coachingvenninne mener at det ikke er lurt plassere seg selv i en slik 'bs' og at alle kan velge hvordan de vil tenke til enhver tid, ogs jeg. Tja, selv om jeg gjerne vil tro p henne, viser mine egne erfaringer at det ikke er s 'enkelt. Jeg tror mer ppsykologen Martin Seligman som har forsket utfrlig p tematikken oghevder at vi erfdtmed en viss disposisjon (alts som mer eller mindre optimist/pessimist), og at vi m utvikle ossut fra vrt egetutgangspunkt.Jeg er helt klart blitt mer optimistisk enn jeg var da jeg var en ung hypokonder (som identifiserte meg sterkt med Baltus Bruni Knttene), men jeg er fortsatt grunnleggende pessimistisk i min natur.



Hentet fra denne bloggsiden; http://tenktom.blogspot.no/2010/06/charlie-brown-er-deprimert-av-og-til.html

Jeg har forresten en god historie som illustrerer dette! Jeg var ute og kjrte med envenninne p noen smale og svingete veier p vei fra stlandet til Vestlandet.Plutselig kom det en diger lastebil rundt en sving og den tutet kraftig p oss. - UFF,der var vi visstfor langt utmot midtstripen p veien, tenkte jeg og gremmet meg. -OJ,utbrt min venninne samtidig- de flytet p oss!S blinket hun glad og fornyd til megmens hun viste 'thumbs up' til gutta i lastebilen.



S du skjnner, jeg trenger trene p tenke mer positivt, og selv om jeg trener og trener, s blir jeg garantert aldrilike optimistisk som for eksempel min venninne i bilen, eller min coachingvenninne, som aldri ser problemer i noe, bare muligheter.

Anyways, hper du vil beske mitt nye bloggsted - jeg kommer sikkert til poste ogs her i ny og ne, og da skal jeg srge for si ifra via FB, LinkedIn aller andre kanaler som jeg kanskje utforsker videre (for eksempel twitter, instagram og pinterest - hvor jeg er, men ikke aktiv enda.)

Har du noen tips eller rd eller oppmuntringer til meg p min vei 'ut i verden', setter jeg pris p hre fra deg!

Hper du tar godt vare p deg selv.

Beste hilsen Irmelin

Professor og professor, fru Blom

- Hva jobber du egentlig med, mamma? Nr folk spr meg hva du jobber med, vet jeg ikke hva jeg skal si.  Og nr jeg prver forklare, for eksempel ved si at  du har en doktorgrad i ledelse, sier de at det ikke gr an.  Jeg har gitt opp prve og forklare. 

Det var min datter p 15 som kom med dette lille hjertesukket der vi satt ved frokostbordet med hver vr smoothie en morgen for en tid tilbake.  Jeg husker at jeg sukket litt selv, for det var vanskelig forklare.  Hva jeg egentlig jobber med. 


Her er jeg p jobb! Det var 2013, siste dagen p kurset Coaching og Ledelse som jeg underviste i og er fagansvarlig for. Jeg fikk champagne av studentene. En av mange lykkelige dager p jobb i akadademia!  Foto: Jan Rune Johannesen

I USA har man et navn for det vre 'lrer' p et universitet eller en hyskole.  Da er man professor.  Og det innbefatter undervisning, men ikke bare det. Yrket mitt er vre en som bde underviser, forsker og driver med formidling.   Det hadde vrt nyttig kunne si til min datter at jeg er en snn professor som de har i USA, og som du ser p filmer fra amerikanske universiteter.  Men i Norge og mange andre land er professor-tittelen beskyttet, og kan bare benyttes av de som har den mest avanserte formen for kompetanse p den akademiske rangstigen.  Det er vel omtrent 10% av alle de vitenskapelig ansatte.   Vi andre blir kalt andre ting, som hyskolelektor, frstelektor, frsteamanuensis, eller lignende.  Men det vi egentlig er, er professorer slik ordet brukes i det amerikanske sprket.  Vi driver med kunnskapsproduksjon og formidling, og vi gjr det p alle mulige fagomrder, inklusiv p ledelsesfeltet, der jeg alts befinner meg.  Men merk, selv om det hadde forenklet formidlingen om hva yrket mitt gr ut p, er det ikke verken lov eller formlstjenlig for meg bruke begrepet professor, fr jeg faktisk er blitt kvalifisert som det.  P amerikansk snakker man i slike tilfeller om vre ikke bare en professor, men en 'full professor'. 

I det siste har jeg blitt srlig interessert i dette siste, bde hva en full (hehe) professor egentlig er, hva som kvalifiserer for bli en, og hva som forventes av dem nr de frst er kommet i den stillingen/rollen. Og det bringer meg tilbake til sprsmlet fra min 15 r gamle datter; hva jobber du egentlig med, mamma?  For den lille forskningen som er gjort omkring professor-rollen viser at det er ganske uklart hva professorer faktisk driver p med, hva som forventes av dem, og hvilke forventninger de har til seg selv og sine omgivelser.  Mao, det er ikke bare meg, som alts har kvalifisert meg til kunne benytte den utrolig usexy og lite beskrivende tittelen, frsteamanuensis (!), som opplever uklare forestillinger og forventninger omkring mitt yrkesinnhold.  Ogs det tilsynelatende entydige professorale begrepet, skaper forvirring.  For understreke dette poenget, tar jeg med et sitat fra en av forskningsartiklene jeg har funnet om dette:

What it means to be a professor - and more importantly what others think it means -  is magnificently opaque. (...) There's no global job description, no template, no handbook, only the example of those who have gone before (Mroz, 2011)

Hva det er vre professor, handler derfor frst og fremst om hva de som er professorer legger i rollen sin, hva folk rundt dem forventer, og hvordan arbeidsgivere tilrettelegger for de muligheter og forutsetninger som knyttes til rollen. 

Selv om veien til bli professor kan synes ganske trang og kronglete, er selve rollen, nr man har kommet dit, langt mer pen og formbar.  Dette kan vel ha sine fordeler og ulemper, nr sant skal sies.  Professorer fr ingen ledertrening, men har likevel mange lederoppgaver, og utver et intellektuelt lederskap med vidtrekkende konsekvenser p mange plan.  Professorene innehar de faglige toppstillingene i det akademiske hierarki, og akkurat det, er ikke til kimse av. 

Hvis man ser p hva hyere utdanning skal bidra med fra et institusjonsperspektiv, er det tre hovedomrder som peker seg ut; i) utdanning av morgendagens arbeidskraft; ii) forskning, utvikling og innovasjon og iii) formidling og samfunnskontakt (jfr. Visjon og ml for HBV, Hgskolen i Buskerud og Vestfold, som er min arbeidsgiver).   I tillegg skal vi srge for utvikle en fleksibel organisasjon som gjr oss i stand til ivareta det samlede samfunnsoppdraget.

Professorene er de viktigste aktrene p alle disse oppgaveomrdene.   Men vi andre, som befinner oss nedover i hierarkiet, har ogs et stort ansvar og store pvirkningsmuligheter.  Alle studenter som har lidd seg gjennom en forelesning med en foreleser som ikke egner formidle kunnskap p en mte som gjr den forstelig, og helst interessant, vet hva jeg snakker om.  Det er opp til oss srge for at vi skal "gi utdanning som skaper myndige samfunnsborgere og yrkesutvere med faglig entusiasme, lringslyst og etisk bevissthet" (som det heter i det omtalte visjonsdokumentet for HBV).  Men vi skal ogs "utvikle forskning, utvikling og innovasjon av hy kvalitet", svel som "stimulere og bidra til samfunnsdebatten". 

Jeg og mine kolleger er viktige for samfunnet - enda samfunnet ikke har oppdaget det enda. 

"Justert for kjpekraft har bare russiske akademikere lavere lnn" (enn norske), kunne vi lese i Aftenpostens leder i uken som var.

FLAUT! I et skalt 'kunnskapssamfunn' i verdens rikeste land. 

Men jeg skjnner jo at vi har en formidlingsjobb gjre - derfor dette blogginnlegget, blant annet.  

For oppsummere; selv om tittelen min er frsteamanuensis forventer jeg ikke at du skal huske den eller vite hva den innebrer.  Jeg er en vitenskapelig ansatt medarbeider p en hyere utdanningsinstitusjon som liker se p meg selv som en akademiker (synonymt med  det amerikanske professor begrepet).  Jeg har en rolle som omhandler bde drive med utdanning, forskning, utvikling, innovasjon, formidling og samfunnskontakt.     

Der!  Ble det klarere n?! 

Cheerio - til neste gang! 

Beste hilsen Irmelin

PS! Jeg skal forske videre p toppstillinger i akademia og veien til bli professor i tiden fremover med srlig fokus p f flere kvinnelige professorer  og dosenter.  Garantert mer om det p bloggen etter hvert. 

A Dream Comes True

Avhandlingen er ENDELIG i boks - og jeg kan n sette bokstavene PhD bak navnet mitt.

Irmelin Drake, PhD (Johooo!)

Fy sren, det har kostet blood, sweat and tears (!)

Har ikke helt summet meg etter disputasen enda, men her er en liten fortelling om seansen som ble omtrent like utfordrende og nervepirrende (ihvertfall for de som var der og hrte p) som andre disputaser jeg har vrt p.

For det frste; Disputasen foregikk p NHH i Bergen, der jeg tidligere har vrt doktorgradsstipendiat og hvor jeg n fr min offisielle doktorgrad fra.

Professor Inger Stensaker, fra Institutt for strategi og ledelse ved NHH, ledet komiteen.


Bildet funnet p internett.

Under er et bilde fra rommet hvor disputasen ble avholdt. Veldig high tech utstyr - jeg stod sammen med tech folk i nesten en time for f presentasjonene mine klare fr det begynte - litt nervepirrende, men kanskje ikke s dumt, for da glemte jeg bekymre meg for andre ting.

Jeg hadde ftt godt hjelp til forberede meg mentalt av min coach-venninne Kari Marthinussen p forhnd. Jeg tenkte at dette var MIN dag, og at jeg skulle prve ha det fint mens det stod p. Jeg tenkte at for de andre som var der, var det bare et komma i deres livsfortelling, men for meg ville det bli en dag jeg ALDRI kommer til glemme. S jeg ville gjre det p MIN mte s mye som mulig, og st oppreist med rak rygg og en tydelig stemme. Jeg tenkte ogs p at dette er en 'slags 'forestilling' med et bestemt ritualet, og at jeg skulle prve gjre min del av ritualet p en best mulig mte.


Frst var det prveforelesning som varte i 45 minutter. Den skal vre timet - man m ikke g (noe srlig) over, eller under tiden. Jeg valgte ikke ha manus, fordi jeg vet at jeg foreleser bedre uten manus, s det var et spenningsmoment om jeg klarte time det riktig. (Det gjorde jeg!)

Jeg snakket om utviklingen av ledelsesfaget og -forskningen og det er jo et tema som er interessant og spennende, ogs for familie og kolleger som ikke jobber p ledelsesfeltet. S skulle jeg presentere stakeholder teori og drfte hva den kan tilfre ledelsesfeltet. Jeg er jo heldigvis begeistret for den teorien (derfor jeg har valgt jobbe med den), s det var en takknemlig oppgave. Alt i alt gikk denne delen av disputasen fint og jeg er fornyd med min egen prestasjon. Det skyldtes ogs at jeg hadde trenet meg p en 'prve-prveforelesning' for noen av mine kolleger p Hgskolen i Buskerud og Vestfold noen dager fr. S det var veldig nyttig!

Etter prveforelesningen trakk komiteen seg tilbake for vurdere den, den m nemlig vre godkjent for at man kan fortsette med disputasen og selve forsvaret.

Imellomtiden var det lunch, og da mtte jeg bare sitte for meg selv og forberede meg litt til. Jeg klarte ikke spise noe annet enn en gulrotmuffin og et eple. Det var kanskje ikke s lurt, med tanke p den kraftanstrengelsen jeg stod foran, men jeg klarte ikke tanken p spise noe annet.

S kom komiteen tilbake og kunngjorde at prveforelesningen var godkjent (HURRA!), og forsvaret kunne begynne.

Jeg hadde 20 minutter p presentere et skriftlig arbeid p flere hundre sider.

Frste opponent var Professor Flemming Poulfelt fra Copenhagen Business School.


Her str jeg og 'forsvarer' mine synspunkter eller vurderinger som jeg har gjort ifm avhandlingen.

Deretter var det Professor Grete Wennes fra Hgskolen i Sr-Trndelag som utfordret meg.

Bildet funnet p internett

Det var tffe tak, og den som ikke har vrt med p en disputas fr, kan vel egentlig oppleve bli litt 'sjokkert'.

Her har man arbeidet i revis med noe, og s er det bare kritikk f!

Men snn er ritualet rundt en disputas. Man skal konfronteres med relevante mangler og mulige feilvurderinger.

Det varte i mange timer, men til slutt satte de strek. S trakk de seg tilbake for vurdere prestasjonen og komme med en vurdering.

Imellomtiden hadde vi gtt opp i etasjen over, og mine sstre hadde kjpt champagne - som vi sklet i - det var oversttt, og uansett utfall var det verdt en skl!

Men snart kom komiteen opp og kunngjorde at de hadde godkjent det hele.

Det var en fantastisk flelse!


Her er jeg etterp, glad, lykkelig og utslitt, sammen med komiteen.

Etter et kort opphold og akkurat tid nok til skifte klr, inviterte jeg til tre-retters p Blgen & Moi. Der var komiteen, veiledere, den nrmeste familien, og et par kolleger.

Veldig god mat og perfekt ambiance i vakre omgivelser p Blgen og Moi i Bergen.

Hovedveileder var Professor Bjarne Espedal som sitter midt p bordet, og Professor Kjell Grnhaug med ryggen til, har vrt helt sentral i veiledningsarbeidet. Professor Brd Kuvaas (BI) har ogs bidratt som veileder. Og i frste fase av avhandlingsarbeidet, var Professor Tom Colbjrnsen min veileder (men han ble etter hvert rektor p BI, s da jeg tok opp igjen arbeidet med rewrite, overtok Bjarne som hovedveileder).

Mao, jeg har hatt vanvittig dyktige folk rundt meg hele tiden!

Ok, n har du sikkert ftt vite mer om en disputas enn du noensinne har hatt behov for vite - men det kan jo faktisk sammenlignes med en idrettsprestasjon p et veldig hyt niv. Utfordringen er at man frst og fremst m vre sin egen coach i forberedelsesprosessen, men jeg var heldig som fikk hjelp av mange forskjellige stttespillere, i tillegg til min egen selvcoaching. Man blir rett og slett ikke best av g veien alene, verken i akademia eller andre steder.

S jeg er utrolig takknemlig overfor alle som har bidratt til at jeg endelig kunne sette punktum for dette prosjektet og kjenne p at drmmen om en doktorgrad n faktisk er blitt en realitet.

Beste hilsen Doktor! Irmelin






Snart disputas!

I sommer fikk jeg en veldig god nyhet. Avhandlingen* min ble vurdert som "verdig til forsvar for doktorgraden ved Norges Handelshyskole".



N er tiden snart kommet til at den skal forsvares i form av en prveforelesning over et oppgitt emne og en disputas.

I gr fikk jeg oppgitt temaet for prveforelesningen;Gi en innfring i utviklingen av ledelsesfaget og -forskningen. Drft hvordan stakeholder teori kan bidra inn i ledelsesfaget. Kommenter srlig hvilke fordeler og utfordringer stakeholder teori skaper for ledelsesfaget.

Det syntes jeg var en spennende oppgave og utfordring, som jeg n skal dykke ned i de neste to ukene.


Her er bilder fra rommet hvor jeg sitter og arbeider n.

Det er fint ha en hyggelig atmosfre n nr jeg skal arbeide s intenst fremover - ogs med forberede forsvaret av avhandlingen.



De av dere som har fulgt bloggen min fra fr, har kanskje ftt med dere at doktorgradsprosessen begynte for veldig mange r siden, og har vrt en ganske s omstendelig prosess. Det var mange r hvor avhandlingen l der i permer og bokser og jeg til stadighet bestemte meg for at n! N var tiden kommet til ta den frem igjen og skrive den ferdig.

Den var min drlige samvittighet i veldig mange r da barna var sm og jeg hadde s lyst jobbe mer, men gang p gang, mtte jeg likevel innse at det ikke gikk og at jeg ikke hadde tilstrekkelig tid og/eller energi. Snakk om gi sin indre kritiker 'vann p mlla'! Den indre stemmen minnet meg stadig p at jeg var en virkelighetsfjern drmmer som ikke hadde den disiplinen som trengtes for lykkes med mine ml og ambisjoner. Og gang p gang beviste jeg gjennom handling at min indre kritiker hadde rett.

Men alts. Etter hvert bestemte jeg meg for at jeg VILLE gjre det. Fullfre det prosjektet jeg allerede hadde investert s mye i. Som jeg hadde hatt s store hp og drmmer for.

Nothing happens unless first we dream. Carl Sandburg

Men ingenting ble som jeg hadde tenkt.

En gang skal jeg skrive mer om det med sette seg veldig ambisise ml.

Sikt ikkje s hgt at du fr pilen i nasen nr han kjem ned att, skrev Olav Duun. Haha, et godt bilde, ikke sant?!

Men fordelen med hye ambisjoner er at man fr gjort ting man ellers kanskje ikke ville gjort. Den gangen jeg satte meg som et ml ta en doktorgrad, hadde jeg virkelig ikke peiling p hva det gikk ut p.

Virkelig ikke!

Om jeg hadde visst mer, ville jeg sannsynligvis aldri satt i gang den gangen, og i s fall ville jeg ha gjort veldig mye veldig annerledes og manvrert mye smartere. Men snn er jo ikke livet. Det nytter ikke vre etterpklok. Vi m gjre valg og ta sjanser her og n selv om vi ikke vet hva det vil innebre i fremtiden. S gjr vi valg etter beste evne, forflytter oss fremover og lrer like mye av det vi gjr feil, som av det vi gjr rett.

Akkurat n fles det derfor sinnsykt deilig erkjenne at jeg klarte holdedrmmen om komme i ml s levende at den fikk meg til ta et og et skritt videre selv om jeg innerst inne tenkte at det eneste fornuftige var legge prosjektet ned og gi det opp.

Du kan jo kanskje forestille deg hvor glad jeg er n for at jeg IKKE! hrte p min egen fornuft. Og for at jeg har vrt s heldig ha s mange flotte stttespillere som ikke gav opp troen p at jeg skulle klare det, selv om jeg selv tvilte eller ikke leverte etter forventning.

Jeg er ogs stolt av dataene mine som forteller viktige historier om hvordan ledelse oppleves i den praktiske virkeligheten, fortellinger som illustrerer hvordan ledelse oppleves av de som pvirker og pvirkes i det daglige. N publiseres dette i avhandlingen min, og blir en del av den offentlig tilgjengelige historien. Det er jo noe, eller hva!

Men frst blir det n to intense uker med forberedelser frem til siste etappe, og til jeg forhpentligvis kan lande en drm som skulle vise seg bli det mest utfordrende prosjektet jeg har begitt meg ut p i hele mitt liv. Godt man ikke er klarsynt!

Til slutt har jeg lyst ta med et sitat fra Danielle LaPorte som sier dette om arbeide hardt for noe (Desire map, s.86);

Feeling good along the way doesn't mean you don't work your ass off to get what you want. It means you joyously work your ass off. (....)

When you're connected to the greater purpose of an intention - honoring tha call of your heart, not just proving yourself - and there's pleasure in the process, you can pull off some amazing feasts.

Chiao s lenge :)

* Tittel p avhandlingen er; Mylder av stemmer eller flerstemt kor? En studie av subjektive oppfatninger om ledelse og ledelsesomgivelsene blant stakeholdere innad i et konsern

Hverdagsrapp for superkvinner

Jeg holder som nevnt p med innspurt p en bok om moderne kvinner, og i den har jeg med noen dikt som jeg n har ftt godkjent (hurra!) fra rettighetshaverne (bl.a. et Jens Bjrneboe dikt og et Andre Bjerke dikt). Jeg har ogs ftt lov ta med diktet 'Hverdagsrapp for superkvinner' som jeg oppdaget i en bok p slutten av tti-tallet. (Og nei, det er absolutt ikke utdatert, men tvertimot svrt tidsriktig akkurat n for tiden.) Det er skrevet av Marit Hjorthol Eidem og hun har fortalt meg via epost at den opprinnelige teksten ble laget til en cabaret "Bedre frr enn aldri", som ble fremfrt av Cabaret-gruppen i Oslo i 1989. Ok, det er lenge siden n, men diktet er fortsatt utrolig relevant - gitt diverse dagsaktuelle debatter om flinke piker osv. Det er skrevet med rikelig humor, og det er jo noe vi godt kunne lfte mer frem i dagens samtale, eller hva?


Her er bilde av Marit som jeg har lastet ned fra FB. Hun skal forvrig ha diktlesning i Eldorado Bokhandel (i Torggata, Oslo), 18. oktober.

Hper du liker! Beste hilsen Irmelin og takk til Marit som lar meg f bruke diktet hennes.

HVERDAGSRAPP FOR SUPERKVINNER

Jeg spretter opp av dyna og rer opp alle sengene,

mens jeg rusher gjennom dusjen med frokost mellom tennene,

Jeg hurtigtrrer hret mens jeg knytter mine lisser,

og vasker opp og stvsuger og mater fugl i bur; -

Og mens jeg smrer rten store matpakker med trne,

og sender barn p barnehave- skole- speider- tur,

s sykler jeg til jobben og tar klesvasken p styret

med den siste kaffekoppen, mens jeg leser til eksamen

i psykologisk-filosofisk-korrespondansekurs i fransk.

Voila!

Jeg skriver hundre brev i timen og avisinlegg i VG

mens jeg tar et kurs i yoga og i selvtillitsteknikk.

Og i lunsjpausen besker jeg min mor p pleiehjemmet,..

og tar trikken til klinikken hvor jeg fder meg et barn -

Og med sykkelen p ryggen jogger jeg omsider hjem.

Og mens jeg koker nringsriktig mat til alle fem,

vasker vinduer og turner i trapes og rydder stue,

pusser slvty, hrer lekser, lser kryssord, str p hue,

gr jeg rett ned i spagaten

mens jeg snitter opp salaten,

lakkerer negler og parterer opp en nitti-kilos gris

mens jeg elsker med min fremgangsrike mann - naturligvis!

Jeg holder fest for mine viktige og vellykkede venner,

og gjr allting som en superkvinne"m" og "skal" og "br",

og plutselig en vakker dag s er jeg over frr!

Marit Hjorthol Eidem

Et gedigent innovasjonsprosjekt?

Debatten om tidsklemme og krysspress, n ogs omtalt som trippelbyrde, er ikke ny, og preges etter min mening av det samme problemet som den gjorde ogs for ti r siden; en altfor fordmmende og negativ retorikk. For egentlig burde vi vre sykt imponert over dagens familieorganisering.  Der bedrives ogs innovasjon p hyt plan.

Det er mye debatt om det moderne hverdagslivet i mediene om dagen, om hvordan det egentlig er vre sm- og storbarnsforeldre, om hvorfor kvinner er mer sykemeldt enn menn, om alle de urealistiske idealene som svirrer rundt bde ungdommene og oss voksne, og om hva som er sunne og usunne idealer.  Dette er bra! Det har vrt unaturlig taust om denne tematikken i det offentlige rom i de senere r.  

Helt p brtur?  

Man fr anta at det kan virke motiverende p noen bli pminnet om at vi er helt p brtur hva angr foreldrerollen (jfr. artikkelen jeg leste i gr kveld om en 'rtten ungdomskultur' og foreldre som er godtroende idioter), at ungdommen lever og oppfrer seg som om de er p en eneste lang catwalk (slik en trendforsker snakket om i et foredrag p den hgskolen jeg jobber p for to uker siden), eller at vi som moderne mdre etterstreber altfor mange idealer som at vi bde skal kunne trene og ha et hyggelig hjem samtidig som vi skal jobbe og gjre karriere (slik jeg kan lese i flere oppslag i Aftenposten og Dagbladet nylig).   


Franciscus og jeg har et fint yeblikk p en strand i Danmark, en del r tilbake.
 

Konstruktiv skremselspropaganda?

Som trebarnsmor med en rimelig krevende fulltidsjobb og som samtidig har ambisjoner om kunne holde meg i form, ha et hyggelig hjem og leve et godt liv her og n, passer jeg perfekt inn i det 'skremselsbilde' som mange tegner av moderne kvinner av i dag.  Jeg har til og med vrt delvis sykemeldt i en perioden for noen r tilbake da livet ble for mye, ogs for meg.  Men er mine ambisjoner og valg s p brtur som jeg kan f inntrykk av nr jeg flger debatten i media?   Og ikke minst, er den skremselspropagandaen som ppeker hvor problematisk det er med alle 'problemene' i det moderne hverdagslivet, egentlig konstruktiv? 

We've come a long way, baby

Hvis vi snur litt p retorikken og i stedet spr; hva har vi ftt til, vi som er moderne kvinner og menn i dag?  Lever vi ikke egentlig i en fantastisk spennende tid der bde kvinner og menn har frihet til velge det gode livet?  Kunne vi ikke heller omtale dette som bde-og-livet, snarere enn det forklemte og misforsttte livet fylt av byrder?  Dagens moderne menn snakker jo for det meste varmt om at de kan leve mer helhetlige liv enn sine fedre fordi det er mulig engasjere seg i gledene ved bde jobb- og familielivet. Og moderne kvinner ser p det som en selvflge at de skal kunne ha en spennende jobb og samtidig engasjere seg i foreldrerollen og i moderskapet.  Er ikke dette egentlig fantastisk flotte ambisjoner ha?  Og er det ikke sant at vi som nasjon har ftt til noe som andre nasjoner bare kan se langt etter?  Vi, som omtales som "kvinnelandet" med fete overskrifter i The Times (19.jan 2012), og som har politikere som skryter av at kvinners bidrag til samfunnskonomien er mer verdt enn oljen? 

rlig talt, nr alt kommer til alt, kan jeg ikke skjnne annet enn at  'we`ve come a long way, baby'!? 

Er det egentlig s negativt ha problemer?

bli utbrent eller sykemeldt p grunn av overbelastning eller et liv som i sin totalitet ikke er mulig mestre, er selvsagt uheldig og problematisk, bde p individniv og p samfunnsniv.  Men m vi gjre det til noe s negativt ha problemer? Kan vi ikke heller godta at livet ogs er problematisk, og byr p perioder der man ikke kan vre like produktiv og mestrende?   Som Kristianne Ervik skrev i innlegget Sjlmelding fra sykemeldt smbarnsmor;  "Kan jeg vre den eneste som ikke fr det til? Hva om vi heller kunne si at det er normalt oppleve sykdom og dd, selv i verdens rikeste land? Noen perioder i livet er tunge. Det tar tid bli frisk."

"Noen perioder i livet er tunge", ja, snn er det for de fleste av oss. S flott at vi har et system som gjr det mulig komme seg gjennom disse uten 'g i hundene', miste jobben, eller gjre livet til et helvete for de rundt seg!   Ok, s var jeg, som nevnt, delvis sykemeldt en periode.  Det forhindret meg fra g helt i bakken, og gjorde det mulig bidra i en vanskelig periode for familien.  I det totale livsbildet mitt, er jo den perioden likevel bare et komma. So what, jeg hadde det vanskelig en stund.  Ogs dette gikk over.  Samtidig vet jeg at det sannsynligvis kommer nye vanskeligheter.  Problemer er!  Og heldigvis lever jeg i et sosialdemokrati som har utviklet systemer og en kultur for en mer helhetlig forstelse for mennesket og vre bidrag som samfunnsborgere i den store sammenhengen.      

Ingen har gjort det fr oss

Skandinavia er blant de mest moderne samfunn i verden hva angr likestilling mellom kvinner og menn og kvinners bidrag i arbeids- og samfunnsliv.  Vi er moderne foreldre som deler vrt ansvar og vre roller overfor barna, noe som samtidig krever at vi m koordinere ideer, praksiser og erfaringer oss imellom.  Samtidig lever vi en tid hvor endringer er mer naturlig enn stabilitet, og hvor livene vre pvirkes daglig av nye innovasjoner og muligheter. Bare ta alt som skjer i sosiale medier som et eksempel, hvordan skal vi forholde oss og ta stilling til hva vi trenger flge med p, hva kan vi overse, vite hvor mye som er for mye og hvor lite som er for lite?  Alt skal vi lre og alt skal vi erfare fr vi kan vite om det er bra eller drlig eller hvordan vi skal gjre det snn at det passer for akkurat oss i vre individuelle liv.  Det er utrolig komplisert!

P tross av alle endringene og alt dette nye, oppfrer vi oss samtidig som om vi burde mestre alt og ikke oppleve utfordringer eller problemer.  Men saken er jo den at vi i bunn og grunn str midt oppi et gedigent innovasjonsprosjekt.  Vi er p vei mot noe nytt og revolusjonerende, ikke rart vi m prve og feile litt!  Alle som har vrt en del av et innovasjonsprosjekt vet at det sjelden blir perfekt ved frste forsk.   

Veien blir til mens vi gr 

Jeg tenker at det kunne vre nyttig se p oss selv som endringsagenter som skaper vre egne liv p en vei som blir til mens vi gr.  Vi kan minne oss selv og hverandre p at vi p mange mter lever midt i et sosialt eksperiment der veldig mye er i forandring, og vi likes.  Derfor kan vi ikke forvente at alle lsninger er tenkt ut allerede, at alt skal fungere knirkefritt og uten omveier og bakveier.  I stedet kunne vi innstille oss p stoppe opp innimellom og ta en tenkepause, vre villige til si at hei, her gikk jeg meg visst vill, eller n m jeg kanskje gjre noen nye valg, men uten rette pekefingeren strengt og fordmmende mot oss selv eller hverandre fordi vi ikke fikk det til perfekt fra begynnelsen av.  Tenk om vi kunne si, wow, vi foreldre, alt vi fr til, det er jo s mye!  La oss se nrmere p det som er bra, hva er det egentlig som funker, hvordan kan vi gjre mer av det som er bra og dele lsninger med hverandre.  Og nr problemene dukker opp, og det gjr de like sikkert som rstidene, kan vi kanskje heller klare se p de som muligheter, muligheter til komme enda et skritt videre, til f det til fungere enda bedre (merk, nr vi etter hvert klarer se lyset i det mrke). 

Jeg nsker meg en mer konstruktiv samtale om hvordan hverdagslivet fortoner seg i praksis for moderne kvinner og menn, mindre pekerfingermentalitet og skremselspropaganda, og strre vektlegging p at veien blir til mens vi gr og at det faktisk er vi selv som bygger veien. 

Der!  N fikk jeg sagt det!

nsker deg forvrig en fortsatt fin dag!   

Nye prosjekter - grsdagens foredrag og alt mulig annet spennende

Det er snart slutten av september og jeg har ikke vrt innom bloggen min p snart et r. Jeg vet ikke om du eller noen andre har savnet mine blogginnlegg, jeg merker selv at jeg ikke gr rundt og savner lese andres blogger, eller flger med hvor ofte de poster ting, men setter pris p det nr det kommer noe interessant eller til inspirasjon. Hper det er snn for deg ogs!

Grunnen til at jeg ikke har blogget er flere, men kanskje frst og fremst at jeg har brukt tiden og energien p et nytt og spennende prosjekt som involverer en ny sosial plattform, bok og andre spennende ting.

Etter at jeg leverte inn avhandlingen min 1. mars (den ble godkjent!! og skal snart forsvares p NHH i Bergen), fikk jeg s sykt mye energi og skrivelyst. Selv om jeg hadde jobbet dgnet rundt de siste ukene fr innleveringen og egentlig var helt utslitt, tror jeg at jeg var s lettet over sette sluttstrek, at det gav meg en enorm skriveboost. S jeg skrev og skrev, og det er denne skrivingen som har dannet utgangspunktet for prosjektet; Bok til moderne kvinner og irmelindrake.tv som skal lanseres om ikke s altfor lenge.

I gr holdt jeg mitt frste foredrag om tematikken, p Flying Friday i regi av Active Edge, og det var en skikkelig bra opplevelse - takk til alle som var der s tidlig p morgenen! Og takk for gode sprsml. En utrolig gy opptur var det da en av tilhrerne kom opp til meg etterp og gav meg et gavekort p kroppsbehandling for 2500 fordi hun hadde blitt s inspirert. Livets sm og store gleder!

En annen opptur var det at John hadde ftt laget en musikkvideo med opptak vi hadde gjort til tv-serien, som ble utrolig kul. Kanskje litt kleint vre hovedrollen i en musikkvideo, men det fltes faktisk ikke snn! Jeg tror jeg har kommet et langt skritt videre nr det gjelder heve meg over mitt eget ego og ikke ta ting for personlig (les Eckhart Tolles bok En ny jord, s skjnner du hva jeg mener).

Uansett, mye som skjer om dagen, s jeg m videre! Likevel ikke glemme vre tilstede i yeblikket, for det er her og n livet leves.

Her kommer noen bilder fra det som har skjedd i det siste og som har med det nye prosjektet gjre.

nsker deg alt det beste og takk for at du stakk innom igjen!


Unni Nagell-Erchsen og jeg i studio p innspilling av irmelindrake.tv.


Jeg blir intervjuet av Alf Inge Cleve-Stiansen i Leading Edge.


Disse to bildene har inspirert utviklingen av forsiden p boken min som snart er klar - det er tatt av Nina Buzzi som har en helt super blogg om trender og mote, og hun har fotografert Dagny Thurmann-Hoelseth som er mer kjent som fargeeksperten Dagny.

Cheerio!

Makten til n ut med sin stemme

Godt nytt r, kjre leser! 

Hper du har ftt en fin start p et nytt r - og hvis ikke, hper jeg du leter etter muligheter til gjre noe med det! 



Her tar Fanny et hopp ved operaen i Oslo for noen r tilbake - bare for spre litt positiv energi :) Foto: John-John

Siden sist har jeg vrt aktiv skribent p flere andre plattformer.  Blant annet ble et innlegg som jeg publiserte her p bloggen for nesten et r siden. 'oppdaget' av en markedssjef i Ledernytt.no - som tok kontakt med meg og spurte om de kunne f publisere det p deres plattform.  Det sa jeg selvsagt ja til!  (Varm takk til Mette Oskarsen for at hun var s vken og skapte litt action for meg like fr ret var omme!)

Lenken til innlegget som heter LEDERSKAPETS MULIGHETER finner du her.   

Innlegget har ftt mye sttte bde p Facebook, LinkedIn og Twitter, bde i form av 'likes', kommentarer og retweets som dette:  

 

   

#Lederskap trenger slett ikke vre synonymt med inneha en lederstilling, skriver @irmelindrake fra @WomenSp3akers bit.ly/1ihLmw6

 

Dette har ftt meg til reflektere litt omkring det at det alts KAN skje overraskende ting - plutselig er det noen som 'oppdager' deg eller noe du har laget, skrevet, produsert eller prestert. Det er selvsagt veldig morsomt!  Det gir hp om at det nytter ytre seg og skrive, selv om ikke det man har skrevet blir lest av s mange i frste omgang. 

Flere toppledere som jeg har intervjuet tidligere i min forskerkarriere,  har fortalt at de har endt opp med den eller den stillingen fordi noen 'oppdaget' dem.  S grep de muligheten som ble  tilbudt dem, og gjorde det beste ut av det,  inntil en ny mulighet dukket opp.  Og snn fortsatte det helt til topps.  

Det er en veldig bra opplevelse, plutselig bli sett og anerkjent av noen som har makt eller myndighet til gi deg en mulighet for komme videre eller n ut med din kompetanse, stemme eller ditt virke.  Ja, bare det f bekreftelse p at noen synes du har noe komme med, bidrar til styrke selvtilliten og pgangsmotet. 



 

Jeg mener likevel at man ikke br satse for mye p nettopp det.    

hpe og tro p at skjebnen vil ordne opp, og at noen til slutt vil oppdage hvor talentfull du er, eller hva du egentlig har by p, er rett og slett ikke noen god strategi.  

Da legger man p mange mter sin egen skjebne i andres hender.  Og det kan vre veldig tilfeldig, hvorvidt noen (som besitter maktens muligheter) har ynene pne for oppdage deg akkurat der du der. 

Nei, i stedet mener jeg vi selv m gripe og skape muligheter,  og i det minste 'hjelpe' skjebnen p vei. 

For eksempel hjalp jeg skjebnen litt p vei ved  legge ved en lenke til nettopp det innlegget som ble oppdaget, i en trd og dialog p Facebook hvor temaet ledelse kom opp og ble diskutert.  Jeg tenkte nye over om jeg skulle legge ved den lenken. Jeg er ikke en som liker 'presse meg p' undig.   Men jeg kom frem til at innlegget var s relevant at det ville kunne komme til nytte for andre lesere.  S gjorde jeg det - og dermed fikk det alts nytt liv da det ble oppdaget av en som hadde pvirkningskraft til f det ut til en strre leserskare.

Mao, kanskje gr det snn; frst m man ha noe melde; s m man ha litt selvtillit - og trre vre litt pgende og by p det man har by p i praksis (ikke bare snakke om det)  - og da kan det faktisk skje strre saker og ting, noen oppdager deg og bidrar til spre din stemme eller ditt talent ut til en strre mlgruppe.   

Det fine med vr nye sosiale virkelighet er at vi har ftt s mange flere kanaler og plattformer distribuere tingene vre p, enten det er vre kunstverk, skriftlige bidrag, musikk, eller hva det enn mtte vre du behersker og har talent i.    Vi er ikke lenger avhengige av 'the gatekeepers', maktmenneskene som har sittet som redaktrer eller konsulenter eller ledere og bestemt hvem og hva som skal gjres tilgjengelig for alle oss andre som forbrukere eller samfunnsborgere.  

Makten til n ut med sin stemme og sine talenter er dermed i strre grad spredd og fordelt p mange hender.  

Likevel kan vi ikke komme bort fra at det kan gjre en utrolig stor forskjell om noen som sitter med makten til bestemme hva som skal vises eller distribueres p de allerede populre sosiale plattformer og kanaler, velger ut akkurat ditt bidrag eller din stemme til bli eksponert i deres setting.  

Kanskje kan vi oppsummere slik, Makten til bli synlig og til bli hrt ligger i kende grad i egne hender, men noen har likevel en viktig makt til spre ens bidrag eller legge til rette for at ens talenter kan bli eksponert for en mye strre mlgruppe enn andre.  

Hvis du er en som sitter med slik makt, hper jeg du er vken og leter etter nye stemmer.  

Og hvis du er en ny stemme, hper jeg du tr eksponere det du har by p s noen kan oppdage deg.  

Og uansett, nsker jeg deg en god dag og takker for at du stakk innom bloggen min :) 

beste hilsen Irmelin

 

Jeg hadde ogs et innlegg p trykk i Ukeavisen ledelse skrevet sammen med Benja Stig Fagerland med tittelen "Kvinner og ledelse - hva n".  Det ble ogs publisert p ukeavisen.no og kan leses her.  Dessverre druknet det noe i debatten som har rast om glasstaket siden sist.  Det viser at det ikke alltid er nok bli distribuert p en plattform med stort nedslagsfelt for bli 'oppdaget' av de mange som befinner seg p denne plattformen.  Men det er et tema som jeg vil drfte i et eget innlegg.  

   

 

Topp innlegg 2013

Hei kjre trofaste, sporadiske eller nye lesere! 

Dere skulle bare vite hvor stor pris jeg setter p dere! 

For en som elsker skrive, er det et 'must' skrive uansett om noen leser eller ikke. For meg handler skriving om f utviklet tankene mine. Nr jeg skriver, skjnner jeg hva jeg tenker og mener om ting.   Jeg fr rammet inn problemer og muligheter, tatt vare p minner, bearbeidet opplevelser, tolket egne og andres tanker og atferd, osv. 

Men for vre rlig, har jeg i alle r nsket at mine skriverier skulle komme til strre nytte.  Det vite at noen leser innleggene her p bloggen og har glede eller nytte av det, det er en utrolig flelse. Og nr dere trykker liker, og jeg vet at det betyr at dere faktisk liker, da blir jeg bent ut lykkelig.

I dag tenkte jeg at jeg skulle lage en p topp liste over de innleggene som er blitt mest likt i ret som er i ferd med g mot slutten. De to innleggene som er nr 1 og 2 har vrt publisert p andre 'plattformer' i tillegg til min egen, og har derfor ndd ut til mange flere lesere.  De neste p listen har kun vrt publisert her p bloggen, men ikke desto mindre, har de hatt sin misjon og blitt kommentert bde her og p Facebook som er det primre stedet hvor jeg 'markedsfrer'  blogginnleggene. Mao, den listen som jeg n har laget, er de innleggene flest av dere har likt og delt videre i nettverkene deres. Jeg har med seks (og ikke fem) fordi det var s tett lp mellom innleggene p femte og sjette plass. 

Her er listen!

1. Ledelse i Familien AS (ogs publisert p Hegnar kvinner online)

2. Sjefen for det gode selskap (ogs publisert p LW magazine)

3. Et dagbokblad om viljen til ville

4. Hva har Miuccia Prada med meg gjre?

5. Hva jeg gjorde da jeg bestemte meg for ikke vre redd

6.  Om brle seg til gjennomslag 

 

Mens jeg er inne p det, vil jeg samtidig takke alle de som har inspirert meg til skrive disse innleggene.  Ikke bare har det gitt meg selvtillit nr dere som lesere har likt innleggene.  Det har gitt meg mot og motivasjon til (ogs) skrive om vanskelige tema, og til  vre mye mer pen enn det jeg egentlig er komfortabel med. 



I tillegg er alle innleggene er inspirert av noe eller noen - jeg er jo selv en 'sucker' etter inspirasjon - elsker lese andres bker, la meg inspirere av andres tanker og ideer, artikler eller kunst - eller som med innlegget som heter, Sjefen for det gode selskap, der jeg hentet inspirasjon fra min egen svigermor. 

Jeg blir veldig rbdig nr jeg tenker over hvor mye folk legger ned av energi i inspirere oss andre.  Hver gang jeg er p en kunstutstilling, et arrangement eller leser en bok, tenker jeg p at dette kun er blitt mulig fordi noen 'gadd'.  Og nr noe har hy kvalitet, blir jeg s imponert over hvor mange talentfulle mennesker som legger ned s mye energi for glede eller inspirere (oss) andre.  S derfor, takk til alle dere som har inspirert meg selv om dere ikke vet hvem jeg er!   

Et sted leste jeg en klok stemme som sa at historiene m fortelles for at de skal telle med - og det tenker jeg mye p.  Hvis vi ikke forteller historiene vre, risikerer vi at de forsvinner, at de ikke teller med som en del av det store bildet - som en del av virkelighetsforstelsen vr.  Ved skrive og publisere det jeg skriver, fler jeg at jeg er med p  bidra til 'historiefortelling'.  Nr jeg har engasjerte lesere, fr jeg mer motivasjon til  skrive og til utfordre egne begrensninger.     

P en mte betyr det at sammen skaper vi 'historier'. 

Takk s mye,  og keep on reading! 

Beste hilsen fra meg

 

Tidligere i r skrev Toril Moi et innlegg i Dagens Nringsliv med tittelen " skrive er tenke".  Der skriver hun overbevisende om at skriving egentlig handler om tenking, at det skrive fr oss til tenke bedre, dypere og mer inngende om en sak enn om vi ikke hadde skrevet. Hun viser til flere prosjekter hvor skriving har bidratt til bedre forstelse og kt mestring bde blant ledere som deltar i lederutviklingsprogram og minoritetselever ved videregende skoler i USA.  Hun mener videre at skriveopplring  vil vre"et viktig skritt pveien mot et samfunn der vi alle blir mer oppmerksomme og flinkere til gi uttrykk for det vi ser rundt oss.  Et slikt samfunn ville bli mer kreativt, og mer demokratisk ogs."  Her kan du lese innlegget i sin helhet hvis du har lyst. 

Og med den lille tvisten her i fotnoten, vil jeg derfor oppmuntre deg, ikke bare til keep on reading som jeg skrev over, men til  begynne med eller fortsette skrive ogs. 

 

  

Et dagbokblad om viljen til ville

Dette er et dagbokblad fra en dag, for et rs tid siden. Jeg tror ikke jeg er alene om slite med det jeg beskriver her. Selvledelse er IKKE lett. Og jeg er fortsatt ikke ml med den PhD'en jeg skriver om. Men jeg har heller ikke gitt meg p tap, og har fortsatt viljen til ville.

Det er lrdag formiddag og jeg sitter p gjestekontoret mitt p Fornebu. Solen glitrer som en eneste stor gulltallerken utenfor vinduet der den henger p himmelen og fr meg til trekke for gardinene s jeg skal kunne se hva jeg skriver p pc'en. Ute er det minus 13 og iskaldt.Inne blafrer de orange duftlysene jeg kjpte til Halloween, og som n p en litt vemodig mte fremstr som utdaterte.

Papirer og artikler ligger hulter til bulter i bunker og hauger omkring meg, sammen med bker og notatbker med post-it lapper, penner og tusjer og Starbucks kaffekoppen min med rester av hjemmelaget Amerikano som jeg brygger hver morgen enten jeg skal bort hit p en fridag eller kjre ned p jobben min i Horten.



Jeg har tatt en pause i arbeidet, og tenker p hva som driver meg.

Ja, hva er det egentlig som fr meg til sette meg ned, i alle ledige stunder som jeg har, arbeide p et prosjekt som er s utfordrende, omstendelig og langtekkelig?

Jeg arbeider p en PhD, og det er tredje fullstendige omskriving. Den frste versjonen ble godkjent av veilederne, men underkjent av avhandlingskomiteen. Det var et tilbakeslag som var s 'devastating' at jeg ikke har opplevd maken. Jeg var s emosjonelt uforberedt p det, og det fltes som et s sviende nederlag at det fikk meg til stille sprsml ved alt. Jeg klandret meg for at jeg hadde vrt s hpefull, for at jeg ikke hadde sett det komme, for at jeg ikke hadde brukt enda mer tid og energi p arbeidet, osv, osv. Saken var at jeg hadde vrt borte fra akademia i nesten ti r og ting hadde forandret seg. Fr i tiden var det (nesten) aldri noen som ikke fikk godkjent av komiteen hvis veilederne hadde sagt at det var godt nok. Men snn var det ikke lenger. Snart fant jeg ut at det ikke bare var meg som opplevde f en avhandling tilbake fra komiteen. Det ble en trst. Det er alltid godt vite at man ikke er alene om oppleve vanskelige ting.

Det tok meg lang tid mobilisere opp motivasjon til begynne p nytt, men jeg kom i gang igjen og investerte tid og energi. Det var nesten ikke en helg jeg ikke var her p gjestekontoret mitt og arbeidet, og jeg flte uansett alltid at jeg burde har jobbet enda mer. Det tok et rs tid skrive ferdig et bearbeidet utkast, og det ble en ny og flelsesmessig vanskelig ventetid mens veiledningskomiteen vurderte arbeidet. S ble den forkastet igjen, og denne gangen var konsekvensen at jeg mtte kutte ut halvparten av dataene jeg hadde benyttet. Dette frte til at jeg mtte skrive om hele avhandlingen igjen, noe jeg tenkte skulle ta noen mneder, men som tok nok et r (dette gjres hovedsakelig ved siden av full jobb). N er jeg i gang med nok en bearbeiding, heldigvis ikke like omfattende som sist, men likevel. Det er snakk om mer enn bare redaksjonelt finpuss.

Jeg forklarer s detaljert fordi det er veldig lite informasjon tilgjengelig om hvor utrolig krevende det faktisk kan vre skrive en doktorgrad. Vi hrer mye om hvor hardt idrettsutvere trener og hva som skal til for komme til topps i idretten, men nr det gjelder det prestere p toppniv p det akademiske omrdet, er det nesten ikke noe oppmerksomhet. Dette er bent ut sagt, dumt!Visom begiross ut p et slikt lp, kandermed komme til haaltfor lite informasjon om hva det faktisk innebrer av blood, sweat and tears. N er det heldigvis ikke hverdagskost at det drar ut s til de grader som jeg har opplevd. Og det hjelper arbeide med artikler sammenlignet med et manuskript som skal henge sammen fra begynnelse til slutt og hvor hver eneste setning skal kunne forsvares og gi mening.


Fra kontoret - avhandlingen er om ledelse - krever blant annet lesing av haugevis av vitenskapelige artikler.



Telefonblomst (jeg skribler nr jeg snakker i telefonen)med affirmasjoner; jeg avslutter!

I tillegg til at avhandlingsprosessen i seg selv er svrt krevende, sliter jeg med at det er et prosjekt jeg i realiteten begynte for over tyve r siden, i hvert fall p ambisjonsstadiet. Det var da jeg bestemte meg for at jeg skulle ta en doktorgrad.

Mye vann har rent gjennom elven siden den gangen, men saken er likevel at jeg fortsatt holder p realisere en drm jeg valgte for over tyve r siden.

What is your story spr Maria Rygge i et blogginnlegg; hvilke historier forteller jeg om meg selv, spr hun. Er det at jeg er trtt, sliten og ikke tilstrekkelig oppdatert? Ikke srlig energigivende! S oppfordrer hun seg selv til oppdatere de gamle tankene med noen nye og mer fremtidsrettede historier. Skape noen nye innramminger som gir, ikke tar energi!

Dette har jeg tenkt mye p; hvordan skal jeg ramme inn denne PhD-prosessen p en mte som kan gi meg det drivet, glden og kraften jeg trenger for komme i ml?

Det gir meg IKKE kraft tenke p at jeg har holdt p i 20 r med noe som jeg egentlig burde blitt ferdig med den gangen jeg var stipendiat p NHH i Bergen.

Det gjr meg vel egentlig frst og fremst skamfull.

Er jeg helt idiot, liksom.

Men det er jo ikke en konstruktiv tenkemte, det skjnner jeg jo. Jeg har derfor lett etter alternative innramminger, for eksempel denne; S kult, doktorgrad! Jeg, liksom! Hvem skulle trodd, at jeg skulle ta en doktorgrad p NHH, det er jo tft!

Noen ganger funker den vinklingen bra. Da jeg var p vei opp p fjellet i fjor vinter, jeg husker det veldig godt, jeg satt og kjrte den lille mini cooperen p de skumle, glatte veiene og skulle joine resten av familien som allerede hadde hatt vinterferie i mange dager. Jeg flte meg miserabel og mismodig fordi jeg ikke hadde ftt gjort s mye som jeg hadde beregnet (p avhandlingen), og skal jeg vre rlig, syntes jeg skikkelig synd p meg selv. Stakkers deg, tenkte jeg, stakkers vesen! 20 years down the road and still struggling. Tenk vre s hjelpels!

Joda, jeg kan gi meg selv skikkelig bank hvis jeg frst fr bluss p lampen, som Atle Jordahl sa det i Dden p Oslo S.

Men s, kom jeg p det - skifte innramming, Irmelin! Finn en annen vinkling, en historie som gir deg kraft, og ikke det motsatte! Jeg kom p det min kloke venninne Unni, spurte meg om en kveld vi hadde vrt p tur og hun hadde sett hvor nedstemt jeg var.

- Tenk over om du trenger de tankene, Irmelin, sa hun. - Trenger du de virkelig?

Akkurat det sprsmlet til Unni, kom jeg p, der jeg satt i bilen. Hvorfor trengte jeg dette mismotet? Hvorfor gav det meg en slags masochistisk glede gi meg selv juling, latterliggjre meg selv, gjre meg selv s liten? Trengte jeg egentlig den historien om at det er tyve r down the road og du er fortsatt ikke i ml, din udugelige taper? Det er jo en skikkelig slem vinkling p det hele, nr sant skal sies. En versjon av sannheten, riktig nok. Men bare en versjon.

Og s tenkte jeg p en ting til. Jeg kom p en video jeg hadde sett med Tony Robbins, sjefen over alle sjefer hva angr coaching, om en teknikk han kalte snappe inn - snappe ut (fritt oversatt fra det engelske snap in- snap out). Poenget er at man kan snappe ut av en drlig flelse utrolig raskt. Man kan vre utrolig deprimert, men likevel, innen f minutter, f tak i helt motsatte flelser, de gode flelsene, og s kan man snappe inn i de flelsene i stedet. Jeg trengte ikke bli vrende nede i hullet av mismot lenger, hvis jeg ikke ville.

Noe som hjelper p skifte sinnsstemning raskt, er musikk. S jeg skrudde opp musikken p full guffe, og begynte tenke ut en alternativ historie, en annen versjon av den samme saken. Da kom den til meg, den om at det egentlig var utrolig kult det jeg holdt p med. En doktorgrad, liksom! Who cares om nr den reisen startet, poenget var jo at jeg var p vei. P en utrolig kul vei, faktisk!Jeg, som jeg pleide g forbihandelshyskolen da jeg var liten, fordi jeg bodde i nabolaget, og tenkte at der utdanner de sivilkonomer.(Jeg anteselvsagt ikke den gangenhva sivilkonomervar for noe, menalle snakket om demmed respekt i stemmen, s det mtte jo vre noe.)Og n gikk jeg inn og ut der og flte meg nesten som hjemme.Noe, mtte jeg vre god for!

Det var en alternativ story, en annen vinkling, og jeg trodde p den, det kjente jeg fysisk i kroppen, for den gode flelsen begynte bre seg, og jeg kjente at yezz! Jeg er verdt noe. Jeg er p vei, det er det viktigste. Jeg er en stayer. En som ikke gir seg. Jeg har fortsatt viljen til ville!

S der har du storyen min. Den som er konstruktiv, som gir (og ikke tar) energi. Jeg er og vil fortsette vre en stayer. Jeg gir ikke slipp p drmmen min fr den er realisert. Snn er det bare med den saken. Jeg har en skikkelig stor, hrete drm jeg skal realisere, s fr jeg tle slite og streve og f noen tilbakeslag!

Men jeg glemmer det innimellom. Den konstruktive versjonen; den oppbyggende fortellingen.

ta lederskap er ikke lett, men det m til, ogs p det personlige planet om man skal f til utfordrende ting eller realisere sine drmmer.

PS. Grunnen til at jeg poster dette innlegget, er ikke for f medflelse over mitt litt vanskelige personlige prosjekt. Det er snarere et ledd i gjre det flere enn meg er opptatt av for tiden, vre mer autentisk, og trre vise ens srbare sider. Hun blide og glade Irmelin p bildet der oppe, verst i bloggen, er bare en versjon av meg. Jeg er som et isfjell, jeg som alle andre. Det er mye under overflaten.

Og s hper jeg ogs at jeg kan inspirere noen flere til selvledelse. Husk at det kan vre mulig snappe ut av drlige flelser. Det gjelder 'bare' finne en vinkling p 'problemet' som gir kraft, som gir hp, og som fr deg opp av hullet og i gang igjen med arbeidet, med gjre det som skal til for komme i ml.

En bedre oppskrift p suksess

Det er lrdagsmorgen og min favoritt stund i lpet av hele uken.




Ralph WaldoEmersonhar skrevet mange fine dikt, og ett av de fant jeg frem i en gammel dagbok jeg satt og bladde gjennom i dag. Diktet kan du lese under (jeg har sett flere forskjellige versjoner ute p nettet, s jeg kan ikke garantere at dette er det 'riktige'), la oss si det er en versjon av et Emerson dikti skrevet p 1800-tallet:



Flere moderne 'thought leaders'* er opptatt av bidra til forandre den generelle oppfatninger av hva som er suksess i vre moderne samfunn. Det kan synes som om mange av oss har glemt de kloke ordene til Emerson, og i stedet lar oss blinde av strebe etter stadig kt materiell velstand og en mlrettethet som verken er sunn for oss selv eller vre omgivelser. Vi er blitt s mlfokusert at vi glemmer stille sprsml ved hvordan vi nr mlene, hva er prisen vi betaler, hva er det vi mister nr vi ikke tar oss tid p pleie oss selv eller vre omgivelser. (Har skrevet mer om dette i et tidligere blogginnlegghvor jeg ppeker betydningen av stille sprsml ved HVORDAN vi oppnr suksess).

Ariana Huffington som har grundet Huffington Post, har et prosjekt gende som handler om redefinere hva suksess er. Hun har kalt prosjektet "The third metric" og fra websiden hennes har jeg kopiert hva hun skriver om formlet:

"The current model of success -- which equates success with burnout, sleep deprivation, and driving ourselves into the ground -- isn't working for women, and it's not working for men, either. On June 6,Arianna HuffingtonandMika Brzezinskihosted a conference called "The Third Metric: Redefining Success Beyond Money & Power, bringing together women -- and a few good men -- to focus on redefining success to include well-being, wisdom, wonder, compassion and giving.On this page,HuffPost will host an ongoing conversation about The Third Metric and how we can chart a course to a new, more humane, more sustainable definition of success -- for women and for men. The Third Metric conversation will also continue in an ongoing series of speaker panels, seminars and conferences."

Jeg vil gi honnr til Ariana for dette initiativet og fokuset, fordi det betyr noe, nr en person som henne, med s mange bde flgere og mektige kontakter, gjr seg til talskvinne for et mer brekraftig og konstruktivt perspektiv p hva som er suksess. Det gir ringvirkninger og det skaper positiv forandring.

I en litt mer beskjeden skala, kan hver og en av oss ha utbytte av bli pminnet om at det meste av det som gjr oss lykkelig er faktisk gratis - se for eksempel denne collagen jeg fant p FB denne uken:

Det ser s opplagt ut nr man ser det slik.

Det er likevel ikke penbart i praksis, fordi vi har etablert vaner, praksiser og preferanser som innebrer fokus p det materielle og p det som koster penger. En fb chat med min ene datter i uken som var, illustrerer dette godt. Hun hadde sendt meg en melding om at hun skulle til byen og klaget over at det var s lite penger igjen p kortet hennes. Her er et utsnitt av chatten:

  • Jeg: pytt pytt - det beste i livet er likevel gratis!

  • Hun: Nei!!! alt det beste i livet koster penger
  • Jeg: gode venner, skjnne barn, sol, humor, osv
  • Hun: haha ja men ikke for en ungdum

    Jeg: joda, for de ogs, hvis de tenker seg om...!

  • Men, nei, dette var hun ikke enig i. Hun hadde tidligere ppekt at det meste av det ungdommer gjr p fritiden koster penger. Spise lunch p Subway. Ta en smoothie p Wayne's coffee. Trene p Elixia. Kanskje vanskelig f gjennomslag i vennekretsen for at man like godt kan rusle en tur i Frognerparken.

Det krever noe av oss gi slipp p behaget ved vre og gjre som alle andre og droppe ut av 'rotteracet'. Det er ikke enkelt, verken for store eller sm. Men jo flere rollemodeller vi har se til, og jo flere som tar et lite skritt mot forandring, jo lettere blir det for den gemene hop.

Dermed fr vi ogs delt p det ansvaret det er ta positivt lederskap til beste for flere.

* Har du et godt norsk ord for dette nye og spennende begrepet 'thought leader', pliz del med oss andre i kommentarfeltet!

Folk er folk, men noen er mer amazing enn andre

I uken som var, skjedde det mye spennende i Oslo.  Det var Oslo Innovation Week, og i lpet av denne lille uken, krydde det av forskjellige workshops og events man kunne delta p for la seg inspirere av omkring temaet innovasjon.  Selv deltok jeg p et arrangement i Oslo Rdhus som het  

Oslo Innovation Evening

Det var et gratis arrangement som var pent for alle og som inneholdt alt fra korte foredrag til kulturelle innslag og en award seremoni.  

Jeg ble virkelig inspirert og tenkte jeg ville dele noen av de viktigste inspirasjonskildene med dere.  

For eksempel fikk vi se en nydelig videofremfrelse av Adeles sang; Hometown glory

I tillegg til at det er en sang og video som jeg  anbefaler deg bruke noen minutter p, i s fall klikk her, var det veldig kult at vi fikk den presentert av han som har laget den, Rocky Schenck.  

Han var der, i Oslo Rdhus, og rpet at han hadde hatt et nrt forhold til Oslo i mange r, og at han ofte hadde tenkt at han burde sett Oslo Rdhus innenfra, men at han ikke hadde ftt gjort det fr n, og her var han plutselig som intet mindre enn foredragsholder, hvem skulle trodd.  Det fine med snne sm anekdoter, er at man skjnner at folk er bare folk, uansett hvor bermt de er, og selv om de har ftt til utrolige ting.

Schenck fortalte ogs om at han endte opp med bli fotograf mer eller mindre som en tilfeldighet, og han viste mange av de bildene han er blitt s kjent for, blant annet av byen Los Angeles.  

Jeg kunne skrevet mer om de mange innslagene som inspirerte meg den kvelden, men det viktigste er formidle hvor viktig det er holde ynene oppe for all den inspirasjonen som finns rundt oss.  For min del, fltes det nesten litt utrolig hva jeg plutselig fikk ut av en enkel kveld p en ellers vanlig hverdag!  Og s tenker jeg p alle de menneskene som har viet s mye energi og innsats til organisere dette for oss andre, jeg blir s imponert og takknemlig.   

Hvis jeg skal prve meg p en slags oppsummering  som sier noe om det jeg sitter igjen med etter den kvelden, s er det at joda, folk er folk, og noen er mer amazing enn andre, men det kan vi alle bli, p vre egne premisser og med bakgrunn i akkurat vre forutsetninger.  

Kluet er faktisk g gjennom de drer som pner seg, ta det skrittet ut i det ukjente, lfte seg frem og trre tro p at man kan gjre en forskjell, at man har en stemme, at det by p og utvikle seg selv, faktisk er noe.  

Vi kan alle BLI MER.  

 

Og for de av dere som er sulten p mer inspirasjon fra Oslo Innovation Week, legger jeg til denne lenken, http://www.youtube.com/watch?v=UNyI49viUJU som  er en inspirasjonsfilm p rundt fem minutter, laget av Truls Berg/Adjiedj Bakas med tittel 

Halvveis til Fremtiden  

Den gav meg et skikkelig lft inn i oktobernatten.  

Og med det, nsker jeg deg en fin dag, kanskje du er en av de som vil inspirere noen (andre) denne dagen! 

 

 

 

Du er du!

Nr jeg skriver dette, er det lrdag formiddag - det er midt i oktober og ute ser det ut til bli nok en fin hstdag. Jeg tar meg selv i stadig forundres over at vret kan vre s fint p hsten. En barndom og oppvekst preget av det som syntes som endelse dager med regn og atter regn og vind og utrivelig hstvr, sitter som en slags taus kunnskap i meg og som vanskelig lar seg erstatte med nye erfaringer. Note til selv; minne meg selv gjentatte ganger (og med flelse!) p at jeg virkelig setter pris p hsten.

Hsten er virkelig en fin tid!



For et par dager siden inviterte John meg p fotoshoot igjen. Jeg tenkte det var p tide bytte ut bildet i headeren til denne bloggen med noe annet, og takket ja. - Jeg har lyst skape noe mer levende, du m vel ikke alltid vre kledd i sort, sa han. -La oss ta noen bilder med hstfarger osv.

Jeg tenkte p hva jeg skulle ha p meg. For vre rlig flte jeg meg helt elendig den dagen. Jeg hadde i ukevis gremmet meg over at jeg burde vrt og ordnet hret mitt - forrige gang var i april da jeg var p ferie p Kanariyene, det begynner bli nesten et halvt r siden. N var jeg begynt bli desperat. Men jeg hater bruke s mye penger p f ordnet hret mitt hos frisr og ikke har jeg noen fast frisr jeg pleier g til heller (unnskyld alle frisrer, men jeg kommer gjerne tilbake til dere i en annen fase av livet der jeg kan bruke mer penger p meg selv). Heldigvis har jeg en snill venninne som bde kan klippe og stripe hr selv om hun ikke er frisr, og hun pleier hjelpe meg. Note til selv; kjpe hrblekingsmiddel, og trygle om snarlig assistanse p hrfronten!

John beroliget meg med at det ikke skulle bli close up bilder, s det var ikke s nye med hret. Ok, s (fuck) hret!

Han ville ha farger, s jeg fant frem en rd blazer. Tok den p, stirret inn i speilet og gremmet meg enda mer. Rdt kan jeg simpelthen bare bruke et par ganger i ret nr jeg fler meg virkelig p hyde. Den dagen var definitivt ikke n.

Men s kom jeg p det!

I juni hadde jeg gjort et kupp uten sidestykke p klesfronten. Jeg hadde vrt nede i Oslogryten og gtt forbi Studio Olesen, en av Oslos mest eksklusive butikker som jeg aldri ellers frekventerte, men som n hadde opphrsalg. N har det seg snn at et av mine mest nyttige talenter, er finne eksklusive klr p salg. Og der hang det en strikkedrakt, skjrt og genser i det mykeste ull, under et skilt hvor det stod 400,- per del. Da jeg kikket nrmere p plaggene, s jeg at det var merket Sonia Rykiel, og nedsatt fra den nette sum av


og det var bare for genseren! Skjrtet kostet omtrent like mye.

Ok, man skjnte jo at antrekket endte p salg, for s mange penger var det jo ikke i nrheten av vre verdt. Men lekkert var det, og 800 kroner var det definitivt verdt!!

Dermed, vandret jeg ut av butikken den dagen, midt i juni, nr alle andre handlet sommerklr, med et hstantrekk som jeg pent mtte legge lengst bak i skapet og smre meg med tlmodighet til jeg kunne begynne bruke.

Men n var anledningen der, og jeg fikk akkurat det lille lftet jeg trengte for f opp igjen humret og skjnne at det ikke var for sent f noe bra ut av ogs denne dagen.

Og her er noen flere av bildene John tok.








Og det var en lang forhistorie som egentlig bare skulle vre en innledning fr jeg skulle dele dette 'diktet' jeg fant p FB i dag - og som jeg tenkte kunne vre en fin ting dele videre:

Today you are you!

That is truer than true!

There is no one alive who is you-er than you!

Shout loud; "I am lucky to be what I am!"

Thank goodness I'm not just a clam or a ham

Or a dusty old jar of sour gooseberry jam!

I am what I am! That's a great thing to be!

If I say so myself, Happy Birthday to me!

Dr. Seuss

Mat til besvr?

Som trebarnsmor m jeg innrmme at temaet mat ikke bare har vrt til lyst og glede i livet mitt de siste ti- femten rene.  Det var i grunnen et sjokk oppleve at alle ideene jeg hadde hatt om at  barna skulle spise den maten pappaen og jeg bestemte, ikke var lette gjennomfre i praksis.   

Nr jeg n ser tilbake, ser jeg tydelig at jeg hadde verken tilstrekkelig interesse, tlmodighet, planleggingsevne eller de gode rutinene som trengtes for f til den matkulturen jeg s gjerne skulle nske at vi kunne utvikle i Familien AS.  Det er derfor en trst at barna likevel har vokset opp og blitt normal strrelse (man har jo tatt seg i lure p hva kroppen skulle kunne vokse p nr kostholdet en periode stort sett bestod i ristete skiver med smr), og med et immunsystem som synes vre snn noenlunde i funksjon.




I etterpklokskapens lys m jeg konstatere at det har skortet p etablering av en god matkultur i  familien. For min egen del kom jeg til kort p fundamentale funksjoner som god planlegging og organisering av matinnkjp, tilberedelse og servering.  Barna kom hjem til forskjellig tid fra skolen, de skulle p trening til forskjellig tid og trengte mat bde fr og etter bde det ene og det andre. 

Dette skulle samtidig skje p tryllerisk vis; man var jo selv p jobb og hadde ikke muligheten for fysisk tilstedevrelse. Ikke rart det gikk i st (kanskje)!  Med slike behov unne man trengt logistikksystemer p hyt plan for f det til funke.    Selv om det gikk litt over stokk og stein i perioder, fant vi lsninger underveis.   

Veien blir som kjent til mens man gr.




En av lsningene var at vi begge valgte jobbe som selvstendig nringsdrivende i en periode slik at vi selv kunne ha styring p nr vi var p jobb og nr vi kunne vre hjemme.  Dermed fikk vi for eksempel laget ordentlig mat fr barna gikk p svmmetrening om ettermiddagene.

John var en foregangsmann her.  Han var allergisk mot forestillingen om at barna skulle skufle innp en tallerken cheerio eller choko pops p hverdager for fylle p med energi.  I stedet ble det omelett eller pytt i panne eller ostesmrbrd.  Selv kom jeg sterkere tilbake til middag som ofte ble servert p kontinentalt vis om kvelden etter trening (noe som fikk meg til bekymre meg over at barna ikke fikk fordyet maten tilstrekkelig fr de gikk og la seg...!)

Samtidig hadde jeg drlig samvittighet for at det altfor ofte var de samme rettene som gikk igjen.  Det ble som et minste felles multiplum, man tok det alle likte; pasta, laks eller kylling.



Reddet av sosiale entreprenrer

Da barna skulle begynne p ungdomsskolen, penbarte det seg imidlertid en fantastisk lsning p matfronten.  Skolen (Hundsund p Fornebu) var en av de frste i Norge som fikk kantine med varm mat hver dag. O, lettelse!    Riktignok var prisen den nette sum av 7-800 kroner mneden per barn, men det var s verdt pengene.  En diger sten lettet fra min byrde.  N visste jeg at de fikk ordentlig mat minst en gang om dagen, i tillegg til det kveldsmltidet vi fortsatt srget for tilberede p hjemmebanen.  

Nye ideer via barna 

Etter hvert har barna blitt s store at de i strre grad ivaretar bde egne og familiens behov for variert og spennende mat gjennom ettersprre nye matretter.  Vr mellomste datter lar seg inspirere av sin venninnes mamma som kontinuerlig oppdaterer seg p hva som er sunn og smakfull mat.  Det er visst ikke s komplisert, sier de.  Og jeg kjenner at jeg gjerne lar meg lede til prve nye ting, til utvide repertoaret. 

P matfronten er og blir jeg en flger, og ikke den som leder vei!  Hvordan er det med deg?  Har du problemer med srge for at familien fr sunn og variert mat i hverdagen? Heldigvis har  dagligvarebutikker og ny teknologi bidratt med nye apper og ideer p menyer og retter som kan lages uten at man m planlegge s mye p forhnd.  Andre ideer du har lyst dele?

Beste hilsen Irmelin

PS.  Dette innlegget skrev jeg frst som gjesteblogger for min sster som driver Martha Mettlig; mat og teambygging.  

PPS.  Og du, hvis du str midt oppi en lignende situasjon, m jeg bare rde deg til ikke bekymre deg for mye.  De (barna) vokser til uansett!  Og bekyminger er jo som kjent til liten nytte dersom de ikke spirer til handling, endring og nye vaner.  I s fall, kan ogs bekymringer ha sin misjon!  

    





Om brle seg til gjennomslag

Her om dagen, ropte jeg til min bedre halvdel.   Jeg brukte stemmen p en mte som jeg sjeldent gjr, ja, jeg brlte.   - N setter jeg foten ned, brlte jeg, du fr ikke ta den turen p rulleski n! Du m gjre deg i stand, s vi rekker det selskapet! 

rope dette ut, skulle vise seg utgjre en kraftanstrengelse jeg overhode ikke hadde forventet.  Det raspet og sved i halsen, jeg mtte hoste og harke og stemmebndet mitt ynket seg skikkelig etter ha blitt overanstrengt p denne mten.  Dessuten hamret hjertet mitt hardt og det kjentes som jeg kokte i hodet. 

Jeg hadde imidlertid heller ikke forventet det resultatet som ropingen skapte.  Han la seg straks flat og kom seg i dusjen.   Og for frste gang p mange r klarte vi komme sammen til et selskap innenfor det akademiske kvarteret som tilsier at man holder seg innenfor god skikk og bruk.  

Men  brle seg til gjennomslag, er ikke det et nederlag?  Og hvorfor fikk jeg s vondt i halsen av det?



Stemmeproblemer

I revis har jeg vrt opptatt av halsen og stemmen min, ikke fordi jeg har betraktet den som et viktig instrument for f gjennomslag i parforholdet, men fordi jeg har hatt en del fysiske plager p det omrdet.  Jeg har kremtet mye, bde morgen og kveld, og da barna var sm klarte jeg ikke lese for dem fordi jeg fikk s vondt i stemmebndet av det.  

Merkelig nok klarte jeg likevel holde foredrag eller bruke stemmen min i timevis p heldags forelesninger uten f problemer.  Riktig nok har stemmen blitt sliten, men den har aldri gitt meg problemer mens jeg har holdt p.  Dette har jeg ogs undret meg over. 

 

Halschakra

Uavhengig av problemene med halsen, begynte jeg for noen r siden g til behandling hos en energibehandler [1].  Da fikk jeg masse reaksjoner i halsen.  Jeg hostet og harket mens jeg l p behandlingsbenken og skjnte at det var noe med halsen som var alvorlig forstyrret. 

Det fikk meg til g hjem og lese om halschakra, dvs energisenteret som er sentrert i halsregionen, og gjennom denne litteraturen fikk jeg noen ideer om hva som kunne vre problemet.  

Innen spirituell tenking er halschakraet forbundet med kommunikasjon.  Sier vi det vi tenker, eller sier vi det andre nsker hre?   Kommer ting ut p en feil mte?  Eller kommer ikke ting ut i det hele tatt?   Hvorvidt halschakra er balansert eller ikke, kan vre et signal om at man har et problem- og mulighetsomrde innen kommunikasjon. 

Mister munn og mle

Etter ha lest meg litt opp p halschakra, begynte jeg analysere mitt eget forhold til kommunikasjon for finne mulige forklaringer p ubalanse.  For eksempel liker jeg ikke direkte konfrontasjoner og hater komme i situasjoner hvor noen begynner heve stemmen, skjeller meg ut eller krangler hylytt med meg.  Da mister jeg munn og mle og klarer stort sett ikke reagere p noen annen mte enn bli taus eller begynne grte.  Siden dette er tilstander som er lite egnet i konfliktsituasjoner, er det kanskje ikke s rart at jeg skyr direkte konfrontasjoner eller folk som er konfliktivrige.  Problemet med det er at jeg dermed heller ikke fr tatt konfrontasjoner som kan vre ndvendige for f satt meg i respekt og hevdet mine rettigheter.    

Jeg har ogs for vane miste stemmen, nr jeg har blitt sterkt flelsesmessig berrt av noe.  En gang jeg flte meg sviktet av en venninne, klarte jeg ikke snakke om det p flere r.  Jeg mistet fullstendig ordene og evnen til kommunisere om saken, verken til henne eller til andre. 



Skarp i tonen?

En annen utfordring er nr jeg selv blir for direkte i min kommunikasjon med andre.  Jeg snakker Bergensk, og dette er en dialekt som kan fremst som skarpere og mer offensiv enn det jeg som Bergenser selv oppfatter.  Samtidig har jeg arvet (genetisk eller sosialt eller begge deler) en tilbyelighet til hres mye sikrere og mer arrogant ut i stemmen, enn det jeg selv kan hre (at jeg er).  Dermed kommer jeg noen ganger i skade for fremst som mer direkte i kommunikasjon med andre enn det jeg har til hensikt vre.  Nr jeg i neste omgang forstr at jeg har sret eller provosert folk med det jeg har sagt, blir jeg alltid veldig ulykkelig.  Dette kan f meg til g helt over p andre siden igjen, i form av bli taus og anonym i redsel for sre andre med meningene mine. 

 

I mitt rette element

Nr jeg foreleser, derimot, er jeg i mitt rette element.  Da er det naturlig at jeg har en viss autoritet hva angr stemmebruk, og det oppstr sjeldent situasjoner der direkte konfrontasjoner eller aggressive mellommenneskelige konflikter er aktuelle.  I slike situasjoner fler jeg at stemmen fungerer passelig sterkt og balansert og gir meg et naturlig lederskap, samtidig som jeg ikke fr fysisk vondt av bruke den mye.  


Fant ingen bilder av meg i en forelesningssituasjon, men her er jeg ihvertfall i en faglig setting - det er der jeg er tryggest og derfor kommuniserer best.
 

Kvinner, lederskap og stemmebruk

Nr jeg gr til forskning om kvinner og stemmebruk, finner jeg at dette er et omtalt tema srlig innenfor kvinner og ledelsesfeltet.   I artikkelen "Singing for Leadership: Fostering the Development of Female Leaders Through Voice"[2], drfter Dr. Kay Kleinerman  hvordan "stemme"  kan vre en egnet metafor for belyse utvikling av lederskap hos kvinner i srdeleshet.   Lederskapet kan knyttes til forbindelsen mellom ens egen identitet og ens stemme.  Dersom det er en god forbindelse mellom den man fler at man er, og den man klarer uttrykke seg som, er det gode forutsetninger for utvelse av lederskap.   Dersom man derimot ikke klarer uttrykke seg og den man er, kan dette gi magre forutsetninger for identifisere seg med lederrollen og i neste omgang ogs redusere andres opplevelse av ens lederpotensial. 

I artikkelen til Kleinerman kan jeg ogs lese  om forskning som bekrefter at det ikke bare er meg som trekker meg tilbake nr jeg blir konfrontert med konfliktivrige motstandere, men at det plassere seg selv i bakgrunnen er en vanlig strategi som mange kvinner tyr til i slike situasjoner.  P den annen side, kan de samme kvinnene komme til bli vel krass i tonen,  nr de frst finner det for godt ytre seg.

 

Trene seg!

Fra et samfunnsperspektiv er det definitivt et problem at kvinners stemmer er fravrende p en rekke omrder, og fortsetter vre det.  Hvis kvinner skal ta lederskap p linje med menn, m de vre villige til la sine stemmer hres.  Dette gjelder ogs p hjemmebanen. 

Som en lsning kan det hjelpe trene seg opp i stemmebruk.  Det kan gjres med og uten et publikum, for eksempel  mens man sitter i bilen, str i dusjen, eller gr p tur i skogen.  synge, rope, nynne, chante, el.l. vil trene opp stemmebndet generelt,  eller man kan ve seg p snakke ut en konkret konflikt eller en problemstilling som en forberedelse til en senere samtale. 

Andre muligheter er foreta behandlinger som reiki eller healing for lse opp energiblokkeringer og f slappet av i halschakra.  Dette vil kunne gi slipp p spenninger og i neste omgang ke sannsynligheten for oppn et strre samsvar mellom hvordan man ytrer seg og den man er. 

Og da er jeg tilbake til utgangspunktet,  episoden der jeg brlte for f gjennomslag.   Selv om det var en kraftanstrengelse, og selv om brling ikke er en kommunikasjonsform jeg vil anbefale til dagligdags bruk, gav det bra resultater denne dagen.  Selv barna mine s p meg med respekt etter at jeg hadde gitt fra meg mitt brl.  Men ikke minst, fikk det meg til tenke over sammenhengen mellom min fysiske stemme og halsen som et energisenter, og  mulighetsomrder  hva angr kommunikasjon i mellommenneskelige relasjoner. 

 

Jeg mener at stemmebruk er et tema som flere av oss burde ta p alvor!  Noen brler altfor mye.   Andre burde ta seg et brl litt oftere.  Og de fleste ville ha utbytte av analysere nrmere hvilke problem- og mulighetsomrder de har hva angr kommunikasjon, identitet og samhandling.  For deretter trene seg opp p utvalgte mulighetsomrder. 

Hva tenker du?  Hrer gjerne dine synspunkter p sammenhengen mellom stemme, identitet og lederskap. 



 Og om du liker at jeg skriver innlegg som dette, er det fint om du trykker liker - s sender du meg et signal om at det  spiller en rolle at jeg bruker stemmen min p denne mten.  Takk, p forhnd!

 

 

[2] Advancing Women In Leadership Journal, Volume 30, 2010

 

Sjefen for det gode selskap

Dette innlegget skrev jeg til LW Magazine 3. september i r og jeg har aldri ftt s mangelikeseller shares p noe jeg har skrevet fr!Det gjr meg stolt og glad ogderfor vil jeg gjerne deledet med dere som er mine(mer eller mindre faste) lesere her p bloggen. Det er et innlegg i et prosjekt jeg jobber med i det stille, som gr ut p synlig- og fagliggjre betydningen av kvinners lederskap p andre omrder enn p toppen av store organisasjoner. At kvinner blir toppledereer ogs viktig og derfor fr temaet mye oppmerksomhet, men jegsynes vi ogs skal bli flinkere til f frem alt det andre lederskapet som kvinner allerede bidrar med p andre omrder- for eksempel i familienAS.

Her kommer innlegget, denne gangen illustrert med noen private bilder fra det arrangementet som inpirerte meg til skrive. God lesning!

Den kunsten som legges ned i skape sosiale sammenkomster og settinger som fungerer som lim i familien, vennekretsen eller lokalsamfunnet, lftes sjelden frem som et stykke arbeid, eller et reelt bidrag til verdiskapingen i vr moderne tid. Men forskjellen p en velregissert fest der folk fr energi av hverandres selskap, og en drlig planlagt samling av folk som ikke ser poenget i by p sitt beste, kan vre to be eller not to be for opprettholde sosiale relasjoner i familien eller den nre omgangskrets.

Forrige helg var jeg i en 75-rsdag. Bortsett fra at 75-ringer definitivt ikke er hva de engang var (de er mye sprekere!), ble selskapet nok et bevis p av min svigermor er utrolig dyktig p arrangere sosiale sammenkomster. N i ettertid sitter jeg igjen med mange fine bilder i hodet; lyktene som blafret i augustnatten, de to musikerne som spilte trekkspill og klarinett og trillet frem toner som fra en svunnen tid, eller den nydelige maten, og alle barna, fra minste oldebarn p nesten 3 til strste barnebarn p 35, som dannet barnekor og sang bursdagssangen i kjrlighet til jubilanten. Bilder som er fine ta med seg videre, og som er kilder til et spekter av flelser, ikke minst takknemlighet over vre en del av en storfamilie som bryr seg om hverandre, og som vil hverandre vel.


Tomine (3) og Sophia (6) koste seg og fikk MASSE oppmerksomhet blant familien og familiens venner

Men hvordan skapes egentlig gode forutsetninger for f frem det beste i oss i sosiale settinger? Og hvorfor fortsetter dette vre et underkommunisert og usynlig bidrag som srlig kvinner tar ansvar for i samfunnet vrt?

Initiativ trengs

Hva man legger i hva som er en vellykket sosial setting, vil sannsynligvis variere fra person til person. Noen liker mingle rundt i lett passiar fra en person til en annen, mens andre storkoser seg hvis de kan komme inn i en dypere dialog med en eller flere, om livet og all den mening som livet visstnok skal ha, eller kanskje om et faglig eller samfunnsrelatert tema. Det aller viktigste er likevel at man faktisk har en arena samles p, og derfor at noen pner drene og inviterer folk inn og sammen. Akkurat det ta slike initiativ krever bde planleggingsevner og selvtillit. Ja, for man skal faktisk ha litt selvtillit for invitere til fest. (I hvert fall hvis det en utenom de obligatoriske merkedagene, som bursdag for barna, konfirmasjon, julaften med familien osv.) Man m vge tro at folk synes det er hyggelig bli invitert til akkurat deg for bli litt bedre kjent, eller omgs ammen med utvalgte andre i en setting du har regissert. Samtidig m man hpe at de vil finne at det er verdt tiden og energien og at de vil prioritere akkurat din sammenkomst blant alle valgmulighetene i en travel hverdag.

Nr det kommer til selve gjennomfringen av en sosial sammenkomst, er det mange muligheter og elementer som kan tas hyde for.Det viktige er kanskje at det er et plan bak og at det gjres innenfor en ramme som er tilpasset bde den som skal ha sammenkomsten og de som skal komme. Som et minimum br man ha tenkt gjennom begge deler (hva passer for oss, hva passer for gjestene) fr man gjr sine valg, og dernest er det viktig at man som vertskap str med rak rygg og er entusiastisk omkring den settingen man har valgt.Dette handler ogs om konomi, det er jo synd om man m unnlate invitere folk til seg, fordi man ikke har rd til det, eller skal ta imot gjester med byet hode fordi man fler at man burde bydd p s mye mer enn det man har anledning til.

Min egen erfaring er det er mulig f til bde i pose og sekk, for eksempel smaker hjemmelaget tomatsuppe nydelig og ser lekkert ut, samtidig som ingrediensene er billige, noe som gjr at det passer ypperlig til en sndags brunch eller et ettermiddagstreff med venninner.Eller som min venninne rdet meg til en gang jeg sukket over at det var pinlig komme p overnattingsfest uten ha rd til ta med oss tre, fire flasker dyr vin; - hvis du tar med deg et brett med hjemmelagete brownies, er det ingen som legger merke til hvilke flasker vin dere har med.

Hvordan man fler seg

Uansett om man gjr det slik eller snn, er ikke de ytre og materielle rammene det viktigste for om en sosial sammenkomst blir vellykket eller ikke, men hvordan folk fler seg innenfor disse rammene. Man kan ha det vakreste hjem, men hvis du som gjest fler at du m sitte p kanten av stolen for ikke risikere at det kommer en flekk p den, gir det ingen god flelse.Eller hvis den som har laget maten, er mer opptatt av f skryt for sine egne kokkeleringer enn gi deg muligheten til oppriktig smake etter, er det heller ingen god opplevelse.Mao, en vellykket sosial sammenkomst preges sannsynligvis frst og fremst av hvordan folkene der fler seg. Er stemningen hjertelig og raus, eller mistenksom og konkurransepreget? En sosial sammenkomst kan like godt bli en katastrofe, hvis folk ikke gidder engasjere seg i samtale med hverandre, eller hvis noen fullstendig kupper konversasjonen rundt et bord.

Lim i samfunnet

Og da er vi tilbake til funksjonen som slike sammenkomster har som lim i et samfunn.Vi trenger de mer intime, sosiale arenaene som gjr at vi fler oss hjemme andre steder enn i vr egen lille kjernefamilie eller vrt enslige husrom. Vi trenger vite at vi er den del av en strre sammenheng, blant folk som setter pris p oss, og som vi setter pris p.Vi trenger at noen tar initiativ til invitere nettopp oss et sted, og skaper noen rammer for f lst opp stemningen, eller oppmuntrer til at vi som gjester eller deltakere fr lyst til by p oss selv, og er imtekommende overfor andre vi kanskje ikke kjenner s godt enda.

En kunst!

Dette er ikke noe som bare skjer av seg selv, eller som man bare plutselig mestrer, som troll ut av eske! Det skape minnerike, sosiale sammenkomster blant familie, venner og bekjente, er en kunst som krever sine ferdigheter, erfaringer og nettverk av medhjelpere.

Og selv om det en kende andel menn som tar initiativ til og ansvar for sosiale sammenkomster i familien og den nre omkretsen (hurra for dem!), er dette oppgaver som frst og fremst forbindes med den tradisjonelle kvinnerollen i vrt moderne samfunn.Derfor har jeg lyst til srlig bermme de mange kvinner som utver denne kunsten, inklusiv min kjre svigermor, og som gjr et betydningsfullt og underkommunisert bidrag til det grunnfjellet som et sunt samfunn hviler p, nemlig legge til rette for utviklingen av sosiale bnd mellom folk som vil hverandre vel.


Svigermor Svanhild sammen med oldebarn og barnebarn!

Og jeg som skulle vre som en pil!

Hvorfor har denne setningen fulgt meg siden jeg var tretti og ftt meg til holde foredrag (i Oslo Konserthus for tusen damer, intet mindre!), skrive spalter og til og med bokmanus om den?

- Hva mener du egentlig,spurte en god venninne. - Hva er det med den setningen, hva er det egentlig du prver du formidle?

Godt sprsml, for jeg er ikke sikker selv. Det er bare en setning som gir en utrolig gjenklang hos meg. Litt som den setningen om at 'alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var livet' ,'veien blir til mens vi gr' eller 'this too shall pass'.

Setningen om skulle vre som en pilkommer fra et dikt skrevet av Jens Bjrneboe og tilgjengeliggjort i vakre tonerav Anne Grete Preus (diktet gjengitt nederst).

Drmmer som gr i vasken

Det er som sagt lenge siden jeg hrtesangen for frste gang, og allerede lenge fr det hadde jeg flt p atjeg var en fiasko fordi jeg ikke hadde ftt til alt jeg hadde hatt ambisjoner om. Ja, for jeg er ensnn som har turt ha hye ambisjoner og hrete ml heltfra jeg var ganskeung.Jeg husker det godt, at jeg tenkte at sky is the limit, og jeg vil bli Norgesmester i svmming, selvsagt skal jeg bli det. At jeg ikke ble det, hadde jeg i etterkantveldig vanskelig for tilgi meg selv for.Jeg klandret meg for at jeg hadde trent hardt nok, godt nok, og for at jeg gav opp for tidlig. (Enda jeg i flere r trente opp til ti ganger i uken og jeg var en del av en svmmegruppe somtrente mest i landet.)

Senere var det andre drmmer og ml jeg ikke ndde og som gikk i vasken; jeg foretrekker egentlig holde de for meg selv, for hvem nsker vel fortelle historieneom da man kom til kort? Det er ikke s greit dele historiene om drmmer som gikk i vasken.Hvorfor skal vi utsette oss selv for det og er det egentlig til noen nytte? Snn tenker vi. Derfor fr vi ikke hre om hvordandu og jeghar det eller tar det nr vi kommer til kort.





Skjev virkelighetsbeskrivelse

Selv om det er forstelig fra et individperspektiv, frer det til enveldig skjev virkelighetsbeskrivelse. Vi fr bare se og hre omden glansete siden av saken. Vi fr lese om suksesshistoriene, eller vi fr lese om den som snuddenederlaget til seier. Men hvordan ser det ut nrman ligger nede og er full av selvmedlidenhet og skam?Det er ikke et pent syn, og derfor heller ikke noe vi nsker dele med andre.S fr vi heller ikke innblikk idet som et allment fenomen. Nederlagene og motgangen stengesinne p kammerset - i den innerste sfren, i familien eller inne i ens eget innerste. Og det kan bli ganske tungt bre for en stakkars.

Kanskje det er derfor jeg liker det utsagnet; og jeg som skulle vre som en pil. For det er noe rlig i det. Det er mer rlig , og littdeprimerende, jeg innrmmer det. Det er et utsagn fra en som har gitt opp. Eller som er p vei til gi opp. Eller i hvert fall en som er skuffet over at ting ikke ble som de ble.




Hmmm, kanman jo ogs tenke om det utsagnet: Det er interessant!En pil, ble jeg ikke. Hvorfor?Og hva ble jeg i stedet?

S erman p vei inn i analysen, og kan begynne forsone seg med virkeligheten - ikke som den var planlagt eller som jeg drmte om, men som den ble.

Etter at jeg har blitt mer voksen, har jeg blitt mer og mer overbevist om tankenes kraft og derfor ogs mer oppmerksom p hvilke formuleringer og setninger jeg bruker eller tenker i hodet mitt. Jeg tror vi kan styre tankene vre. Vi kan visualisere opplevelser og lure hjernen til tro at vi opplever det vi tenker (at vi opplever). Vi kan motargumentere mot vre egne tanker- snakke til oss selv p en konstruktiv mte; "Jeg vet at du sier du ikke klarer det, men det tror jeg ikke p. Derimot tror jeg du klarer det fordi..." osv.

Det gjelder tenke mest mulig konstruktive tanker og stoppe den destruktive tenkingen som stjeler energien vr og gjr oss motlse. Derfor lurer jeg; er det egentlig en konstruktiv setning;og jeg som skulle vre som en pil?

Det kan vre konstruktivt anerkjenne og kjenne p det vanskelige. Livet blir ikke alltid som vi hadde trodd. Det gr ikke etter planen. Noen drmmer blir aldri oppfylt, uansett hvor mye vi nsket at det skulle skje. Nr er det fornuftig gi opp? Eller nr er det srlig viktig holde ut? Det er ikke alltid lett vite.Hvorfor ble det som det ble? Det kan vre lurt analysere s vi kan lre til neste gang.Og ikke minst, forsone oss meddet uperfekte livet.

Hva synes du om den setningen? Er den oppmuntrende, eller deprimerende? Er den interessant? Jeg hrer gjerne hva du tenker om saken!

Her kommer diktet av Jens Bjrneboe:

YNGLINGEN

Og jeg som skulle vre som en pil!

P vei mot mlets hye helligdom

Som bare skyttens stille jegersmil

Allvitende og ndelst vet om!

Og jeg som skulle vre som en pil!

Som skte vei til tidens offersted,

Jeg smuldrer i en slyngplante av tvil!

De som vet veien, ofrer ikke med.

Nei, de som vet, de ofrer ikke med

Og skyttens smil var mange netter ddt.

Men ennu kold av bitter nattesved

S jeg i morgenlyset purpurrdt,

(og det ble taust i meg, da jeg fikk se det):

At selve tvilen er jo offerstedet.

Ekspert og ekspert, fru Blom

Det er ikke tvil om at internett har revolusjonert vr tilgang til informasjon og kunnskap, noe som er bra fordi det gjr kunnskap allment tilgjengelig.  Samtidig har vi ftt en overload av unyaktig og ukorrekt informasjon.  Folk kan skrive det de vil om hva de vil, og de kan fremstille seg som eksperter uten at det er lett vite om det faktisk er sant.  Hvordan skal vi kunne stole p den informasjonen vi fr tilgang til, og hvordan skal vi kunne skille mellom egendefinerte eksperter og eksperter som er eksperter, fra et mer objektivt ststed?

Disse sprsmlene ledet meg inn p (ja, selvsagt) internett, og jeg fant et par bidrag som har hjulpet meg komme videre i min undring.   Bruce Weinstein har for eksempel skrevet en vitenskapelig artikkel som heter What is an expert[i].  Her gjr han to viktige skiller.  Han skiller mellom kunnskap i eller om et omrde, og ferdigheter innen omrdet.  Dersom man har skalt epistemologisk kunnskap (dvs kunnskap i eller om noe), br man som ekspert kunne varte opp med sterke begrunnelser for en rekke sammenhenger innen det omrdet.    Dette er det samme som teoretisk kunnskap, eller skalt knowing that.  Kunnskapen som er ferdighetsbasert omtales som performative expertise, og er av praktisk karakter, som i knowing how.  Det er eksempelvis forskjell p kunne noe om beslutningsteori og hva som er egnete modeller for beslutningstaking i ulike situasjoner, og det vre en dyktig beslutningstaker.  

De som er eksperter i teoretisk kunnskap, trenger ikke vre de samme som er eksperter i praktisk utvelse

Ofte vil man anta at de to formene for kunnskap henger sammen, men ikke alltid.  Man kan vre god i noe, uten at man ndvendigvis kan forklare veldig mye teoretisk om hvorfor eller hvordan man gjr som man gjr.  Idrettsutvere som trener p noe, har sannsynligvis ikke like inngende kunnskap om de fysiologiske forklaringene p hva som er effektiv trening, som det en trener har.  Det hadde heller ikke hjulpet plassere treneren i utverens sted og forvente at hun/han skal kunne prestere like godt som utveren bare fordi hun/han har slik (teoretisk) kunnskap.

Med andre ord, nr vi snakker om ekspertise, kan det vre nyttig skille mellom det jeg vil omtale som kunnskaper versus ferdigheter, eller teoretisk og praktisk kunnskap. 

 

Mlrettet praktisering

S er det Malcolm Gladwell[ii] med flere som pstr at det er kvantiteten som teller.  Det heter seg at man m trene 10 000 timer p et felt for bli en ekspert p det omrdet.  Ideen om at det er mengden av tid som har blitt brukt p noe, som bestemmer hva slags kvalitative kunnskap man besitter p det samme omrdet, er mangelfull.  At jeg er p jobb et visst antall timer, betyr ikke at jeg gjr noe av verdi alle disse timene.  Gladwell baserte sin ide om 10 000 timers regelen p forskning av Ericsson, som selv mener at Gladwell har gjort en misforsttt tolkning av forskningen hans [iii].  Hvor mye trening som trengs innenfor gitte omrder for oppn ekspertniv, kan variere stort, ppeker Ericsson og understreker at han og hans kolleger aldri selv har tatt til orde for 10 000 timers regelen. Nr det gjelder de verdensbermte musikerne han har studert, hadde enkelte vet mer enn 25 000 timer da de var p sin hyde, mens noen college studenter klarte oppn verdensklasse niv i hukommelsesbaserte prestasjoner (huske tall) etter ha trent i bare 500 til 1000 timer.  Men viktigere enn noe, sier Ericsson, er at forskningen aldri har handlet om telle timer, men underske de timene som ble benyttet til skalt deliberate practice.   Det vil si ve seg mens man er konsentrert, fokusert og mlrettet.  Dette krever blant annet hvile og restitusjon, for det er grenser for hvor mange timer man kan vre konsentrert fr ytelsesnivet gr ned og vinningen gr opp i spinningen, som vi kan si det p litt folkelig vis. 

 

Trenger ikke vre i verdensklasse for bli en ekspert

Dessuten har Ericsson et annet viktig poeng, nemlig behovet for nyansere mellom topp prestasjoner p verdensklasseniv, og det vre en ekspert p et omrde, eller oppn suksess.  P internett og i mediene blandes disse sammen, men de er ikke det samme, og man kan derfor heller ikke generalisere oppskrifter fra det ene feltet til det andre.     

Og da er vi tilbake til mitt opprinnelige utgangspunkt, som ikke var finne ut hvordan man kan utvikle folk til komme p verdensklasseniv innenfor en disiplin, men hvordan man kan skille mellom ordentlige eksperter og pberopte eksperter.  Ja, hva skal egentlig til for kalle seg en ekspert p et omrde?   Gir det i det hele tatt mening komme frem til et tall, en mengde kunnskap, eller et ml som folk flest vil vre enige om?  Eller er det frst og fremst hvordan man har brukt tiden som avgjr? 

 

8 rs ansiennitet gir ikke automatisk 8 rs erfaring

Organisasjonspsykologen Paul Moxnes har illustrert poenget med at erfaring og kunnskap ikke bare kan betraktes fra et kvantitativt perspektiv p flgende mte.  Tenk deg at to forskjellige personer har hatt samme stilling i 8 r.  Den ene sluttet lre noe etter ett r og har stort sett gjentatt de samme metoder og rutiner hvert r, mens den andre har vrt lringsorientert, og har i rene etterp prvet og feilet og eksperimentert og skaffet seg nye erfaringer og kunnskaper underveis.  Har de da like mye kunnskap selv om de har den samme antall rs erfaring? penbart ikke.  Kvantitative ml kommer til kort nr man skal fange opp kvalitative dimensjoner ved kunnskap, ogs hva angr ferdighetsbasert kunnskap (eller erfaringer). 

Ok, s kan vi kanskje vre enige om at kvantitet ikke er noe godt ml uten at man inkluderer noen kvalitative dimensjoner.  Nr det gjelder ferdighetstrening, kan man for eksempel legge til begrepet deliberate eller fokusert.  Alts, man tar utgangspunkt i den tiden som har gtt med til fokusert trening eller praktisering. 

 

Hva med evner og talenter?

P den annen siden, kommer man ogs til kort med dette perspektivet, fordi det ikke tar inn over seg at folk har forskjellige naturlige forutsetninger.  At noen trenger kortere tid p oppn et visst ferdighetsniv, kan ikke bety at de er mindre kvalifisert enn det som har brukt lengre tid?   Nei, det m jo bli feil.  Dersom det er mulig definere, m det vre det kvalitative nivet p ens kunnskap eller ferdighet som bestemmer om man er en ekspert eller ikke. 

P en skala fra en til ti, hva er ditt ferdighets- eller kunnskapsniv?  

Akk ja, hadde det bare vrt s enkelt.   vurdere folks kunnskaper og ferdigheter p denne mten, kan vre like lett som veie drmmer p en kjkkenvekt.   I noen sammenhenger vet vi for eksempel at vurderingen av prestasjoner og kunnskaper i strre grad reflekterer de kriteriene bedmmerne legger til grunn, enn at de reflekterer faktiske forskjeller mellom kandidater og prestasjoner.  

Nr det gjelder vurdering av teoretisk kunnskap, har vi i akademia noen verkty som kan vre til hjelp.  Vi graderer og evaluerer kunnskap i henhold til et karaktersystem.  Retningslinjer for bruk av bokstavkarakterer A, B, C osv i universitet- og hyskolesektoren er gjengitt under.[iv] 

A  fremragende; Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svrt god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B meget god; Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C god; Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende p de fleste omrder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet p de viktigste omrdene.

D noks god; En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E tilstrekkelig; Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F ikke besttt; Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser bde manglende vurderingsevne og selvstendighet.

To ord gr igjen her; vurderingsevne og selvstendighet.   Det betyr at studenter forventes ha et selvstendig forhold til fagstoffet og at de har evne til vurdere den teoretiske kunnskapen som de har blitt eksponert for.  Overfrt til en mulig ekspertklassifisering, kan man si at man i hvert fall ikke er noen ekspert om man ikke er i stand til selvstendig begrunne og vurdere faglige sprsml og problemstillinger innenfor et spesifikt omrde. 

Det betyr samtidig at det ikke er tilstrekkelig kunne gjengi ordrett teoretisk kunnskap eller faktakunnskap, for s fremst som en fremragende student.  En fremragende student er en som bde har oversikt over den teoretiske kunnskapen p et omrde, som kan vise at man har et selvstendig forhold til kunnskapen, og at man evner vurdere hva som har faglig substans og hva som ikke har det. 

Mao, dette er det motsatte av vre enten skrsikker p at det finnes et enkelt svar og en sannhet innenfor et omrde, og at man selv sitter p denne sannheten. 

Ergo, personer som fremstiller et fagfelt eller saksomrde som uomtvistelig slik eller snn, oppfrer seg ikke som en reell ekspert p et omrde, men som det motsatte. 

 Hvorfor er det da likevel slik at vi bermmer de som kan gi klare og enkle svar, og tilskriver dem ekspertkompetanse, snarere enn de som nyanserer, problematiserer og viser at de ser mange sammenhenger og forklaringsmodeller p bestemte saksomrder? 

Akk ja, det er vel fordi vi ikke har tid til lytte til de kompliserte og nyanserte analysene.  

Snn fr vi de ekspertene vi fortjener, og snn skaper vi keisere uten klr.  Kanskje.  Eller kan du se noe jeg har oversett i min analyse som gir strre grunn til optimisme? 

Og siden jeg sverger ved vre mulighetsorientert; hva er oppsiden ved dette?  

Flere fagfolk kunne ta eierskap til sin ekspertise og f hjelp til kommunisere p en mte som gjr det mulig for folk flest forst og lre!  Flere medier kunne pne opp for mer refleksjon og analyse! Kanskje vi sammen kunne gjre fagkunnskapen mer interessant og relevant!  

Mulighetene er der!

 

 


[i] Weinstein, Bruce D. (1993): What is an expert?  Theoretical Medicine 14: 57-93.

[ii] Gladwell, Malcolm (2008). Outliers: The story of success.  New York: Little Brown and Company.

[iii] Ericsson, K. Anders (2013).  Training history, deliberate practice and elite sports performance: an analysis in reponse to Tucker and Collins review ? what makes champions? Sports Med, June, Vol. 47, No 9, 533-535

[iv] Hentet fra Universitets- og hgskolerdet;  http://www.uhr.no/utdanning/karakterpanel_1

Noen ganger er det all right

Life is fantastic- str det med litt ust skrift p et banner som henger p Oslo S.



Det er jo sant! Kan likevel kanskje fles som et litt svulmende utsagn for en jordnr nordmann, men at det noen ganger er all right, det kan vi vel alle vre enige om.

For min del er det i hvert fall blitt et slags nytt liv!

For livet er annerledes n etter at barna er blitt s store at de ikke skal aktiviseres eller flges opp om helgene lenger. Det er nytt p den mten at jeg kan fokusere p det jeg vil, ikke det som er fornuftig eller bra for barna eller tilrettelagt etter deres agenda, som dra p hndballkamp, eller tilbringe helgen i en svmmehall p et svmmestevne. Misforst meg rett, jeg elsker svmmehaller med den litt klamme klorlukten som minner meg om da jeg selv var ung og aktiv svmmer. Og jeg har utrolig mange gode minner fra tiden i Larvik svmmeklubb da alle tre barna var aktive svmmere og jeg selv trente masters og var leder i klubben i tillegg.

Senere, da hun midterste bestemte seg for satse p hndball, flyttet engasjementet seg dit. Hndballkamper var noe annet, det var oftere kamper, men de var fortere ferdig, og det var mye mer action. Jeg frydet meg over at jentene fikk tffet seg opp utp banen mens vi voksne smpratet med de andre foreldrene og spiste en bolle eller kjpte et glass saft og gledet oss over at det ikke var vr tur til ta dugnadsvakten akkurat denne dagen. Alle disse timene i idrettshallene og i bilen p vei til og fra, det ble naturlige og selvflgelige aktiviteter i vre liv, og det var all right.

Og s en dag, nr den ene hadde lagt hndballen p hyllen, den andre parkert svmmefttene samme sted, og den tredje for lengst er blitt s stor at han ligger og drar seg halve sndagen fordi han har vrt p fest kvelden fr, ja da oppdager man plutselig at man kan (og m) skaffe seg sitt eget liv igjen. O' glede, kall meg gjerne naiv og med kort planleggingshorisont, men denne nye situasjonen har liksom kommet dalende ned i fanget mitt som en gave jeg overhode ikke var forberedt p.

S kan man faktisk begynne henge sammen med kjresten eller livspartneren sin p en helt ny mte, og oppdage at verden har gtt fremover i mellomtiden. Mens vi tilbragte lrdager og sndager i idrettshallene, har det faktisk skjedd ting. I byen, for eksempel. Har du utforsket byen i din omegn i det siste?

Det var nemlig det vi gjorde forrige sndag. Da klokken begynte nrme seg to, etter en lang morgen med avislesing, dagbokskriving, samtaler om forretningsideer med venninner p chat, og diverse visitter innom forskjellige sosiale medier, foreslo han som jeg bor sammen med, at vi skulle dra p sykkeltur Oslo rundt. Jeg lurte selv, jeg. Oslo rundt? - Vi sykler innover (fra Lysaker i vest), og s tar vi runden rundt Skyen via Tjuvholmen til Grnland, s skal du f se alt det mangfoldet Oslo har by p, foreslo han. (Har skrytt av han fr, jeg vet det, men er bare s takknemlig for at han bruker kreativiteten sin og kommer opp med gye prosjekter vi kan begi oss ut p.)

S gjorde vi det, vi tok vr helt egen Tour de Oslo p hver vr sykkel.

Under ser du en liten fotomontasje av noe av det vi fikk med oss p veien fra Fornebu/Lysaker via Tjuvholmen og Aker Brygge, til Operaen, Grnland, Karl Johan og Skyen.



Operaen er bare vakker - no doubt about it. Legger du merke til foto p glassfronten?


Akkurat n er det en fotoutstilling der i forbindelse med 5 rs jubileet. Husfotograf Erik Berg har fanget 32 "magiske yeblikk" som er stilt ut p flotte plakater utenfor. Absolutt verdt etbesk!


Bevis p at jeg var der!


John skal alltid fotografere mker, uansett hvor han finner de. Her p Tjuvholmen/Aker Brygge - fy sren, det er stilig der. Astrup Fearnley museet mm - wow!


Og s over til noe helt annet - en grnnsaksstand p Grnland. Morsomt bare st der litt og se og lytte - veldig multikulturelt og mye mer lyder der enn p Tjuvholmen, for si det slik. Mange som roper nr de snakker med hverandre!



Noen bruker sndagen til drive valgkamp p Karl Johan. Legg merke til alt arbeidet som er lagt ned i lage pappfigurene p bakken!



Denne matsalen p Skyen er bare verdt et besk - for et lekkert syn!

Som bildene viser; Oslo, alts! Man trenger ikke dra ut i verden for f med seg kule og kulturelle opplevelser nr de befinner seg, som i mitt tilfelle, bare en sykkeltur unna.

Har du brukt kreativiteten din til fylle weekenden med noe nytt i det siste? Eller, er helgen fylt opp av aktiviteter for og med barn eller andre 'plikter'? Uansett, hper jeg du griper dagen og virkelig SER p det som er rundt deg.

God helg!

Hva jeg gjorde da jeg bestemte meg for ikke vre redd

Det begynte med at jeg kjpte boken; Lean In, av Sheryl Sandberg i San Francisco da jeg var der p jentetur med gamle studievenninner i mai.

Allerede i kapittel 1 i boken stiller Sandberg, som er chief operating officer i Facebook, og som bl.a. har en mastergrad fra Harvard Business School (men  tro ikke derfor at hun ikke har noe si til folk som deg og meg) -  et utfordrende sprsml som jeg har tenkt mye p etter at jeg leste det;

What would you do if you weren't afraid?  

Hun mener ikke her redd, som i redd for mrke eller redd for fly, men redsel for ikke bli likt, redsel for ta den feile beslutningen eller gjre et drlig valg, redsel for tiltrekke seg negativ oppmersomhet, eller hva med redsel for lykkes, kanskje noen av oss kan kjenne seg igjen i det?  Vi er redd for vre for mye eller for lite ambisise, redd for mislykkes med vre prosjekter og planer, eller ikke leve opp til egne eller andres forventninger.  Eller hva med redselen for ikke strekke til i alle vre roller; for eksempel i forhold til  vre en god nok mor, hustru, venninne, sster, datter, samfunnsborger (og helst samtidig). 

Hm, ja, kjenner meg igjen i en del av det overstende. 

S sier Sandberg noe viktig, tenk hva kvinner (hun skriver boken for kvinner, men det gjelder jo ogs menn, selvsagt) kan f til hvis de ikke gr rundt og brer p disse redslene for alt mulig.  

 

Hva ville DU gjort hvis du ikke var redd?  Utfordrer hun. 

 

....hva JEG ville gjort hvis jeg ikke var redd?

 

Utfordringen til Sandberg blir hengende der og dirre i bakhodet i uker etter at jeg leste den frste gang.  

Irmelin, for sren.  Tenker jeg. Tenk p det!   Hva ville du gjre hvis du ikke var redd?   

Jo, jeg ville for eksempel gjre alvor av la meg inspirere av et bilde som jeg har bladd forbi mange ganger i magasinet, Vogue, som viser Kate Moss - i full styling og til og med stvletter, i et basseng, eller p vei opp av et,  s kult har jeg tenkt,  det symboliserer for meg lekenhet, mot, ut av boksen, styrke og stil, alt p en gang i ett, enkelt bilde. 

Hva om jeg kunne f John med p gjre en slags kopi av det bildet, tenkte jeg.  Det ville vrt noe!  Og s trre offentliggjre det - ikke bare putte det i en mappe p datamaskinen, men trre vise at hvis Kate Moss kan, s kan jeg!  

S gjorde vi det en helg for et par uker siden p hytten vr i Larvik.  


John rigget fotosettet

Jeg fant frem noen 'gamle' klr jeg ikke var redd for og som jeg visste ville tle en styt. 

S bestemte jeg meg for  legge til side s mye sjenanse jeg klarte,  og overlot regien til John. 

Det ble mange helt ubrukelige bilder.  Men her er noen av de jeg likte best:

 


 





Med offentliggjre disse bildene har jeg utfordret  min redsel for  forvirre dere som er lesere - jeg utfordret min redsel for ikke  passe inn i boksen 'seris akademiker' eller 'reflektert ledelsesforsker' eller noe i den duren, jeg utfordret redselen for fremst som uappetittelig selvopptatt og forfengelig, og jeg utfordret min redsel for virkelig komme ut av skapet som en person som elsker fashion, klr, leke med foto, vre modell, utforske nye innramminger, at jeg vger tro at hvis Kate Moss kan, s kan jeg.

 

Hva ville DU gjre hvis du ikke var redd?

Det er verdt gruble litt p. 

Kanskje du fr lyst gjre noe med det ogs! 

Se denne fb siden som er etablert i kjlevannet av boken til Sandberg som har skapt en egen 'lean in movement' eller klikke p denne lenken for se hva unge jenter p et "Lean in seminar" tror de ville gjort hvis de ikke hadde vrt redd.

 

beste hilsen Irmelin

 

 


 

 

 

     

Kul mann, kul bok

John, mannen min, var p vei ut dren. Jeg la merke til at hans kul ut, i rutete bukse og skjorte ogvest, en snn man bruker til dress vanligvis. Jeg elsker det nr han dresser seg opp og ser kjekk ut!Kallenavnet jeg bruker p ham er'Handsome' - og det har jeg gjort i over 30 r.

N viftet han med en liten svart bok. Ta en titt p denne sa han og la den p trappen, fr han sendte meg et slengkyss,kastet seg i bilen, den lille mini cooperen vr,og fresteavgrde.

Boken var denne:


Den er redigert og designet av Marcus Kraft og utgitt av BIS Pulishers. Kan kjpes p Platekompaniet for 99 kroner.

Kul skrift, interessant tittel, tenkte jeg umiddelbart. (Eller det vil si, frst tenkte jeg; han der mannen min alts, han er noe for seg selv! S heldig jeg er som har en mann som forer meg med inspirasjon som dette!)

Don't eat the yellow snow.Hva skulle det bety? Hva slags bok var dette? Forklaringen kom naturlig nok pbaksiden av boken;



Har du hrt om begrepet synkronisitet? Nr du trenger noe, s dukker det opp!

Det er det med ikke fle seg alene - i forhold til ha problemer, kjenne p utfordringer, mte vanskeligheter. Kanskje er det ikke mer enn det man trenger - vite at man er som folk flest, likevel,p tross av mismot eller manglende energi til gyve ls, kjenne at hei hvor det gr, og go get them, liksom.

Tittelen, Don't eat the yellow snow - ertatt fra en Frank Zappa sang (du vet han med Hey there people I'm Bobby Brown fra 80-tallet).

Verset gr slik (se s. 68);

AND SHE SAID, WITH A TEAR IN HER EYE:

"WATCH OUT WHERE THE HUSKIES GO

AND DON'T YOU EAT THAT YELLOW SNOW"

Ok, kanskje ikke helt i min gate, men dog, det fr meg ihvertfall til tenke at det kunne vrt verre; man kunne komme til spise the yellow snow (sj!)

Jeg bladde litt mer, her var det skikkelig mange kule sayings.

For eksempel:



Det er hentet fra flgende vers:

CHANGE YOUR HEART

LOOK AROUND YOU

CHANGE YOUR HEART

IT WILL ASTOUND YOU

I NEED YOU LOVIN'

LIKE THE SUNSHINE

EVERYBODY'S GOT TO LEARN SOMETIME

- BECK

Og dette;

ROCK-A-BYE BABY

IF YOU WANNA DANCE

GRAB YOURSELF A BODY

AND TAKE A CHANCE

- AEROSMITH


Hehe, ikke sant? Man m jo smile - uansett hvor mismodig man fler seg.

Boken er full av sayings, en del du kjenner fra fr som DON'T STOP TIL YOU GET ENOUGH (Michael Jackson)eller GET DOWN ON IT (Kool and the Gang) eller THE SHOW MUST GO ON (Queen)til det som for meg er ukjente linjer som YOUR TIME IS GONNA COME (Led Zeppelin) eller LIFE IS STILL SWEET (White Hassle). Og det er morsomt lese hele verset som det er tatt ut fra.

Tenkte det var noe dele p en dag som denne!

Rock on,

beste hilsen Irmelin

PS. Takk til John som stadig fortsetter by p det som er lett for ham - god musikk, inspirerende bker, morsomme historier osv. Lenke til et tidligere innlegg om akkurat dette her.



Hva har Miuccia Prada med meg gjre?

D2, et glanset magasinbilag som flger med den rosa avisen, den som forteller om alle de mer eller mindre vellykkede forretningsfolkene og lederne og investorene her til lands. Denne fredagen er det Miuccia Prada som pryder forsiden p magasinet. Hun som str bak klesmerket Prada, i tillegg til et konglomerat av andre merker som Helmut Lang, Jill Sander, Fendi og Miu Miu i et motekonsern som i 2012 omsatte for 30 milliarder kroner. Man blir jo ikke s rent lite imponert.


Prada fotografert av Mario Sorrenti/Art Partnerp forsiden av D2, 26.07.2013

Intervjuet treffer meg p en lft-aktig mte, ja, det er som om jeg lftes opp og ut av min lille hverdag og kjenner en umiddelbar vind av inspirasjon. Takk, tenker jeg og sender bde fotograf, journalist, redaksjon og Miuccia selv en vennlig tanke som har snekret dette sammen og gjort det tilgjengelig for snne som meg.Jeg finner resolutt frem PC'en, sjenker meg et glass smoothie og setter meg ned for fange opp hva det var som inspirerte og lftet. 

Notatbkene mine flger med meg nesten over alt. Her skribler jeg ideer, sitater, kildehenvisninger eller andre ting jeg kommer p i lpet av en dag.


Akkurat n befinner jeg meg p hytten vr p Kastet, ved Larvik. Her bodde vi fast i nesten ti r. og levde ut drmmen om livet p landet.Men det er en annen historie...

I intervjuet sierMiuccia Pradaflere ting som treffer meg midt i solar plexus. Frst og fremst har Pradakommet til at hun vil vre mer pen, hun som er 64 r og kunne levd lykkelig bak fasaden. Kanskje hun har skjnt at arroganse ikke er noen dyd. At det ha kontroll er det enkleste, og at det er mye mer interessant nr man slipper litt mer opp. Vi mennesker er jo s mye mer enn det som er p overflaten- vi er s mye mer enn det andre ser av oss, det vi velger vise frem, det glansete bilde, det som er ferdigtygd, bearbeidet og fit for fight. Vi baler alle, snn er det jo, men vi liker ikke innrmme det verken ovenfor oss selv eller enda mindre, vise usikkerheten eller vre svake sider frem for andre. Det som er stygt er egentlig mer interessant, mener Miuccia Prada. - Det stygge er menneskelig, sier hun.

Tidligere hadde jeg en aversjon mot det stygge og mrke. Jeg husker et maleri som en venninne hadde p veggen i leiligheten sin. Det var av en avkuttet fot. Det var alt; en avkuttet fot som liksom hang der, i lse luften. Hver gang jeg s maleriet av den avkuttede foten lurte jeg p hvorfor hun ville ha det p veggen.Hvem ville omgi seg med noe s grotesk, snn i hverdagslivet? Den gangenskjnte jeg ikkehennes hang til dyrke det heslige, det stygge og nevrotiske. I dag kan jeg i strre grad se verdien av det - fordi det ikke skremmer meg p samme mte.

Miuccia Pradas heslighet er unektelig av det mer estetiske slaget. Kanskje er det en lsning. gjre det stygge vakkert. Ved ha en kjrlig innstilling, kan alt bli vakkert. Ved omfavne det stygge med kjrlighetens blikk, blir det ikke stygt lenger. En ekkel frosk, blir fin hvis du ser p den, p ordentlig- som et levende vesen, med et pulserende liv. Ved slutte fordmme, og i stedet betrakte og utforske med et kjrlig blikk, vil det vakre komme til syne. Snn er det jo!

For jeg vet at hun har rett. Det stygge er ogs en del av livet, det er i oss, det ogs. Og det som er glanset og velpolert og vakkert, er p mange mter mindre interessant. Jeg tenker ofte p det nr jeg har trakket i salaten, gjort noe dumt, eller kommet til kort p et eller annet vis. Jaja, Irm, tenker jeg da, det gjr deg i det minste mer interessant. Du oppfrte deg ikke perfekt, ikke denne gangen heller. Og takk og pris, ikke sant? Hvem vil vre en perfekt person? Eller henge rundt en?? Hvis man tenker etter, er det perfekte menneske snarere et skremselbilde, enn motsatt. Nei, takke meg til at vi alle er uperfekte i strre eller mindre grad.

Mot slutten av intervjuet sierPrada noe annet viktig. - En gang i begynnelsen av min karriere prvde jeg hre p andre, og det ble helt galt. Jeg m gjre det jeg mener er riktig, og n er alle glade for at det er snn det er.

(For en heldiggris! Hvordan klarer hun det?) En ting er ha en ide om st p sitt. Men hva med forholdet til alle som fungerer som gatekeepers? Tilhrerne, synserne, bedmmerne.Hvordan fr hun dem med p laget, hver gang? Hun er kanskje blant den sjeldne sorten som har opplevd bli anerkjent, beundret og elsket for alt hun har gjort, alltid! (Sannsynligvis ikke.) Kanskjehun har lrt seg takle kritikk p en konstruktiv mte, bruke den til bliendabedre, menuten la seg dupere.Det hadde jo vrt noe, nr sant skal sies.

I yrket mitt er kritikk helt sentralt.Det er min oppgave bedmme og evaluere studenters arbeid, og mine mer meritterte kollegers oppgavebedmme og evaluere mine faglige arbeider.Og jeg kan si det rett ut, det er mye lettere bedmme andres arbeid enn ta imot andres bedmmelse av arbeidet sitt. De siste rene har detvrt mange nederlag, rejections, og krav om omskriving og bearbeiding for min del.Noen ganger har nederlagene vrt s sjokkerende at de har handlingslammet meg fullstendig. Det har gtt mnedsvis fr jeg har kunnet ta tak igjen i arbeidet og gtt videreDet kan p sin side skyldes en plagsom tendens til overidentifisere meg med mitt arbeid. Hvordan klare ikkeblipersonlig nr arbeidet er s, ja, personlig?

Ogs p dette omrdet kan jeg finne trst i intervjuet med Miuccia Prada. Hun bekrefter nemlig at arbeidet hennes er som et selvportrett. - Det kommer fra meg. Det er min sjel. Det er mitt liv, og jeg ser aldri p arbeidet som noe annet. Jobben, stiftelsen, privatlivet mitt, alt henger sammen, sier hun.

Jepp, just like me (det er alts ikke noe i veien med vre personlig i jobben)! Jeg er ikke en person som finner mening i hva som helst hvis det ikke gir resonans i livet mitt. Jeg tar meg selv med inn i arbeidet, enten det handler om forberedeen best mulig forelesning for studentene mine eller skrive en faglig rapport.Person ogarbeid, same thing. Kanskje finnes det noen egnete metoder for takle kritikk eller nederlagfor oss som har et svrt personligforhold til arbeidet vrt? Intervjuet sier ingenting om dette. (Har du noen tips, tar jeg gjerne imot i kommentarfeltet! Og jeg vet at det er effektivt ha et lringsperspektiv, men n snakker jeg om de flelsesmessige reaksjonene - alts, hvordan klare kjenne flelsesmessig styrke av f kritikk eller oppleve nederlag?)

Senere i intervjuet uttaler Prada; - I blant fler jeg at kvinner ikke verdsetter vr posisjon i samfunnet. At vi ikke er sterke nok til presse gjennom vr tenkemte. (Tell me about it!) Vi liker ikke forretningskvinner. Vi er imot kvinner som minner om menn. (Hm, ja. Jeg tror hun kan ha rett.) Og jeg har alltid nsket ha personlighetstrekk allesteds fra, og ikke bare vre p en mte. (Jeg, og!) Jeg hadde venner som sa; ingen menn, ingen barn - full uavhengighet. Jeg valgte et kompromiss, et komplett kompromiss. Jeg valgte litt avantgarde, og litt mote, og det fungerer for meg. Jeg vil ikke sl vrak p min fortid, for jeg har den s dypt inni meg selv. Jeg synes ikke det er s ille vre hyggelig mot en mann.

Hehe, man m jo humre litt i skjegget. Srlig over den siste setningen. Jeg synes ikke det er s ille vre hyggelig mot en mann. Men man skjnner jo hva hun sikter til. Jeg var heller aldri en som tok engasjementet mitt helt ut; jeg ogs har valgt en livsvei som p mange mter er et komplett kompromiss. Jeg arbeidet for likestilling og kvinner i ledelse, men jeg har ogs underkastet meg menn, som min far, veiledere, og kjrester. Jeg er konservativ og liberal p en og samme tid; opptatt av tradisjoner, men ogs av nytenkning. Jeg er akademiker, men mer opptatt av praktisk enn teoretisk nytte. Fagidiot som elsker g i dybden, men samtidig opptatt av estetikk og form og det som er "p overflaten".Ufokusert ellervinglete kunne man kalt en snn personlighetstype. Men Miuccia tenker p det kompromisseeller vre eklektisk som en styrke. En styrke som har vrt en vesentlig forklaring p hennes egen suksess.

Kanskje det var derfor dette intervjuet ble s inspirerende. I et yeblikk har Miuccia Prada vrt som et speil for meg. Hun speiler noen av mine mest grunnleggende ideer og karaktertrekk, og hun gjr det p en mte som gir hp og motivasjon. Kan hun, kan jeg! (Ikke at jeg har ambisjoner om skape et milliardkonsern, men noe mer enn det jeg har ftt til s langt, ville vrt fint.)

Det viktigste budskapet jeg tar med videre er likevel st i det med rak rygg. Vre den jeg er, og gjre mest mulig ut av det p den veien som blir til mens jeggr.





Ha en god dag og takk for at du stakk innom bloggen min igjen!

Beste hilsen Irmelin

PS!Blir fortsatt glad om du trykker liker, hvis du liker og sprer hvis du har lyst dele videre

Intervjuet er frt i pennen av Andrew O`Hagan.

Lft er forkortelse for lsningsfokusert tilnrming p problemer og utfordringer som har hatt betydelig gjennomslag bde i familieterapi og i arbeidslivet i Norge. Gro Johnsrud Langslethar bl.a. skrevet bok om Lft for ledere.



Den viktigste av alle lederroller - ledelse i familien AS

Ledelsen i/av familien AS er en undervurdert, bortglemt og lite faglig omtalt lederrolle.

I det moderne familielivet er ledelse helt elementrt

Lenge fr jeg selv fikk barn, var jeg opptatt av at den kompetansen man fr i foreldrerollen har relevans for ledelse i arbeidslivet. Men sjelden har jeg hrt noen omtale denne[1]. Etter at jeg selv fikk tre barn p rad og rekke, har jeg imidlertid ogs erfart p kroppen betydningen av bde management[2] og lederskap i morsrollen. Hvordan min partner har hndtert sin del av ledelsen i familien AS, har vrt omtrent like viktig. Faktum er jo at mange av de oppgavene og utfordringene som inngr i lederrollene i arbeidslivet, ogs inngr i ledelsen av en familie.

I det moderne familielivet, er typiske management funksjoner helt elementre og viktige forutsetninger for f det hele til g i hop. Jeg nevner i fleng oppgaver som planlegging,organisering, logistikk, koordinering, delegering, konomi, budsjettering, innkjp, hndtering av stttefunksjoner (alt fra leger, tannleger, frisrer, hndverkere, bilfiksere, vaskehjelp, osv), administrasjon, beslutningstaking, opplring, kontroll, nettverksbygging, mm. Og dette er bare management funksjonene!

I tillegg kommer selve lederskapet; det mobilisere barna til innsats, til ikke gi opp selv om det butter, bde hva angr skolearbeid, fritidssysler eller det fungere i sosiale settinger. Eller hva med g foran som et godt eksempel og vre rollemodell, tenk p at barna lrer mest av det vi gjr, ikke av det vi sier! Et annet viktig aspekt ved lederskap er srge for at ens flgere har tilstrekkelig energi; og det handler ikke bare om hva vi spiser og at barna fr tilstrekkelig mosjon og bevegelse, men ogs om den mentale energien; hvordan skape en positiv og konstruktiv stemning i hjemmet, ja, i det hele tatt, hvordan srge for at hjemmet blir et all right sted vre for bde store og sm.I lederskapsbegrepet inngr ogs hvordan man tilrettelegger for overfring av lring, utvikling og deling av kunnskap. Her er store muligheter for barn som er heldige nok vokse oppi en konstruktiv lringskultur i kjerne-og/eller storfamilien.

Drivende dyktige i management

Selv har jeg mine helt penbare svakheter nr det kommer til viktige management funksjoner som organisering og planlegging. Og jeg er grnn av misunnelse overfor venninner som hndterer den delen av ledelsen av familien AS som om de ikke skulle gjort annet! Noen av dem er hjemmearbeidende mdre som lurer p hva de skal gjre med livet sitt nr barna blir strre og ikke trenger full oppmerksomhet fra dem. Hadde de bare vrt klar over hvor dyktige de er, tenker jeg da. Management, det kan de!

Teori X eller teori Y?

Lederskap i familien AS krever andre ferdigheter, evner og teknikker enn management. Hva slags lekmannsteori foreldre har om hva som motiverer barn og fr dem til lre, vil ha stor betydning for stemningen i hjemmet og for oppvekstvilkrene til barna. Forutsetter man, som i McGregors teori X, at folk flest er late, unnasluntrere som helst vil slippe bidra, eller antar man at de er lrenemme, ivrige og konstruktive, som i teori Y? Foreldre som er tilhengere av teori X kan komme til utve mye drlig lederskap, om de ikke tenker seg nyere om.

Overfringsverdi mellom hjem og arbeidsliv

Som foreldre er vi alle for amatrer regne nr vi gr i gang, og mange har nok mtt seg selv i dren nr vi oppdager hvor mye vanskeligere det er vre gode foreldre i praksis, sammenlignet med i teorien. Men det er klart at det er overfringsverdier mellom hjem og arbeidsliv hva angr ledelse. Barn som vokser opp i hjem med foreldre som er velorganiserte og driftige ift management funksjoner som konomi og planlegging, kan ha mange fordeler sammenlignet med barn som ikke har slik kompetanse rundt seg. P den annen sidekan mansprre hva det hjelper med et velorganisert hjem, om det ikke er rom for kreativ energi, prving, feiling, oppmuntring og latter? Foreldre som tar lederskap i form av skape omsorgsfulle og kreative omgivelser for barna, vil gi dem et trygt grunnlag for kunne utvikle og endre seg i takt med samfunnet rundt seg.

Individtilpasning

Selv prver jeg overfre kunnskap fra kognitiv atferdsterapi og positiv psykologi til mine barn, men i hvilken grad det funker, er vanskelig si. Min 13 r gamle datter minner meg stadig p at jeg er bare 13 r, mamma, 13-ringer tenker ikke snn, nr jeg prver lre henne nyttige teknikker som ta styring over tankene sine.

Som foreldre m vi tilpasse lederrollen bde til det enkelte barn og til familien for vrig. individtilpasse lederrollen er for vrig den siste trenden i, ja, det moderne arbeidslivet. Moderne medarbeidere vil ikke ha for mye ledelse eller for lite, men akkurat passe ledelse. Og hva som er akkurat passe, vil avhenge av personlighet, behov og situasjon.

Overlater til staten?

I Norge, overlater vi mye av ledelsen av vre barn til staten i form av barnehager, skoler og SFOer. Det er kanskje noe av forklaringen p at man vegrer seg for tenke p foreldrerollen som en lederrolle. Men enten vi vil innse det eller ei, er ledelse i og av familien AS en utrolig viktig, om enn undervurdert lederrolle.

Eller hva tenker du?



Lederskap handler blant annet om gi retning og lede vei. Viktig ogs i familien!

PSST! Synes du dette er et innlegg andre burde lese, er det fint om du trykker liker og deler p din FB side!



[1] Blant pionerene som pekte p hva slags ledelseskompetanse man fikk som foreldre, var Elin Kvande og Bente Rasmussen, n begge professorer ved NTNU.

[2] Det engelske sprket har to forskjellige begrep for administrasjon (management) og ledelse (leadership), mens man i norsk faglitteratur i varierende grad bruker begrep som ledelse, lederskap, styring og administrasjon. Jeg holder meg derfor til management, som viser til spesifikke ledelsesfunksjoner som de nevnte over, mens lederskap viser til forstavelsen led, som p sin side kan oversettes til vise vei, g foran, eller som i lede strm (energi).

Hvorfor vre opptatt av ledelse?

Nrman har holdt p med noe veldig lenge, kan det vre en fare at man glemmer hvorfor man ble interessert i det man holder p med. S m man stoppe opp og tenke litt. Hva er det man egentlig vil med det arbeidet man gjr? Hva er det man sker oppn? Hva er meningen?

Eller, det kan vre at midt i arbeidet, s frman enaha-opplevelse. Plutselig skjnner du det. Yess! tenker du. N husker jeg det. Derfor er det viktig, det jeg holder p med.

I sted leste jeg noe om ledelse som fikk meg til huske en av grunnene til at jeg holder p med, ja, nettopp"ledelse".Selv om det var p siden av det jeg satt og skrev om, mtte jeg likevel finne frem notatboken min, som inneholder alle gullkorn jeg tenker kan komme til nytte en vakker dag, og skrive opp det forfatterne haddetenkt om det temaet som jeg arbeider med hver dag. S n deler jeg det videre til dere.

Kanskjegir det mening oggjenklang hos deg ogs?

"If one revisits the work of scholars such as Weber (1946, 1978), Barnard (1968) & Selznick (1984), it becomes clear that they were not concerned with leadership because of the concept's ability to explain economic performance. Instead, leadership was deemed important because of its capacity to infuse purpose and meaning into the lives of individuals (min utheving). Although the issue of economic performance is not irrelevant to the examination of leadership, it remains of secondary importance."

Jepp, snn er det! Har aldri skjnt de forskerne som hevder at ledelse er overromantisert fordi det er vanskelig bevise sammenhengen mellom lederes handlinger og konomiske resultater. Alle som har hatt en jobb og en sjef, vet at ledelse er viktig! Menikke alle har opplevet gleden av ha en virkelig god leder, ellerarbeide i en organisasjon med en virkelig god ledelse.

Dette er lederskapets mulighet og viktigste forml; utve virkelig god ledelseoverfor deman er satt til lede.

  • Har du erfaringer med en virkelig god leder, eller ledelse? Hva slags forskjell gjorde det for deg og/eller organisasjonen? Hrer gjerne fra deg med eksempler!

  • Eller kanskje du begynte tenke p hva som driver deg? Hva er det som gjr atdu finner mening i arbeidetditt?i hvilken grad lar du deg inspirere av andres fortolkninger av ditt arbeid og at noen (andre) verdsetter det dubidrar med?

Takk p forhnd for kommentarerog ha en glad dag!

Beste hilsen Irmelin

Padolny, Kharuna & Besharov (2010): Revisting the meaning of leadership,kap 3 i Handbook of Leadership Theory and practice: A Harvard Business School centennial colloquim, edited by Nitin Nohria & Rakesh Khurana. Harvard Business Press.

Betydningen av HVORDAN!

  • En forelder som har lydige barn, men som har skremt dem til lydighet ved hjelp av trusler og sanksjoner
  • En student som har lrt seg hvordanman kan fuske seg til resultaterhan/hun egentlig ikke fortjener
  • En idrettsutver som doper seg til suksess
  • En leder som leverer gode resultater, men som driver rovdrift p medarbeiderne sine for oppn de samme resultatene
  • En bedrift som ikke tar tilstrekkelig hensyn til helse, milj og sikkerhet og som har en ledelse som ikke bryr seg om hvilke ringvirkninger virksomheten skaper for omgivelsene

Dette er eksempler som beskriver noen penbart drlige virkemidler for n ml. De frreste av ossvil kanskje kjenneseg igjen i disse beskrivelsene. Samtidig vrimler det av eksempler p snn atferd. Hvordan er det mulig? Ja, hvordan er det for eksempel mulig dope seg til suksess r ut og r inn (som Lance Armstrong), uten atman blir stoppet - og uten fle anger i prosessen?

Jeg kan ikke skjnne annet at mlfokuset blir s viktig, at manblir blind for de konsekvenser ens valg av virkemidler har forandre og for omgivelsene. Tekniskbegrensende rasjonalitet, kalte arbeidslivsforskeren Bjrg Aase Srensen (1982) det. Det handler om at man blir s teknisk mlrettet (p hva som er den beste veien til mlet), at manvelger ikketa hensyn til hvilke konsekvenser virkemidleneskaper for andre. Og hvisvirkemidlene viser seg fnegative konsekvenser for andre, mener man seg uskyldig, s lenge konsekvensene ikke var intendert. Mao, s lenge jeg ikke planla skade noen andre, virksomheten, omgivelsene, el.l., anser jeg meg som uskyldignr det i etterkant viser seg at jeg faktisk har skadet noe eller noen.

Motsatsen til den teknisk mlrettede rasjonaliteten er ansvarsrasjonaliteten. Den handler om at man tenker over (p forhnd), hva slags konsekvenser ulikevirkemidler vil kunneskape for omgivelsene. Hvordan vil det kunne pvirke andre, hvis jeg gjr snn eller snn.En leder kan for eksempelvurdere at det er greit kreve at medarbeiderneutsettes for hyt arbeidspress i en periode, men ikke i periode etter periode, fordidet vil kunne f skadelige konsekvenser for medarbeiderne som hele mennesker. Dette er den ansvarsrasjonelle mten tenke p. Da gjr man sine valg i lys av en analyse av at det ikke br f skadeligekonsekvenser for andre, for virksomheten, for omgivelsene. Og hvis man pfrer andre skade i prosessen (uten at det var planlagt), tar man ansvaret. Enten det var intendert eller ikke.

Ideen om den tekniskebegrensende rasjonaliteten versus ansvarsrasjonaliteten lrte jeg om i et delfag p Universitetet i Oslo for snart 25 r siden. Det gav meg en skikkelig AHA-opplevelse. Og den dag i dag tenker jeg ofte p at det kan forklare hvorfor noen folk velger kjre p for n et ml, koste hva det koste vil, mens det for andre er helt uhrt ikke ta hensyn til hvilke konsekvenser ens handlinger skaper for andre.

Man legger helt forskjellig rasjonalitet til grunn for sine handlinger. 

Min mening er at ansvarsrasjonaliteten er undervurdert i den skalte "offentlige sfre". I den verden som er opptatt av mloppnelse, suksess og vinnermentalitet, snakkes det for lite om hvordan man har ndd et resultat, og p hvilke premisser, nr vi skal bedmme om noe er en suksess eller ikke.

gjre det rette, er ikke alltid det mest lnnsomme/raske/effisiente. Men det er det ekte suksess handler om. (En suksess bygget p pill rtne forutsetninger, er ingen suksess!)

Pliz, neste gang du gir deg over i beundring over noen som har skapt en suksess eller ndd et ml; ikke stopp der. Spr ogs; hvordan klarte du det? Hvilke konsekvenser har det hatt (for deg og/eller andre)? Hva slags sosialt ansvar har du tatt i prosessen?

Betydningen av hvordan p veien til mloppnelse er dessverre undervurdert!

Eller hva tenker du?

Srensen, B. Aa. Ansvarsrasjonalitet. I H. Holter (Red.), Kvinner i fellesskap. Oslo: Universitetsforlaget 1982. Hanne Haavind (1982) har ogs omtalt disse rasjonalitetene som typisk mannlig (teknisk begrensende rasjonalitet) og kvinnelig (ansvarsrasjonalitet) og beskriver godt hvordan ektefeller kan komme til mistolke hverandres atferd i betydelig grad om de ikke har kjennskap til disse ulike rasjonalitetsformene. En som handler p bakgrunn av teknisk mlrettet rasjonalitet, vil kunne oppleve seg uforskyldig angrepet nr han blir stilt til ansvar for konsekvenser av handlinger som ikke var intendert, som at man ikke gjorde det avtalte husarbeidet fordi man heller prioriterte trening. Selv om artikkelen ble skrevet i 1982, tror jeg dette fortsatt er relevante poenger som kan forklare konflikter mellomektefeller.Se forvrig Hanne Haavinds kapittel; "Makt og kjrlighet i ekteskapet", i Haukaa, Runa, Hoel Marit og Hanne Haavind (Red.), Kvinneforskning- Bidrag til Samfunnsteori. Oslo: Universitetsforlaget 1982. 

Lederskapets muligheter

Her om dagenhadde jeg min frste forelesningsdag sammen med en ny gruppe studenter som jeg skal flge gjennom et semester. De er masterstudenter i "Maritime Management", og de er hva jeg vil kalle "morgendagens ledere".

Det er utvilsomtet privilegium for meg som lrer, f tilbringe et helt vrsemester sammen medstudentersom representerer morgendagens ledere, og undervise dem i ledelse.Jeg ser p det som en spennendeutfordring formidle hvor viktig det er lre seg ulike mter tenke om ledelse p, ogom mulighetene som bor i det ta lederskap - frst og fremst i jobbsituasjonen, selvsagt, men ogsi eget liv, ift egen lreprosess, elleri sosiale sammenhenger som familien, nrmiljet, studentgruppen, eller i samfunnet.

Ledere br utve lederskap, men lederskap er p ingen mteforbeholdt ledere.

Lederskap, nr det ikke betraktes som synonymt med ledelse (dvs inneha en lederstilling), defineres som oftest som det g foran ogvise vei, men kan ogs vise til kanalisere - som i lede strm. Vi kan lede andre gjennom inspirere, motivere oganerkjenne dem, og pvirke gjennom vre rollemodeller og ta det frste skritt mot positiv forandring.

Jeg liker veldig godt Harvard alumni,Margaret Wheatley sin definisjon som knytter lederskapsbegrepet til det bidra til (positive) endringer.Hun sier at en leder er;

"anyone willing to help, anyonewho sees something that needs to change and takes the first steps to influence that situation.

Jepp, verken mer eller mindre! En leder er en som tar et skritt for skape positiv forandring.



Her er et bilde av Margaret Wheatley. Jeg anbefaler virkelig ta en tur innom hennes hjemmeside (trykk p navnet hennes over) og lese noen av artiklene hennes.

Nr jeg spr studenter som enn ikke har ledererfaringfra arbeidslivet, om de har noen ledelseserfaring, sier de fleste nei. Men det er bare fordi de (i selskap med "folk flest") har en altfor snever tenkning om hva lederskap er, og begrenser det til omfatteerfaring fra besitteen formell lederstilling.

Men overalt i vr lille og store verden, er det mennesker som utver lederskap, uavhengig av formelle posisjoner og av mer eller mindre planlagt karakter.

Et fasinerende eksempel p det lederskapet som Wheatley skriver om, er Nobel prisvinner (2004) Wangari Maathai,som p 1970-talletplantet 7 trr i forbindelse med en konferanse hun skulle p, uten ha en grandios plan om hva det skulle kunnebidra tili en strresammenheng. De2 trrne som overlevde (og som kun utgjorde en suksessrate p 28 % den gangen), bidro til inspirere"the Green Belt Movement" som srget for beplantning av mer enn 30 millioner trr i Kenya og st-Afrikai de nestetredve rene.Maathai tok et lite skritt mot forandring,og gav seg ikke p tross av drlige resultater i frste omgang. Etter hvert skapte det en bevegelse med ualminnelige ringvirkninger!

Snn kan ogs lederskapets natur vre - man tar et skritt mot forandring, men kan ikke alltid vite hva som kommer ut av det.



Lederskap er etsterktord somrommer uendeligpositivemuligheter.Derfor; la oss ikke forbeholde det tiltoppsjefer for store selskaper,ledere avpolitiske partier, eller til de som kommer frst til ml uansett hvilke virkemidler de benyttet for komme dit.

La oss bruke det for bli minnet p at vi (alle) kan gjre enpositiv forskjell - p jobben, selvsagt, men ogsi familien, venneflokken, nrmiljet, idrettsforeningen, lokalsamfunnet,i bransjenvi arbeider, profesjonenvi tilhrer,overfor grupper som er diskriminert, eller som har drligere muligheter i samfunnet- ja, i det hele tatt, p alleomrder som trenger utvikling og positiv forandring.

Og vi trenger ikke ha s store ambisjoner. Sm skritt kan skape uante ringvirkninger!

Lederskapets muligheter er mangfoldige - og vi skal ikke overlate til verken dagens eller morgendagens formelle ledere ta hele detansvaret. Selv om vi selvsagtskal legge vrt hp om positivt lederskap, ogs i deres hender.

Beste hilsen Irmelin

"What is our role in creating change". In the Second Edition of Turning to One Another, January 2009, Berrett-Koehler Publishers
Margaret Wheatley 2008

Ibid.

Positive tilbakemeldinger!

- Du skriver s godt! Skrev en av mine tidligere studenter om mitt forrige blogginnlegg p facebook.

Det var en flott tilbakemelding f - som musikk i mine rer, nr sant skal sies. Tenk, han hadde lagt merke til mten jeg skrev p som noe positivt!

Da jeg gikk p gymnaset, hadde jeg en lrer som derimot ikke var noe srlig begeistret for mten jeg skrev p.Ikke at jeg fikk drlige karakterer,det ble stort sett 4'ere. Jeglikte veldig godt skrive, og tenkte litt p om jegskulle bli journalist, men ga i grunnen opp den tanken fordi jegflte ikke jeg hadde tilstrekkelig "talent".Det var som om den manglende tillitenmin gymnaslrer hadde til mine skriveevner, smittet over p meg.Jeg visste at jeg hadde en stemme - atjeg hadde ting melde, ting jeg ville si - men jeg flte ikke at jeg hadde en tilsvarende evne til formulere disse p en skriftlig appellerende mte.Og s slo det liksom rot i meg, en grunnleggende usikkerhet hva angr mine egne skriveevner.

Etter hvert har jeg vet meg masse i skrive. Jeg har medforfattet et par bker, vrt spaltist i aviser i revis, og jeg har flere nesten-ferdige manus liggende i skrivebordsskuffen. Det skrive, er kanskje det jeg liker aller best av alle ting her i verden. Likevel ligger den tvilen fortsatt der og gnager litt i meg - tvilen fra den gang da jeg ble oppfattet som bare middels god til skrive.

I Tao'ismen heter det at man like lite skal la seg vippe av pinnen av ros, som ris. Man skal liksom vre uberrt andres vurderinger av seg selv. Det hadde jo vrt fint,selvsagt.

Men der er vel ikke de fleste av oss.De fleste av oss blir berrt og motivert av positive tilbakemeldinger - enten de kommer fra ens sjef, ens medarbeidere, ens kolleger eller fra noen andre, som for eksempel i mitt tilfelle, en tidligere student.

Det er mange mter gi tilbakemeldinger p - jeg har itidligere innlegg gitt eksempler p det, menher er noen flere tips;

  • Det aller enkleste (ihvertfall for meg personlig) er at hver gangjeg tenker at noen gjorde noe bra, s begrenserjeg megikke bare til tenke det,jeg sier det ogs. For eksempel; - Takk for at du delte den historien, den var inspirerende! - Du skriver godt! - Det var et fint og effektivt mte! - S flink du er til organisere! - Det var vennlig sagt!
  • Du kan ogsgien enkel tilbakemelding/heiarop - bra jobbet! Tft! Godt sagt! Liker! Bra rapport! God ide! Flink, du!
  • Du kan gi en mer utdypende tilbakemelding - beskrive hvorfor noe var bra - hvorfor du likte det - hva som fikk deg til bli engasjert, inspirert el.l.
  • Du kan gi indirekte tilbakemeldinger ved omtale andre og deres "bidrag" og "bragder" i samtaler med andre, i taler og presentasjoner, i skriftlige rapporter eller notater, p FB eller i sosiale medier
  • Du kan ogs gi mer indirekte tilbakemeldinger i form av legge vekt p andres innspill, rd og meninger
  • Du kan selvsagt gi mer formelle tilbakemeldinger - som lrer gjr jeg det nr studenter har hatt presentasjoner, og da bruker jeg alltid sandwichmodellen; frst kommer jeg med en positiv ting, noe jeg synesvar bra og som jeg likte godt, s tar jeg et utviklingspunkt, noe som kunnegjort presentasjonen enda bedre, og s srger jeg for avslutte meden positiv tingog/eller oppsummering. (Noen ganger tenker jeg at jeg burde bruke denne metoden mer i uformelle sammenhenger ogs, for eksempel overfor egne barn...!)

Man kan aldri vite hvor folk har "usikkerheter" og derfor kan ha utbytte av positive tilbakemeldinger. Ta derforikke for gitt at bare fordi folk tilsynelatende mestrer noe, s trenger de ikke positiv feedback.

De fleste har glede av ros.Ikke bare jeg!

Eller hva tenker du?

Drit-i ledelse

I Dagens Nringsliv i gr (14. januar, s.20) skrev kommentator Eva Grinde om den vanskelige mellomlederrollen. Mellomledere m p den ene siden vre lojale oppover i organisasjonen, samtidig som de skal vre de underordnetes talsmann og srge for at overordnetes ideer blir forankret i den praktiske virkeligheten. Mellomledelse er derfor ingen enkel oppgave og krever bde balansekunst og kanskje noen andre kunstner. I dette innlegget skal jeg lansere drit-i ledelse som en mulig strategi.

I faget endringsledelse som jeg har fagansvar for i hstsemesteret, har temaet med interessekonflikter og mellomledelse kommet opp flere ganger. Mellomlederes rolle er sentral i de fleste endringsprosesser; bde de som er initiert ovenfra og de som har sitt utgangspunkt i organisasjonsutvikling nede i organisasjonen. Noen ganger kan det fremst som en umulighet tilfredsstille interessentene oppover og nedover i organisasjonen p en og samme tid.

En student (Thomas Kehlet) som til daglig arbeider som seniorrdgiver overfor ledere, tok en dag ordet og omtalte de frustrasjoner mellomledere opplever nr de m formidle videre beslutninger ovenfra til medarbeidere nedover i systemet som ikke ndvendigvis vil vre tjent med det som er bestemt.- Jeg pleier komme med rd om hva man kan gjre i snne interessekonflikter, men noen ganger er det jo bare snn at mellomledere frst og fremst m vre lojal oppover, og ikke kan gjre noe mer for tale de underordnetes sak, forklarte han. - Det er da jeg sier til dem at de rett og slett m drite i. Akkurat som ungdommene sier det nr for tiden; bare drit-i!

Sa han, den gode student, Thomas Kehlet, til stor respons fra de vrige medstudentene.


Her er Thomas!

Jeg skrev uttrykket; Drit i (med utropstegn etter) p tavlen den dagen, og vi lo godt av det mange ganger. Det skapte skikkelig hy energi i klasserommet.



Men ogs p forelesninger senere i semesteret kom vi ofte tilbake til behovet for kunne drite-i. Ja, noen ganger m ledere faktisk bare kunne drite-i. Hvis vi likevel ikke fr gjort noe med det, er det da noe poeng plage seg selv med det? Hvor lenge skal man dvele ved det som er vanskelig og utfordrende, nr det samtidig er bortenfor ens handlingsrom? Hvor alvorlig skal man ta det?

Jeg slr gjerne et slag for drit-i ledelse. Noen ganger er det den eneste mten komme videre p. Og et morsomt uttrykk er det jo definitivt[1]. Eller hva synes du?

Beste hilsen Irmelin og takk til Thomas som lot meg dele historien!



[1] Her m dog presiseres at dersom lederen praktiserer drit-i ledelse det meste av tiden, er det ingen bra ting! Det m anvendes som en unntaksstrategi og overlevelsesmanver i gitte situasjoner.

Hvordan skal man forholde seg (produktivt) til ledelse, hvis det er alt og ingenting?

Selv om ledelse er vanskelig beskrive i objektive, vitenskapeligetermer, kan vi likevel f hjelp av "vitenskapen" til forst ledelse som fenomen, og knagger til henge tematikken p.

Et perspektiv jeg har stor sans for nr man skal prve forst ledelse innenfor en konkret organisasjon eller virksomhet, er knyttet til begrepet "ledelsesomgivelsene". Ledelsesomgivelsene viser til de omgivelsene som ledelse utves innenfor.Ledelsesomgivelsene vil vre bestemmende for hva slags ledelse som er mulig og effektiv utve i en konkret setting.

To ledelsesforskere som har skrevet bra om ledelsesomgivelser, er J. Thomas Wren & Marc J. Swatez (1995).I artikkelen; "The Historical and Contemporary Contexts of Leadership: A Conceptual Model"anbefaler de at ledere identifiserer de spesifikkekrav og forventninger som preger deres omgivelser. Man kan dele omgivelsene inn i flere niv, eksempelvis; i) de umiddelbare omgivelsene, ii) de samtidigeomgivelsene og iii) de historiske omgivelsene.

De umiddelbare ledelsesomgivelsene viser til de omgivelsene som omgir ledere og medarbeidereinne iorganisasjoner.Ledere har preferanser for visse lederoppgaver og lederstiler, og medarbeidere har p sin side forventninger til ledere og ledelse, og meninger om hva slags ledere de vil akseptere og ikke.Dermed utvikles ledelseskulturer somgir retningslinjer for hvordan ledere jobber, hvordan de utver ledelse og hva de overlater til medarbeidere, team og/eller andre styringsmekanismer.

De samtidige omgivelsene viser til retningsgivende normer og verdier som preger tiden her og n; hvordantenker medarbeidere og ledere flest omhva ledelse er eller br vre, og hvaforventer folk at ledere skal gjre og vre, eller ikke. Hvor mye eller lite styring medarbeidere aksepterer, er et eksempel p en norm som har endret seg med tiden - moderne medarbeidere misliker bli detaljstyrt og vil helst vre mest mulig autonome, mens tidligere tiders medarbeidere i strre grad godtok at lederehadde kontroll p alle sider av produksjonen, og var tettere pmedarbeiderne.

De historiske omgivelsene viser til normer og verdier som knytter seg til ledelse i nasjonal, historisk sammenheng. At vi i Norgepreges av en egalitr kultur medVest-Europas lavestemaktdistanse (liten forskjell mellom ledere og ikke-ledere) og utstrakt grad av medvirkning i beslutningsprosesser, er eksempler p rammebetingelser som har betydning for ledelse i (alle) norske virksomheter.

En leder som jobber i en norsk virksomhet, vil p bakgrunn av dennemodellen, bde mtte forholde seg til organisasjonsinterne krav, forventninger og verdier,til samtidige normer og verdier for ledelse (i det norske samfunnet), svel som historiske tradisjoner og normer.

Og hva skal man gjre med dette? Kanskje frst og fremst bli bevisst at ledelse utves innenfor kontekster, og kontekstene gir fringer p hva slags ledelse somoppfattes someffektiv, akseptabel og attraktiv.

Mao, ledelseer avhengig av ynene som ser, men ynene somser, pvirkes av de omgivelsene vi befinner oss i.

Det betyr imidlertid ikke at vi M innordne oss etter omgivelsene, eller at vi m vre enige i den kulturen som pvirker oss. Vi kan selvsagt bidra til endringer, tilpasninger og justeringer. Nr man er toppleder, har man strst mulighet for skape en ny ledelseskultur. Derfor er det alltid spennende og flge med hva som skjer med ledelse i organisasjoner som fr nye toppledere.

Men det er et annet tema!

Har du noen relevante erfaringer med forskjellige ledelsesomgivelser, hadde det vrt morsomt hre fra deg!

Cheerio!

PS. Se forvrig DN i dag (14.1.2013) hva som er typisk "norsk ledelse" ihhtBerit Sunds PhD-prosjekt ved NHH

Fra slitsom dag til ren lykke

Iet tidligere innlegg skrev jeg at underordnete kan spille sine ledere gode.Lise Jacobsen ville gjernehre mer om det, s her kommer en fortsettelse.

Det er mange muligheter, men noe av det enkleste er anerkjenne lederen nr du opplever athun/han har gjort noe bra.Gi en tilbakemelding, si noen oppmuntrende ord om hva som var bra, og hva det gjorde med deg eller en situasjon.

Fra en eksamensbesvarelse,har jeg saksetet utsagn fra en student som selv varleder mens hunfulgte ledelsesstudiet, og som sier mye om betydningen en slik anerkjennelse kan ha;

"Den gleden jeg kjenner nr jeg fr tilbakemelding eller en liten kommentar p at innsatsen jeg gjorde i en situasjonvar vellykket, kan snu en slitsom dag til ren lykke."

Tygg litt p den...! Fra slitsom dag - til ren lykke, bare pga en positiv tilbakemelding!

Saken er joat ledere ogs erfolk. (Ikke sant!) Som liker bli sett, bekreftet og anerkjent.

Nr du bekrefter andres atferd, er det sannsynlig at det blir mer av den atferden. Folk vil gjerne gjre det somoppleves somrett, og som funker!

Jeg har selv en sjef som blant flere ting er skikkelig god p holde taler. I sammenhenger hvor det er behov for en tale, eller en form for presentasjon, kan jeg alltid lene meg tilbake og nyte det han har komme med, og samtidig vre stolt over haen sjef som hndterer snne situasjoner s godt p vegne av oss andre og organsisasjonen.

De siste gangene han har tatt ordet, harjeg srget for gjre ham oppmerksom p hvor stor pris jeg setter p det. Jeg vil at han skal vite at jeg, som hans underordnete, verdsetter bde talentet han har, og at han legger energi ned i den lederoppgaven.

Hvordan spiller du lederen din god? Eller er du selv leder som blir spilt god av dine medarbeidere? Hadde vrt morsomt hre fra deg med eksempler. Vi nordmenn er jo litt trauste nr det gjelder ros. Men vis meg den (leder eller ikke-leder) som ikke liker vre mottaker av en ekte, god tilbakemelding!

Hrer gjerne fra dere!

Beste hilsen Irmelin

Ledelse - avhengig av ynene som ser!

Selv om ledelsesfunksjonen kan sies bli mer profesjonalisert enn den var tidligere, srlig knyttet til utvikling av ledelse (management) som en utdannelsesretning (Byrkjeflot 1997), er det ikke et profesjonsbasert yrke som for eksempel det vre lege, veterinr, advokat el.l, der man har klare retningslinjer for bde hva som kvalifiserer til yrkestittelen og hva innholdet i yrket gr ut p. Colbjrnsen (2004) hevder at mangelen p profesjonalisering innen ledelsesfeltet, gir grobunn for en fargerik flora av ulike og sterke synspunkter p hva som er god ledelse (s.21).

Nr vi i tillegg vet at omtrent 35 % av arbeidsstyrken har oppgaver som innebrer lede andres arbeid (Strand, 2010), sier det seg selv at det kan vre vanskelig enes, ikke bare om hva som er god ledelse, men ogsom hva ledelse egentlig gr ut p. Som leder innen et og samme konsern, kan man inneha s forskjellige jobber som skiftleder i et produksjonsanlegg, avdelingsleder p en forsknings- og utviklingsavdeling, personalsjef p konsernniv, produktsjef for en produktlinje, osv (empiri fra egen forskning). Innholdet i disse jobbene vil variere sterkt, bde hva angr oppgaver, ansvarsomrder og kompetansebehov.

Strand (2010, s.25-26) hevder likevel at noe, vil folk som besitter lederstillinger trolig ha felles;

Ansvar for andres arbeid eller funksjonsutvelse

Et mandat, en tillitserklring for kunne gjre noe p vegne av organisasjonen

Utver antatt viktige funksjoner for hele organisasjonen

Vi ser her konturene av en type stilling som er viktig for organisasjonen og for folk som berres av lederesmakt og myndighet, men som likevel mangler innholdsmessige fellestrekk. Likevel fremstilles ledelse ofte som et objektivt, vitenskapelig definerbart fenomen. En leder er en leder er en leder.

Ledelse kompliseres ytterligere ved at det er en stillingstype som er vanskelig definere i form av stillingsbeskrivelser og kravsspesifikasjoner. Likevelbegrunner man typisk lederutvelgelser med at man har valgt den "best kvalfiiserte", som om dette var en objektiv eksersis p linje med veie ingrediensene til et brd p en kjkkenvekt. Men menneskelige egenskaper kan i liten grad veies og sammenlignes opp mot hverandre, og det vil uansett vre svrt forskjellig hva ulike mennesker vil kunne fylle den sammelederstillinger med.

Nei, la oss kalle en spade for en spade: Ledelse er i stor grad et vanskelig definerbart fenomen som i strre grad avhenger av ynene som ser, enn av objektive stillingsbeskrivelser som flges til punkt og prikke, og gir identisk resultat uavhengig av hvem som besitter stillingen. Det betyr samtidig at det definere hva ledelse er, eller br vre, i strre grad er et politisk enn et vitenskapelig prosjekt. Noen m gjre valg av hva som skal kvalifisere til ledelse, hvordan ledelse skal vurderes og bedmmes, og hvordan ledere skal utvikles - og disse valgene er i strre grad verdivalg enn noen annet.

Og dermed ogs avhengig av ynene som ser, og hvem du spr.















Gjre noe annet!!





Hva stopper oss fra leke mer - prve nye ting - komme oss ut av boksen (somdefinerer de begrensningene vi har satt for oss selv)?

Kan jeg leke modell midt i Oslo en kald januar dag? Ja!!

Kan jeg ta p meg boksehansker og vil de f frem en annen flelse i meg? Ja!!

Og solbrillene - kan jeg leke glamors for en stund? Ja!!

Same, same frer sjelden til noe nytt - hvakanDU gjre for overraske deg selv i dag?


Mer rock and roll?

John-John etterspurte mer rock n'roll her p bloggen. S inviterte han meg p foto shoot i byen. Det var skikkelig gy. Her er noen av bildene vi tok;











GY!!!

Og hva skal man lre av dette??

Kritikk kan vre veldig nyttig - og morsomt, hvis man ikke tar det personlig! Og nr kritikken kommer ledsaget av et aktivt forslag til forbedring, er det jo enda bedre!

Takk til dere andre ogs som kom med innspill i forrige innlegg - jeg skal jobbe med saken!

Glad hilsen fra meg

Gode og drlige ideer om hva som er god ledelse

Jeg underviser i flere ledelsesfag p hgskolen i Vestfold. P mine kurs gr stort sett studenter som tar studiene ved siden av jobben. De etterutdanner seg i ledelse, enten for bli bedre ledere eller for kvalifisere seg til lederstillinger. De arbeider i offentlige virksomheter som skoler, barnehager og kommunale foretak eller statlige virksomheter som NAV, Skatteetaten og politiet, eller de er i nringslivet, gjerne som mellomledere i strre virksomheter eller som daglige ledere i mindre virksomheter.

Hva har jeg lrt av studentene mine om hva slags ledelse de trenger lre noe om? Hva vil det si for dem bli bedre ledere? Hvorfor er ideene de har om ledelse, avgjrende for hvordan de selv praktiserer ledelse og den aksepten de vil kunne f av interessentene som omgir dem, og som de er avhengige av for lse sine lederoppgaver?

Noe av det aller viktigste jeg har lrt om ledelse, er at de ideer vi har om hva ledelse er eller br vre, har utrolig stor betydning for hva slags idealer ledere streber og/eller m innordne seg etter.

Jeg hadde i sin tid et oppdrag for et av vre store departementer. Der var et vesentlig tema det hye arbeidspresset p ledere. Hyt arbeidspress var blant annet et resultat av en kultur som predikerte at ledere mtte kunne og vite mer enn alle andre. De mtte for all del ikke bli fersket i mangle kunnskaper p noe omrde eller bli overgtt av medarbeidere under dem i hierarkiet. Da ville de miste autoriteten og f problemer med g gjennomslag og respekt fra sine flgere.

For meg ble dette et skrekkens eksempel p hva drlige ideer om ledelse kan fre til. Forventningen om en leder som den beste av de beste, skapte en kultur som var umenneskelig for lederne leve opp til. I tillegg utviklet det seg en kultur blant medarbeidere flest der man gikk rundt som vettskremte kunnskapsbeholdere, man mtte kunne gi svar, man mtte vite, om man ikke ville risikere diskvalifisere seg for fremtidige karrieremuligheter.

En slik kultur skapte mye stress og manglende evne til innrmme og hndtere feil. Kanskje ikke s lurt i en uperfekt verden der det i realiteten er umulig kunne forutsi hva som vil skje i fremtiden basert p historisk kunnskap. Man br i stedet vre fleksibel, lyttende og mindre skrsikker.

Vi har alle vre ideer om god og drlig ledelse og om hva ledere br gjre og vre, eller ikke. P utdanningsinstitusjonene fr studentene tilgang til mange forskjellige teorier og de kan i strre grad velge fra et spekter av muligheter. Noe av det viktigste vi som studerer ledelse lrer, er at det fins veldig f absolutte sannheter. Derfor br man som et minimum ha en kritisk innstilling til fortreffeligheten av egne teorier.

Ledelse er i stor grad et sosialt konstruert fenomen. Det betyr at vi alle er medskapere i definere ledelse. Hva slags ledelse er du med p bekrefte/nre opp under? Er dine idealer for ledelse gode idealer? Str du nok opp for idealene dine?

Jeg tror p enkeltindividers makt og ansvar ift pvirke. Ved frst bli bevisst hva du tenker om god og drlig ledelse, og dernest ettersprre en ledelse som er mer i trd med dine idealer, kan du pvirke hvordan ledelse vil bli utvd p din arbeidsplass i fremtiden. Du kan spille dine ledere gode. Mer om hvordan det kan gjres i en fremtidig blogg.

Cheerio!

Mlrettet satsing p karriere eller blir veien-til-mens-du-gr?

Ml er en bra ting. Det fr oss til fokusere energi, innsats og kompetanse i en retning som gir mening og som kan skape verdifulle resultater. Mitt inntrykk er imidlertid at vi i Norge har et ambivalent forhold til ml.

I flere studier som jeg har gjennomfrt med forskning p toppledere,viste resultatene at toppledernei liten grad haddehavnet p toppen som et resultat av en mlrettet plan. Det som karakteriserte karrierelpet, var mer i retning av "velen blir til mens du gr" filosofien. Man hadde begynt et sted, gjort en god jobb og s hadde noen oppdaget det (ather var et talent), og i neste omgang kom jobbtilbudet -en ny stilling, nye muligheter, nye utfordringer.S hadde de grepet den nestejobbmuligheten, og gjort en god jobb ogs der. Og snn hadde det fortsatt, inntil de en "vakker" dag satt der i toppstillingen sin-ikke som et resultat av en plan, men som et resultat av en kombinasjon av egen dyktighet ogat noen hadde "sett" dem og satset p dem.

Kanskje er beskrivelsen over et resultat av falsk beskjedenhet eller at man har vegret seg for fortelle "sannheten" om egen mlrettethet i et intervju med en forsker. Men det tror jeg ikke. Historiene virket troverdige nok.

I ettertid har jegreflekterten delover det jeg liker omtale som veien-blir-til-mens-du-gr karrierelpet. Er det en "bedre" strategi enn den amerikanserte overtydeligheten p konkrete ml, delml og handlingsplaner?Funker denpilspisse mlrettetheten i det hele tatt i Norge nr det gjelder karriere?Eller handler det mer om forskjeller i personlighetstyper og bransjer enn nasjonal kultur? Det er klart at innen noen bransjer og yrker som for eksempel salg, finans, og nringsliv generelt, er det mye mer toleranse for mlrettethet - ogs p det personlige planet, enn i andre yrker og bransjer innen kommunal og statlig sektor.

Jeghar ikke noen fasit, men jeg vet ihvertfall dette- ml er funksjonelle - i den grad de ikke er altfor hye, altfor lave, eller helt bortenfor ens kompetanseomrder. Men nr det gjelder karrieremuligheter er man alltid avhengig av bli valgt av noen. Det er ikke opp til oss selv bestemme at vi skal f en ny jobbmulighet, et jobbtilbud. Det er andre som har den beslutningsmyndigheten. Derfor er et av de mest sentralefaktorene som avgjr en eventuell mloppnelse, til en viss grad bortenfor vr individuelle kontroll. Vi kan ha ml om f en bestemt stilling, men vi kan ikke bestemme det.

Veien-blir-til-mens-du-gr metoden har fokus p bli den utvalgte - bli oppdaget - fordi maner synlig og fordi man gjren god jobb. S kan man jo bare hpe de stillingene som penbarer seg gjennom foresprsler og anbefalingerer interessante og morsomme for de det gjelder.

Det er sikkert ikke dumt satse p gjre en god jobb der man er - og hpe p at det skal fre til at noen oppdager deg og dine talenter.

Men er det ikke litt defensivt? Er det ikke bedre sette seg ned gjre en jobb med finne ut hva man selv aller mest kunne tenke seg drive p med, og s sette alle kluter til for f til det man vil?

Hva tenker du? Har du vrt mlrettet omkring de jobber du har ftt og hatt? Har du virkelig villet ha jobben, eller har tilfeldighetene frt deg dit? Er det defensivt eller simpelthen smart benytte veien-blir-til-mens-du-gr strategien?

Hrer gjerne fra deg!

Beste hilsen Irmelin

Max innsats i bassenget

I disse OL-tider er det for meg som er gammel svmmer, utrolig gy se p svmming p tv. TV-produsentene er blitt s flinke til gjre svmmingen mer interessant og se p, og s vakkert som det er!  Nr vi fr se svmmerne i slow motion og unnenifra, er det bare tft. For ikke nevne svmmerne sine muskulse kropper.  Det er ikke mange sporter som kan matche svmmernes vakre fysiologi. 

 Som vanlig begynner jeg filosofere over andre sider av en sak, enn bare la meg underholde av den, og denne uken har jeg tenkt litt p forskjellige tema som handler om toppidrett.  De av oss som har vrt borti eliteidrett, vet jo hvor utrolig mye som ligger bak, av innsats, mlrettethet, disiplin, utholdenhet osv.  Og de som kommer til OL er jo "the creme d la creme".  Bak disse toppene, er et hav av utvere som har lagt inn massiv innsats, men som ikke har klart kvalifisere seg til London OL.  Idretten er hjertels p mange mter, det er ikke alltid er likt forhold mellom innsats og uttelling.  

Hva gjr toppidrettsutvere som ikke nr mlene sine?  Hvordan takler de "nederlaget"?  Hvordan kommer de seg videre?  Er vi flinke nok til sttte de som har "mislykkes"?  Har de et apparat rundt seg som hindrer dem i fle seg som tapere, nr de tross alt er noen fantastiske vinnere, bare i form av den innsatsen de har nedlagt i idretten?  Hjelper vi dem til se at de utvikler ferdigheter og holdninger som vil vre verdifulle langt bortenfor det enkelte resultat eller den ene konkurransen?   

Selv har jeg hatt utrolig stor glede av vite at jeg kan holde ut og arbeide hardt for n ml.  Det lrte jeg fra svmmingen under Sverre Kile i Bergens Svmme Club p siste halvdel av 1970-tallet.  En dag lrte jeg ogs forskjellen p maxe til p trening, og det bare ligge der og trene uten vre virkelig fokusert.  For en forskjell!  Det er forskjell p trene - og trene fokusert. Akkurat den lringen kan jeg overfre i mange situasjoner i hverdagslivet mitt. Forskjellen p arbeide fokusert og konsentrert - dvs med max innsats, og det arbeide mens jeg samtidig lar meg distrahere av dette og hint, er utrolig stor.

   

Her ligger jeg og trener i en motstrms "elv" i havet p Zanzibar der vi bodde i et halvt r fra 2005 til 2006.

Jeg hper de utverne som ikke klarte kvalfisere seg til OL, klarer  se et strre perspektiv, og at de skjnner at de uansett vil ha stort utbytte av det de har lrt gjennom arbeide mlrettet og disiplinert for oppn idrettslige prestasjoner, investeringen i sin fysiske helse, styrke og stamina, et sosialt milj av utvere som hjelper hverandre holde treningsmotivasjonen oppe og som har det gy sammen, reisene til nye og spennende steder, vennskap som krysser geografi og nasjonalitet, og ikke minst fordelen av lre og mestre tankene i hodet slik at de blir mest mulig konstruktive.   

Den gangen jeg trente 10 ganger i uken og la bak meg titusenvis av svmmemeter i Sentralbadet i Bergen, tenkte jeg aldri p alle de fordelene jeg ville hste av den innsatsen senere i livet.  At det ville bli lettere for meg trene meg opp fysisk som godt voksen fordi jeg hadde investert i trening som ungdom, at jeg alltid ville kunne komme tilbake til idretten min, og at hver gang jeg hopper ut i et basseng,  fr jeg en mestringsopplevelse som smitter over p andre sider av livet.  Ah, i vannet er jeg i mitt rette element, jeg mestrer ihvertfall noe!   


OL kom jeg aldri til - og individuell Norgesmester ble jeg frst da jeg var 45 og deltok i Masters NM i Asker (og yezz, for en kul opplevelse!), det var mao mange ml jeg IKKE ndde som svmmer, men tiden som svmmer vil jeg for evig vre takknemlig for.

Denne sndags morgenen helt i begynnelsen av august fikk tanken p den gode flelsen av maxe innsatsen i bassenget - meg til steke maximalt gode bacon og egg til de barna som var hjemme p sengen til frokost.  Max vellykket for alle parter!


Akkurat disse eggene laget Karine Pollestad da vi var p besk i Risr forrige helg - glemte ta bilde av mine egg i dag, men de var nesten like fine som Karines helmaxe frokostrett fra forrige helg


nsker deg en kjempefin dag - kanskje du ogs fr lyst til maxe innsatsen p en eller flere omrder?

BH Irmelin

 

 

Gaven

Vi skulle nedover til hytten vr ved Lgen i Larvik.  Jeg hadde hundre jern i ilden og holdt p velge ut hvilke blomster vi skulle ta med og hvilke jeg skulle overlate til sin egen skjebne ved la de st ute p verandaen og la seg vanne av det som (eventuelt) ville dale ned fra himmelen, mens vi var borte.  - S du denne, sa John og viftet med en liten brun pakke som hadde kommet i posten.  - Nei, sa jeg og kjente at jeg ble spent.  Pakke, til meg?  Jeg hadde ikke bestilt noe som skulle komme i posten...merkelig.  Jeg kikket p forsiden, navnet og adressen min var skrevet med en vakker, kunstferdig skrift.  Veldig forseggjort!  Men ingen avsender.  Hmmmm, hva kunne det vre og fra hvem?

Jeg sprettet opp toppen av pakken som var  formet som en konvolutt, snudde den opp ned og ut datt en bok. 

Tittelen var; How winning works.  8 essential leadership lessons from the toughest teams on earth.

Jeg tittet inn i konvolutten for se om det l noe mer der, og det gjorde det.  Et lite brev.  Jeg tok det ut og begynte lese.  Brevet var fra en av mine tidligere studenter.  Jeg skal ikke g i detaljer p hva som stod i det brevet for det er mellom avsenderen og meg, men jeg kan si s mye at det rrte hjertet mitt.

Hun forklarte at hun hadde vrt p seminar med forfatteren av boken (Robyn Benincasa) og var blitt s inspirert at hun hadde "tatt seg friheten av bestille et ekstra eksemplar" til meg. 

Jeg mtte sette meg og kjente en umiddelbar og dyp rbdighet.  For en ualminnelig vennlig og hyggelig gest! Tenk, en student hadde brukt sin energi og sine penger p skaffe til veie, og sende meg en bok i posten!  Fordi hun trodde den ville inspirere, og nsket at jeg skulle bli eksponert for Robyn, som hun selv hadde blitt s inspirert av p det seks timers lange seminaret hun hadde vrt p (Nordic Personal Development Congress).

Jeg husker at jeg hrte et radiointervju med Mari Maurstad for en stund tilbake, der hun fortalte om Zulu-fadder, en organisasjon hun har startet og som hun driver for HIV-smittede barn i Sr-Afrika.  I det intervjuet sa hun mye morsomt, men ogs noe alvorlig og viktig; hun snakket om hvor mye man fr av gi.  At det gi, egentlig er mye bedre enn f.  Ja! Tenkte jeg den gangen.  Mtte flere oppdage gleden av gi.

 Men gleden av f, kan heller ikke undervurderes. 

ta imot er ogs en kunst.

Fr i tiden hadde jeg problemer med ta imot, jeg likte best vre den som gav.  Men i renes lp har jeg skjnt at det er like viktig lre seg ta imot.  Og jo strre evne jeg har utviklet til ta imot og til vre takknemlig, jo mer har jeg ftt.  Ikke i form av gull og diamanter, men i form av sm gester, oppmerksomheter, hjelp til sm og store ting, til og med en varm klem fra mine barn, har jeg begynt betrakte som gaver.

Hva tenker du om det ta imot og vre takknemlig? Er det lett eller vanskelig?  Hva har du ftt, som du aldri glemmer?

Boken jeg fikk den dagen i posten, viste seg vre utrolig inspirerende.  Den har gitt meg ny energi og nye tanker.  Jeg fler meg heldig som var p mottakersiden av en s fin gest.Gesten minnet meg i tillegg p hvor fint det er bde gi og f. 

Med de beste nsker om noen takknemlige sommeruker for deg og dine!

PS. I dag er det 22.juli og et r siden den forferdelige tragedien p Utya.  Jeg startet dagen med tenke gjennom alt jeg har vre takknemlig for.  Og sendte lindrende tanker til de som ble rammet.   

 

 

I got a hangover

 Det hadde vrt en heftig kveld p Onda by Pal & Ness, en nytt moderne restauranthus p Aker Brygge.

Et utrolig kult bygg!  Det var som om komme inn i noe av det ypperste av vr moderne tid.  Kvalitet merkes, ogs p mange subtile mter.  Sansene reagerer med vellyst nr man befinner seg i noe vakkert.                                                                                                                                                                                                                                       

Jeg hadde ftt beskjed om ta p meg noe fint, guttene skulle ha jakke og slips.   Etter ha forkastet diverse sommerkjoler og andre antrekk, landet jeg p den slvfargete blazeren jeg kjpte p Hyers halvrlige kolleksjonssalg for bare et par uker siden.  Fant frem de hye svarte selskapsskoene jeg skaffet meg til jul som jeg forelpig bare hadde brukt p julaften.  Hret lst eller oppsatt?? Lst....?Nei...., oppsatt? Nei,... lst??  Ok, da!  Sminke, piff, paff, der.  Snn!  Det fr vre bra.  Bring the champagne on! 

Neste morgen vkner jeg tidlig, jeg ser p vekkerklokken som lyser ut i det lyse rommet, og den viser 6:23.  h, hodet, det verker.  Jeg fler meg ikke bra.  Herregud, hva var det jeg drakk i gr??  Ettersom minuttene snegler seg av sted, innser jeg at det nok ble litt for mye vin.  Det er ikke s ofte lenger, heldigvis.  Men har jeg bondeanger? Hva sa jeg?? Hvem snakket jeg med?? Hvilke diskusjoner var jeg engasjert i?? Hvilke verdensproblemer prvde jeg lse? Nei, h, orker ikke tenke, vil bare sove!  Kjre kropp, kan du ikke bare hvile deg litt til, det er lrdag og du trenger ikke vkne enn.  Du kan jo faktisk hvile deg hele dagen om du vil, for du er alene hjemme - og har ingen planer.  Men nei.  Hodet mitt er lys vkent, uansett hvor mye det verker, og jeg m nok bare innfinne meg med lide meg gjennom de neste timene til giften arbeider seg ut av systemet mitt. 

Jeg tenker p blogginnlegget jeg skrev for to uker siden; si ja!  Si ja til smerten, Irmelin, sier jeg til meg selv.  Ta imot det som kommer og si ja ogs til det som er vanskelig.  S gjr jeg det da. Ligger der med et vrak av en kropp og takker for at jeg har hangover. Takk, for at det gir meg smerte drikke for mye! Yezz, det var fint at jeg ble pminnet at jeg ikke vil vre en som sitter og sier ting jeg ikke kan st for dagen etter.  Eller som blir altfor stor i kjeften, som de sier p sunnmrsk.  Eller for besserwisser.  Det hender nok det ogs, nr champagnen gr meg til hodet og jeg kjenner engasjementet stige i takt med boblene.  Det ER jo morsomt mens det str p.  Men det er ikke like morsomt dagen etter.   

S takk!  Kjre kropp.  For at du hjelper meg til begrense meg hva angr alkohol.  Sier ifra nr det har blitt for mye og fr meg til lide s mye at jeg husker det i lang tid fremover.  

Se forvrig.... I got a hangover, the official video: http://www.youtube.com/watch?v=5Vp0GehysT4

Med nsker om et behersket forhold til alkohol i sommerukene fremover!

Beste hilsen Irmelin 

PS.  Dette innlegget er ogs inspirert av Umair Haque som i sin Harvard Business Review blog skrev at det er tre ting man m gjre for ha et godt liv; 1. Cultivate your better self; 2. Create (something dangerous, not something mediocre) og 3. Forgive (and fail).  Srlig punkt 2 ligger til grunn her - det er nok ikke et karrieretrekk for meg skrive om egen hangover, men det er ihvertfall ikke et puslete valg.   Eller hva tenker du??

Vi baler, alle!

Vi satt der, vi damer, rundt det runde bordet, hadde hvitvin i glassene og sommerskoene p - kan tenke meg at vi s ut som en noks vellykket gjeng med individer p livets "solside", og det var vi vel ogs,  i objektiv forstand om man hadde gjort en liten statistikk blant oss over gjennomsnittsinntekt, utdannelse, helsetilstand, mm. Likevel var det ikke fritt for at mye av samtalen handlet om utfordringer.  Utfordringer som hver og en av oss opplever p alle mulige livsomrder, ift vre barn, familieopplsninger, jobbproblematikk, egen helsetilstand, selvutvikling osv, osv.  

Vi baler,  alle

Ja, vi baler alle!   Livet gr opp og ned for oss alle.  Vi kan selvsagt oppleve svrt forskjellige materielle situasjoner og noen ganger kommer enkelte av oss i betydeligere mer trbbel eller vanskeligere situasjoner eller perioder enn folk flest, men ingen av oss blir fritatt for utfordringer og problemer. 

Uansett hvor vellykket vi kan se ut p overflaten, er det ingen av oss som gr gjennom livet uten mtte hndtere en betydelig dose problemer. 

Burde vi ikke derfor heller ha dette som utgangspunkt - at livet ogs er problemfylt.  Det er naturlig og noe jeg kan forvente.  Snarere enn tenke; uff, hper jeg ikke fr problemer, kunne man kanskje si; jeg skal ha mine problemer jeg og, lurer p hvilke det blir?  Nr barna vre fr problemer, kunne vi ha samme innstilling; de kommer til f sin dose problemer, jeg lurer p hvilke? 

Fordelene med ha som utgangspunkt at livet (ogs) er problemfylt, er mange.  Grad av lykkeflelse er for eksempel forbundet med gapet mellom forventninger og virkelighet.  Jo mindre gap mellom det som er forventet og slik det blir/er, jo strre grad av tilfredshet.  Mao, ved innstille seg p at livet vil by p problemer, vil man oppleve mindre frustrasjon over at virkeligheten viser seg inneholde nettopp det. 

En annen fordel er at man i strre grad blir i stand til komme problemene i mte p en konstruktiv mte.  Istedenfor bruke energi p klandre livet for at det pfrer oss problemer, bli motlse, selvkritiske eller fle oss spesielt uheldige (hvorfor skjer dette meg??!), kan vi komme raskere i gang med ta ansvar for egen situasjon og takle problemene p en (konstruktiv) mte. 

Og,  ved forvente at livet ogs skal by p problemer, blir vi sannsynligvis litt mindre eplekjekke og arrogante, vi kommer oss ned fra pidestallen og anerkjenner at ogs vi sannsynligvis er som folk flest; i form av at vi (som alle andre) har bde styrker og svakheter, at vi noen ganger har flaks, andre ganger uflaks.  

Men ikke minst; ved ha som utgangspunkt at det er naturlig ha problemer, kan man bruke den energien man ellers ville brukt til stritte imot, til lre av erfaringene.  Hvordan kan jeg srge for lre av problemene mine, snn at de ikke gjentar og gjentar seg i livet mitt?  For er det ikke slik at de problemer vi ikke tar tak i, synes  dukke opp igjen og igjen i livet vrt?  I s fall er det vel egentlig bare et sprsml om nr vi er klar for  konfrontere problemet, eller om vi skal fortsette  utsette det... til det blir s kritisk at vi bare m.   

Merk, jeg sier IKKE at man skal dyrke problemene, eller frst og fremst vre problemorientert p sin vei gjennom livet - jeg tror p det motsatte, at man skal dyrke optimismen og tro p mulighetene som bor i problemene.  

Men problemer ER! 

Ja,  vi baler alle, men det er hva vi gjr med problemene som utgjr forskjellen.

Klarer jeg forsone meg med at jeg er uperfekt og kommer til skape problemer for meg selv?  Klarer jeg forsone meg med at de rundt meg er uperfekte og derfor ogs kommer til skape problemer for  seg og kanskje for meg ogs? 

Klarer jeg deretter se MULIGHETEN som bor i det jeg baler med?? Kan jeg lage et morsomt prosjekt ut av det?  Hvis jeg roter med konomien, kan jeg la det g sport i holde meg til et budsjett?  Belnne meg for ikke shoppe hvis jeg ikke egentlig har penger til overs.  Kan jeg ramme inn problemet mitt p en mte som motiverer meg?   Kan jeg lage en historie rundt problemet mitt, som fr meg til se p det som noe eksotisk, interessant, kult, forsonende?  Javel, jeg klarer ikke opprettholde itt treningsregime, jeg er jo en livsnyter!  N skal jeg, som den livsnyteren jeg er, lage et treningsopplegg som er tilpasset livsnyteren i meg.  Yes! Og neste gang jeg ikke klarer flge planen min, skal jeg la vre  konkludere med at der ser du, der brt du planen igjen, din hplse idiot, du kan jo like godt gi opp igjen jo fr jo heller - og heller si, klart jeg mtte innvilge meg en pause, jeg er jo en livsnyter, pauser m man ha! Men n fortsetter jeg der jeg slapp s fort som mulig.   

Sommerkvelden i gr var en fin seanse.  Der lftet bde den ene og den andre litt p slret.  Vi aner virkelig ikke hva andre baler med!  Men baler, det gjr vi alle.  

Det, kan vre en trst, tross alt.  Men jobben med skape forandring, m vi ta ansvar for selv.  Et skritt om gangen. 

 Vennlig hilsen Irmelin

 

Si JA!

Det var min svigerinne Ampy som stakk en bok i hnden min da jeg var i bursdagsselskap til hennes datter, Sophia (5r) forrige sndag.

Boken het "Just one thing", med underteksten "developing a buddha brain one simple practice at a time". 

 

Da jeg frst kikket p den, tenkte jeg umiddelbart noe i retning av, er dette noe for meg?  Det s ut som en litt snn lettvekter flyplasslitteratursak med veldig mange sm kapitler uten altfor mye innhold, men samtidig visste jeg at Ampy alltid kommer med spennende innspill, tips og tanker til meg, s klart jeg ville kikke p boken, ved en passende anledning.  

Den passende anledningen kom snart, allerede dagen etter, det var en litt bl mandag og jeg kjente at jeg trengte noe inspirasjon, noe som kunne hjelpe meg lfte blikket, f et strre perspektiv og riste av meg min egen flelse av mismot over ditt og datt som preget min egen mikroverden akkurat denne dagen.  

Jeg slo litt vilkrlig opp p en side her og en side der, streifet over innholdsfortegnelsen og begynte lese.  Og s skjedde det; jeg ble inspirert!  Jeg hadde stoppet ved kapittel 13 som het, "Say yes".  Det handlet om at det er lett si ja til alt vi liker og det som er lett her i livet.  Det vanskelige er si ja til det andre, til det som er vanskelig og utfordrende.  Men ved trene oss i si ja til ogs det som er vanskelig, kommer vi det i mte p en helt annen mte, vi aksepterer livet som det er, og vi prver ikke motarbeide realitetene.  


Det betyr ikke at vi skal godta alt, men at ved godta det som er og har vrt, vil kunne forsone oss med der vi er n, og dermed f et bedre utgangspunkt ift g videre. 

"Notice your nos, skriver Hanson, "and then see what happens if you say yes to some of the things you've previously said no to.  Say yes to being alive.  Yes to life.  Yes to your own life.  Yes to each year, each day.  Yes to each minute. Imagine that life is whispering yes.  Yes to all beings, and yes to you".  

Dette var ikke nye tanker, men kanskje nettopp derfor skapte ordene en gjenklang i meg, og jeg tenkte; Ja!  Denne ene tingen skal jeg ta med meg videre i denne dagen.  Jeg skal si ja til det som kommer.   

Senere fant jeg mer ut om Rick Hanson, han har blant annet en hjemmeside der man kan hente frem videosnutter hvor han foredrar eller blir intervjuet om de temaene som han forsker p, inkludert et flere timers interessant utdrag fra en konferanse p Stanford i 2011 med temaet "Happiness within reach"; se http://www.rickhanson.net/media/video (og det er IKKE noe overakademiske greier, anbefales folk flest).  Han har ogs et nyhetsbrev du kan melde deg p.  Det frste jeg fikk handlet om ta lett p alt vi vil ha (take you wants lightly). 

Tenk, s heldige vi er som har moderne teknologi og som sprer kunnskap p en s fortreffelig mte!  Og tenk s heldige at folk som Rick Hanson vier sitt liv og energi til opplyse oss andre med sin kunnskap og innsikt. 

Og tenk s heldig at Ampy kom p stikke den boken i hnden min akkurat den dagen!  (Thanx Ampy <3)

Her er Ampy og Sophia for et rs tid siden. 
 

Hvem har du blitt inspirert av denne uken?  Hvem har du inspirert?? 

Noen ganger m vi bli minnet p de samme temaene gang p gang for at de virkelig skal synke inn. 

Som at det er mye lurere akseptere virkeligheten som den er, enn stritte imot. Som at det si ja, ogs til det vi ikke liker, kan gjre livet mer interessant, morsomt eller produktivt.

 

Forresten, takk for at du er tilbake som leser av bloggen min - det har jo vrt en litt lang pause, men n regner meg med blogge en gang i uken fremover, fortrinnsvis lrdag/sndag.

Hvis du liker, kan du dele innlegget med andre ved klikke p liker.

Yezz! til deg fra meg

 

 

 

 

 



 



 

Hva slags innramming velger du?


Hrt om ideen om "the social construction of reality"?  Den gr (enkelt forklart) ut p at virkeligheten kan tolkes p uendelig mange mter, og at hver og en av oss fortolker virkeligheten ut fra vrt subjektive ststed. Den mten vi fortolker en situasjon p, vil derfor vre et resultat av valg.  Vre valgmuligheter er blant annet hvordan vi rammer inn et problem, om vi velger se p en situasjon som et problem, eller som en mulighet (er glasset halvtomt eller halvfullt, for eksempel).


Jeg er blitt mer og mer interessert i hvilke innramminger jeg selv velger, og hvilke folk rundt meg velger.  Sprsmlet jeg stiller meg, for finne ut om det er en klok innramming, er hvor konstruktiv den er.  Hvis jeg mister motivasjonen av tenke p at glasset er halvtomt, (i overfrt betydning), jeg har drukket opp nesten alt, det er ikke mye igjen, da er ikke dette et konstruktivt perspektiv for meg.  Ved snu perspektivet og tenke p at glasset tross alt (ogs) kan tolkes som halvfullt, gir det meg andre tanker og assosiasjoner.  Da kan jeg tenke p alt vannet som er igjen i glasset, det er jo ikke verst at jeg har et halvt glass vann igjen!  Hva kan jeg gjre med det?  Innrammingen "glasset er jo halvfullt" blir dermed et mer konstruktivt perspektiv og derfor et bedre perspektiv for meg.   

Ofte skjer innrammingene vi gjr automatisk og kan henge sammen med om vi er mer eller mindre optimistiske personligheter, mer eller mindre kritiske som typer osv. 

Jeg glemmer aldri en gang jeg var ute p en kjretur med en av mine to sstre.  Vi kjrte p en svingete vei og mtte p en stor trailer som tutet p oss. 

 - Uff, tenkte jeg, der kjrte vi sikkert for langt inn mot midten av kjrebanen.  - Hey!! sa min sster, begeistret, - hrte du det?  De tutet p oss!  Snakk om tolke samme situasjon p forskjellig mte!  Fordi jeg er naturlig mer pessimistisk og kritisk, m jeg vre srlig oppmerksom p mine automatiske (ubevisste) reaksjoner og ofte jobbe i etterkant av en situasjon, med finne konstruktive vinklinger og innramminger.   Folk som er naturlige optimister og lite kritiske, kan p tilsvarende mte ha nytte av  reflektere mer nkternt over sine ambisjoner, mlsettinger og tolkninger for finne et mer balansert perspektiv.

Einar Aadland har i boken "Den truverdige leiaren" (Samlaget), gjort seg til talsmann for den gyldne middelvei som perspektiv.  Han skriver; "Den gylne middelvegen handlar om finne den rette balansen mellom overdrive og gjere for lite, mellom vere for offensiv og for forsiktig, mellom vere for idealistisk eller for realistisk" (s. 130). 

Den gyldne middelveien er etter min mening undervurdert som tillnrming for bde fantasten og erkerealisten.  Men for den som naturlig har en tendens til holde seg snn cirka midt-i, vil det vre nyttig komme seg ut av komfortsonen og prve noen mer spissete innfallsvinkler den ene eller andre veien.     

Det viktigste er likevel huske p at det er vi selv som har valget. Hvordan vi velger tolke en kommentar, et utsagn eller hva vi velger reagere p, alt dette kan vi i realiteten velge selv! Det er ofte mange mulige innfallsvinkler og perspektiver p det samme fenomen eller situasjon.

Hva slags innramminger velger du?  Er de stort sett konstruktive for deg og dine medmennesker? 

I s fall, good for you!
 

Selv jobber jeg jevnt og trutt med saken!  

Beste hilsen Irmelin

 

 
 

Veien blir virkelig til mens vi gr

N om dagen, nr det nrmer seg slutten av et r, dukker alle listene opp.  De spres via facebook, aviser, magasiner, og i andre medier og det er lister med rd for  bli mer fokusert, effektiv, sprek, konomisk, osv. 

Noen ganger kan snne .lister gi noen gode ideer.  Problemet er mer innholdet i dem. Som oftest blir det for ensidig fokusert p hvordan vi skal bli mer effektive eller f bedre helse eller bedre konomi, noe som er lurt nok isolert sett, men oppskriftene tar sjelden inn over seg at livet er mer enn et res mot et mer disiplinert selv. 

 For min egen del fler jeg at livet ofte er best nr det er litt p skakke, og jeg kan gi slipp p hangen til perfeksjonisme. Med det mener jeg at jeg har det best nr jeg husker p at verken jeg eller mine medmennesker er perfekte utgaver av menneskerasen og nr jeg godtar tingene som de er.  Det er ffengt nske at alt var annerledes enn det er.  Det som er, er.  

Det betyr ikke at jeg mener vi skal gi oss p tap, og parkere i en grt av middelmdighet.  Men det betyr at jeg tror det er  et bedre utgangspunkt for forandring anerkjenne at vi er ufullkomne, og derfor menneskelige. 

Det er dessuten mye bedre henge rundt folk som har et snev selvironi, som kan le av seg selv og hverandre, men p en godlynt mte, som ikke fler seg hyt hevet over folk flest og ser ned p dem som ikke har full kontroll over livet, men som har medflelse med og forstelse for at livet nettopp er en vei som blir til mens vi gr, og at den veien gr opp og ned, ja, at det kommer magre r og gode r, at vi noen ganger er i godslag, og andre ganger kanskje litt p villspor, eller p vei inn en blindgate, for ikke snakke om en  skitten bakgate, der er det vel flere av oss som har hatt en tur ogs, enten vi liker innrmme det eller ei.  

Anne, en venninne som jeg var sammen med p en middag n i romjulen, brukte metaforen isfjell for beskrive oss mennesker - det vi ser, det som er p overflaten og det vi viser frem,  er bare 10% av den vi er.  Resten av isfjellet er under vann, usynlig ovenfra, men like fullt overveldende tilstede.  Vi kan godt late som om vi er like helstpte som vi ser ut p overflaten, men snn er det jo ikke.  


bli karakterisert som et "helstpt menneske" er de frreste forunt.  P den annen side er vi alle p vei.  Eller -kanskje jeg br omformulere; mange av oss er p vei.   Med unntak av de som har bestemt seg for at de allerede har tenkt de tankene de har tenkt tenke (fritt sitert etter Else Michelet), jobber vi andre med  utvikle oss, vi arbeider for bli en bedre  versjon av oss selv. 

Dette er jo en vei vandre som tar tid.  Det handler om bygge sten p sten, ta et skritt om gangen og finne noen overbevisninger som leder til nye eller justerte handlinger og valg, som bidrar til noen andre og bedre vaner, som m opprettholdes og praktiseres for  fles naturlige og uanstrengte. Veien blir virkelig til mens vi gr.

Husker dere boken til Ferdinand Finne?  Den glemmer jeg aldri. Det var den frste "coffee table boken" jeg hadde sett, og jeg elsket den.  En inspirerende kombinasjon av tekst, bilder, foto og farge.   Men mest av alt var det tittelen; Veien blir til mens du gr. 

Det er s fint vite akkurat det.  Veien  blir til mens vi gr, og det er veien som utgjr livet.  Det er ikke mlet som er livet, men veien mot mlet.  Jeg er for ha ml.  Hvis vi ikke har noen ml for hvor vi skal, er det ikke godt si hvor vi ender opp.  ha ml gjr oss i stand til prioritere og fokusere p det vi opplever som viktig og relevant og nyttig og spennende. Det gjr oss i stand til  kanalisere talentene og styrkene vre i riktig retning.  Men enda viktigere er det hvilke veier vi velger mot mlet.  Det er hvordan vi kommer oss dit som teller aller mest. 

S jeg lar meg gjerne inspirere av innspill fra andre om hvordan jeg kan bli mer effektiv, sunn og smart - men jeg vil ikke adoptere oppskrifter som bygger p urealistiske forutsetninger om hvordan vi mennesker er, eller som ikke lar seg implementere i et helhetlig liv hvor mange ting er like viktige; bde helsen, konomien, familien, karrieren og samfunnsansvaret.   

Oppskrifter som hjelper meg til f et mer balansert liv, og samtidig bli en litt bedre versjon av meg selv, de tar jeg derimot imot med pent hjerte!

Og med disse ordene vil jeg benytte anledningen til nske deg et godt nytt r, kjre leser - takk for at du har lest bloggen min i ret som har gtt, takk til dere som har "likt" og dermed bidratt til spre innleggene ut til nye lesere, og takk til de av dere som har tatt dere bryet med kommentere. 

Med de beste nsker om et 2012 der vi sammen byr p mer av vrt beste,

Beste hilsen Irmelin

 

 

Ja er ja, nei er nei. Og jeg elsker meg!

Kjre dere,

nr dette skrives, befinner jeg meg i min barndomsby Bergen i forbindelse med jobb. Jeg har en sster som bor her, og som jeg pleier bo hos nr jeg er her.  Vi er bestevenner og har stor glede av vre sammen.  Men i kveld er vi begge slitne.  S slitne at vi bestemmer oss for gjre kvelden veldig kort,  og tusler til hvert vrt soverom allerede klokken ni.  

Det er en travel tid, med mange oppgaver som skal lses og ting som skal gjres fr jul.  Mye hyggelig, heldigvis, egentlig elsker jeg desember - etter den traurige november med mrket som bare omslutter oss fr vi vet ordet av det og korter ned dagene til det ugjenkjennelige, fremstr desember som en eneste lysfest, med forventningsfull spenning, sosialt samvr og estetikken i hysetet. 


Julekuler, julenisser, julelys, det er jo s koselig og fint - barna gleder seg til lage konfekt, marsipan og julekaker, de lager nskelister over kalendergaver og julegaver, de forbereder juleavslutninger og har tentamen som de trenger hjelp til pugge til, vi voksne ver med dem og hjelper til med presentasjonen i engelsk, samfunnsfag eller norsk, gjerne klokken halv elleve om kvelden, for vi har ikke tid fr,  ettermiddagen har vi nemlig brukt til  kjre til og fra treninger som holder det gende helt til avslutningene og s mtes vi der, p danseopptredener, julesvm, eller i hndballhallen, der vi foreldre stiller lag og prver  sl vre egne barn i vennskapelighetens nd. Gy, ikke sant! (Ikke ironi, det ER gy!) Men klarer jeg handle et par julegaver p veien..? Hva med vaske hus, brette klr, lage middag, handle osv... Uff, det fr bli noe lettvint i dag ogs, men uff, det er jo ikke bra, har vi hatt fisk denne uken, og har barna ftt i seg nok grnnsaker og frukt, nei, uff, det har de sikkert ikke, de har sikkert spist for mye kaker, kaker herfra og derfra, det kan vel ikke vre bra, nei uff! 

For en person som meg, som har en fulltidsjobb, en morsom og meningsfylt jobb, heldigvis, men krevende mentalt, jeg tenker mye i jobben min og jeg jobber med tunge faglige formuleringer og skriverier - s kommer alt det som jeg har beskrevet over, det som er bde viktig, hyggelig og ja, det som egentlig utgjr selve livet, det kommer p toppen av jobben, etter at jeg har tatt ut det optimale jeg har by p ogs der.   

Kanskje ikke rart jeg fr migrene.  

Jeg skjnner det, jeg m ta grep. Jeg kjenner det p kroppen.  Den har ikke kapasitet til alt dette.  Den protesterer og gir meg vondter bde her og der.  Den roper ut til meg; ta det litt med ro - bruk meg til noe annet, gi meg svn, trening, pfyll, tyning og byning.  Gi meg litt fred og ro.   

S dette er det jeg tenker her jeg ligger helt utmattet p sengen og venter p at migrenetabletten skal begynne virke. Jeg kan ikke bare la meg drive med av strmmen - strmmen av forventninger og hyggelige initiativ, jeg m faktisk gjre mer bevisste valg.  Jeg m sette meg selv i frersetet i mitt eget liv og tenke over hva jeg skal si ja til og hva jeg m si nei til.  

Jeg kan begynne med  stoppe opp, puste ut, senke skuldrene.  Puste igjen. Dypt.  Sakte. 

S kan jeg godta at jeg bare er et menneske og at jeg ikke er et supermenneske uansett hvor mye jeg skulle nske jeg var det, og innimellom prver vre det.  Jeg kan ikke stille opp overalt og f gjort alt.  Det er for mye, og den kabalen kan uansett ikke g opp. Snn er det bare.

Jeg kan huske p at jeg er FRI. Fri til tenke, fle og forvente det jeg vil.  Jeg kan styre tankene mine og nr jeg styrer tankene pvirker jeg flelsene. 

Jeg kan ta tilbake tiden min og bestemme meg for prioritere det aller viktigste frst, helsen min.  Jeg kan jobbe med fysiske velser, pusteteknikker, reiki, yoga, svmme eller bare g en liten tur. 

Jeg kan si JA! Til meg selv og mine egne vurderinger og verdier.

Jeg kan begynne p nytt hver gang jeg mislykkes med ta meg selv p alvor. 

Hvis jeg er trygg p kjrligheten til meg selv, vet jeg at jeg ikke gr over egne grenser for tilfredsstille andre, heller ikke barna mine.  Jeg tar hensynet til meg selv s alvorlig at jeg str sttt i det og sier nei.  Jeg sier ikke nei av ondskap, men av kjrlighet.

Kjrligheten til meg selv er viktigere enn gi dem det de vil ha.  Det de vil ha, er ikke ndvendigvis det de trenger.  De trenger en mor som elsker seg selv.  Som sier ja nr hun mener ja og nei nr hun mener nei.  Uten hisse seg opp, overforklare eller klandre dem fordi de spurte. 

Ja er ja, nei er nei.

Og jeg elsker meg!

God frjulstid nskes dere alle,

med kjrlig hilsen Irmelin

Gledens eller smertens vei

Andr Bjerke er en av mine favorittdiktere. Han varikke minsten filosof som forholdt seg like naturlig til storesomsm sprsml her i livet. I et av diktene skriver han om en av de virkelig store misforstelsene vi mennesker har gjort oss skyld i her i verden (se diktet nederst i bloggen). Vi tror det er bra pines, slite, streve og forsake. Nr vi sliter, pines, og forsaker, fler vi oss vel og tenker at vi har gjort det riktige.

Mon det?

Hvis vi snur p det og betrakter kjrligheten og gleden som det viktigste i livet, s gir ikke dette elendighetsperspektivet samme mening. Hva hjelper det om vi har vrt pliktoppfyllende og hardt arbeidende, hvis vi har gjort det p en mte som gr p akkord med kjrligheten til oss selv og vre omgivelser? Vi kan arbeide hardt og mye, men hvis arbeidet vrt sliter oss ut, delegger relasjonene vre (fordi vi blir sure og sinte og slitne av det) og forurenser miljet, s er det vel ikke noe strebe etter?

Foto: Trine Mikkelsen (Larvik)

Er det ikke p tide at vi begynner blilike opptatt av HVORDAN vi oppnr gode resultater, tjener penger, utver ledelse, utformer organisasjoner, og gjennomfrer endringsprosesser som AT vi gjr det? Det kan jo ikke vre et ml i seg selv at veien til mlet skal vre full av pinsler og forsakelser? Eller alternativt at vi ikke tenker p hvordan vi oppnr noe, men ensidig fokuserer p enderesultatet?

Hvor bra er det oppn gode forretningsmessige resultater, men samtidig presse og tyne medarbeiderne som hjelper en til n de samme resultatene?Eller hva med brenne oss selv ut, i streben etter perfeksjonisme og mangel p omsorg for oss selv?

Hva slags vei velger vi? Gledens eller smertens vei?

Jeg har gtt p smerteveien, jeg! Gjort de fleste feilene i boken, inklusiv bli tilnrmet utbrent.

Men ngr jeg for gleden!! Jeg gr for ansvarlighet ift meg selv og andre p vei mot mloppnelse - og jeg gr for ha det bra underveis.

Derfor nsker jeg meg (mange!) historier som beviser at det er mulig. Hvem har ftt til noe bra og samtidig gtt gledens vei?

Beste hilsen Irmelin

PS. Denne gangen m du scrolle langt ned p slutten av diktet hvis du vil "like". Fint om du gjr det likevel, for jeg prver finne ut hva slags type innlegg dere liker mer eller mindre og bruker derfor den informasjonen aktivt. Takk igjen!

Her er diktet til Andr Bjerke:

Mesteren

Tider er gtt over jorden.

Slekter er sunket i kne.



Men enn steiler i mrket



korsets gustne tre.

Hvem skjnte hva mesteren mente?

Hvem er det som enn forstr

ropet over en avgrunn

p nitten hundre r?

Gikk hans ensomme stemme

menneskets re forbi?

Kunne han tale til oss,

ville han kanskje si:

Det gr to veier p jorden,

gledens og smertens vei.

Dere skal flge den frste.

Den annen valgte jeg.

Mange har gtt den fr meg.

Mange har segnet i stnn.

Jeg ville vre den siste

lidende menneskesnn.

Skapningens tidlse jammer

Skulle forlses i meg.

Jeg ville rope til verden:

g ikke denne vei!

Flg ikke lidelsens linje

gjennom din levende dag -.

Lr av min tornekrone!

Lr av mitt nederlag!

Enhver som gr i mitt fotspor,

skal pinselens torner stikke.

Sandelig sier jeg eder:

Mennesker, flg meg ikke!

Slik som jeg levet livet,

slik skal det ikke leves,

dt er mitt eneste budskap,

og alle har hrt det forgjeves!

Andre Bjerke

Om by p det som er lett

Lrdag morgen, jeg hadde vrt oppe tidlig for kjre min yngste datter til svmmetreningi Nadderudhallen, og ettersom mrket lettet,manifesterte det seg en nydelig novemberdagmed en vakker soloppgang og krystallklar luft -ah, tenkte jeg - det blir en vakker dag, i dagskal huske p legge merke til alt det vakre og ta det inn, tenkte jeg.

Hjemme var det stille, og John, mannen min, var bortreist. Jeg gledet meg til en lett frokost,et kologisk egg (det er luksus, det!), en skive og engod kaffe.S hadde jeg planlagt sette meg ned og skrive et innlegg p denne bloggen fr jeg skulle tilbake til Nadderud for f med meg et foredrag om konkurransesvmming.

Jeg haddetenkt litt p hva jegskulle skriveom da jeg kjrte hjemover, kanskje noe om AI - appreciative inquiry, som jeg hadde hatt p agendaen i endringsledelse denne uken, deter et s utrolig produktivt perspektiv somligner p LFT (lsningsfokusert tilnrming).Studentene brukte metoden for komme med innspill til meg om hvordan vi kanlfte dagene sammen fra "good to great". Det ble en utrolig morsom og givende prosess. Studentene vil ha "lringsbuffet"; de vil boble og diskutere og reflektere.HERLIG!*

Mens jeg stod og tenkte p dette og begynte forberede frokosten, tokjeg frem en liten kjele for koke egget mitt, og da jeg pnet pakken med egg, fant jeg denne lappen inni pakken;

Den var fra John!

Det er ikke frste gang han gjrdet med lapper,og det virker hver gang - jeg blir overrasket og glad.

Det John er s god p, er by p det som er lett for ham. Han husker p legge frem vitaminer til meg (i flere porsjoner) hvis han skal reise bort. Han legger en hyggelig lapp under hodeputen eller p osten. Han tipser meg om en inspirerende dame han har hrt et intervju om p radioen. Han kjper bker til meg s jeg skal lre omnoe jeg ellers ikke ville tenkt p selv.Han forteller en morsom historie og fr meg til le.

Jeg kommer aldri p legge lapper her og der! Men jeg prver by p andre ting av betydning for de rundt meg.

Hva er lett for deg? Det som er lett for deg, er kanskje kjempevanskelig for noen andre. AI handler om gjre mer av det som funker - om fokusere p det som er bra og f det til vokse.

- Hva skal du by p i dag, utfordrer jeg studentene mine nr vi starter dagen. Hvis vi byr p det som er lett for oss, er det ikke noe heft. Heller tvertimot!Gjre mer av det som er lett, og by p det. Lfte oss selv og andre.

nsker deg en god dag - kanskje du ogs fr lftet deg eller noen andre?

Beste hilsenIrmelin

PS. Takk til alle som "likte" og delte det forrige innlegget. Gjr det gjerne igjen, hvis du har lyst spre budskapet eller vise at du liker.

*Merk; jeg underviser i betalingsstudier p HiVe, noe som betyr at jeg har godt voksne studenter som er utrolig motivert, erfarne og kunnskapsrike - og som tar studiet ved siden av jobb, det gjr det lett legge opp til stor grad av interaksjon og deltakelse i undervisningen.

En ny begynnelse

I gr var jeg og fikk reiki av Unni (lenke til hjemmesiden henneshvis du klikker p navnet).

Jeg kan forelpig for lite om reiki til at jeg er klar for skrive om det. Men det virker!

Da jeg skulle g, stakk hun til meg boken Kjrlighetens kunst (Don Miguel Ruiz). En liten bok med et viktig budskap Jeg m innrmmeat jeg har studert og studert hele livet, men jo mer jeg lrer, jo mer tenker jeg at det enkleste er kanskje det beste.Kanskje koker det hele ned til noe s enkelt, men vanskelig som tro, hp og kjrlighet??

Boken handler om kjrlighet i parforhold, men det bunner selvsagt i kjrlighet til seg selv. Ruiz mener at vi mennesker egentlig lever i et helvete p jorden, hvor vi vektlegger alt som ikke er viktig, og glemmer det som er det. Han er en tddel pessimistisk, fra mitt perspektiv, men likevel - han har rett i mye. Hva DRIVER vi mennesker egentlig med? Vi glemmer kjrligheten, det morsomme, skjnne og lekne, og vektlegger det ubetydelige og overflatiske og regelbundne.

Men det er heldigvis ikke hplst.

"Vi er i live, og .vi m ta sjanser, og hvis vi mislykkes, fr det s vre. Hvem bryr seg vel om det? Det spiller ingen rolle. Vi lrer, og vi gr videre uten dmme.

Vi trenger ikke dmme, vi trenger ikke bebreide eller f skyldflelse. Vi trenger bare godta sannheten og bestemme oss for en ny begynnelse. Kan vi se oss slik vi er, vil det bli det frste skrittet mot godta oss selv - mot slutte avvise oss selv. Nr vi er i stand til godta oss selv akkurat slik vi er, kan alt begynne forandre seg fra det yeblikket av" (s. 113).

Et langt sitat, men utrolig viktige ord.

Vi kan alltid begynne p nytt! Det er en fantastisk befriende tanke. Det er ALLTID mulig reise seg og st opp for den vi er.Vi kan se oss selv i speilet ogbegynne elske det vi ser.

Et stort hopp, kanskje? Fles det teit? Tpelig? Eller kan det bli en morsom eksersis?

Nye begynnelser. Jeg kan alltid gi meg selv en ny sjanse, ta meg selv p alvor, og uansett hvor stort eller lite skritt jeg tar, er det aldri forgjeves.

nsker deg en fin helg -

Beste hilsen Irmelin

PS. Hvis du liker, er det veldig hyggelig om du tilgjengeligjgrinnlegget for andre.

En hyggelig overraskelse

I begynnelsen av denne uken fikk jeg en overraskende foresprsel. Det var en journalist i magasinet "Alt for damene" som lurte p om jeg ville vre med i spalten 24 timer med...(Irmelin Drake) som ville innebre fre logg over en vanlig dag i mitt liv og ta noen f bilder med mobilkamera.

Det takket jeg ja til, for det var en gy oppgave!.

Jeg lurer jo litt p hva som fikk journalisten til sprre nettopp meg, men det spurte jeg ikke om.

Jeg var takknemlig formuligheten og grep den.

Livet kan by p mange overraskelser, ikke sant? Tenk p viktige ting som har skjedd i livet ditt, kanskje er de et resultat av tilfeldigheter og overraskelser. Jeg vet ihvertfall at den dagen jeg traff han som er kjresten min n og har vrt det i nesten 30 r, forventet jeg ikke at fr dagen var omme skulle jeg ha hatruffet min kommende livspartner.

Jeg husker godt noe Rebecca Mahboubi sa til meg i et intervju i forbindelse med forsknings- og profileringsprosjektet Top 10 (innvandrere som har lykkes i Norge) som jeg var med og grundet.- Jegpasser alltid p vrepositiv og vennlig uansett hvemjeg treffer, forjeg vet aldri hva slags rolle den personen kan komme til f i mitt liv en gang i fremtiden.


Rebecca etablerte Bagel og Juice i Norge i sin tid og var den frste som satte i gang med produksjon av bagels i Norge i samarbeid med baker Hansen.

Nei, man vet ikke hva morgendagen kan komme til bringe. Heller ikke av positive overraskelser.

Det er jo ikke s big deal med den lille spalten. Men for meg var det en hyggelig opptur denne uken. Noen hadde sett meg.

Kanskje kan bde du og jeg glede oss over mangehyggelige overaskelser i fremtiden?

La oss hpe det!

God helg,

beste hilsen Irmelin


flge hjertet - hva betyr det egentlig?

I natt (6.oktober norsk tid) dde Steve Jobs.  Han m vre en av de betydeligste personene i moderne tid. 

Da jeg fikk nyheten i morges (p ipad'en - det er slutt p abonnere avisen p papir, n leses den elektronisk, p nettopp ipad), begynte jeg  google ham.  Da kom jeg over en tale han holdt for avgangselevene p Stanford i 2005, og som jeg kunne huske ha lyttet til en gang tidligere.  I dag skrev Kathrine Aspaas (tidligere Aftenposten) at akkurat det foredraget er et av de viktigste i moderne tid, og det er jeg enig i.  For her bruker en av de mest vellykkede forretningsmennene i verden de femten minuttene han har til rdighet til snakke - ikke om bissniss og smarte oppfinnelser, men om flge hjertet sitt og gjre det man elsker.

flge hjertet sitt, hres jo veldig bra ut.  Er det ikke det vi alle egentlig nsker, flge hjertet vrt?  Men hva vil det egentlig si?  Jeg synes det er vanskelig finne ut hva hjertet mitt vil.  Og hva er egentlig forskjellen p hjertet og hjernen - henger de ikke sammen? 

Kanskje en av historiene til Steve Jobs kan hjelpe oss.  Han forteller om da han sluttet p sin universitetsutdannelse p tross av at det hadde vrt det viktigste nske hans biologiske mor som adopterte ham bort, hadde for ham.  Ogs foreldrene hans hadde gjort store forsakelser for f ham p det rette universitetet og hadde selvsagt store forhpninger til ham.  Likevel sluttet han alts.  Fordi han lyttet til hjertet sitt.  Et valg som hadde vrt svrt usannsynlig, hvis han hadde brukt fornuften (hjernen). 

I talen forteller han om at det valget frte til at han mtte sove p gulvet hos venner og ikke hadde penger til mat.  Det blir likevel nesten litt  "romantisk" i lys av den eventyrlige suksessen han fikk i etterkant.  Men hva med andre som flger hjertet og ikke fr en slik suksess?  Hvordan fles det og hva skjer med deg da?   

flge hjertet tror jeg handler om kjenne etter hva som fr hjertet til synge.  Gjre valg som ikke ndvendigvis er fornuftige, men som gir glede.  Men jeg tror man m vre forberedt p at flge hjertet ikke alltid frer til konomisk suksess, og at det heller ikke alltid vil vre lett leve med valget i fornuftens verden i ettertid. Eller er det for pessimistisk tenke slik? 

Hva tenker du om flge hjertet?  Hvordan vet du hva hjertet ditt vil?  Tror du vi snart vil hre norske grundere og forretningsfolk snakke om flge hjertet sitt? Jeg er usikker p om noen i det hele tatt vil kommentere dette innlegget, for det snakke om hjertet er ikke akkurat politisk korrekt. 

Men Steve Jobs turte.  Han sa ogs; "The only way to do great work is to love what you do. (...)  Keep looking, don't settle." De ordene takker jeg ham for.   I tillegg til ipad'en og alt det andre han har bidratt med her i verden. R.I.P.

Litt p skakke

I et tidligere innlegg skrev jeg om sanselige yeblikk og etterspurte innspill fra dere om hva slags estetiske gleder dereunner derep jobben. En leser skrev at hun gr forbi en kunstutstilling nr hun skal hente seg kaffe, og at den er til inspirasjon. Heldig, hun, som jobber et sted hvor de verdsetter kunst! Det fikk meg til se meg rundt hjemme hos meg selv. Hva slags kunst omgir jeg meg med p hjemmebanen?


Dette er et av mange bilder somJohn (mannen min) har malt. Det heter "When the moon is gone" og er inspirert av en sang han har skrevet ogsom er spilt inn p cd av Karen Jo Fields. Jeg lurer p hvor han mannen med dressen skal. Flytter han ut? Og kvinnene... hm?! Det bildet rommer mange mulige historier.



Denne figuren har min datter Famme p 12 r laget. Jeg liker fargen og at den er litt p skakke. Det minner meg om at det er snn menneskene og livet er, ikke perfekt, men litt p skakke.


Dette maleriet er fottrykkene til Tobias og Tomine, som er barnebarna til John. Det fr meg til smile!

Disse fotografiene ble tatt av Fanny som n er 14 da hun var 10-11 r. P bildet nede til venstre har hun skrevet i sanden; "I love my friens". Det sier mye omhva som er viktig i livet til alle de tre barna mine. At det er stavfeil i friends,gjr detekstra sjarmerende.



Denne puten er ogs laget av Fanny. Bildet oppe til hyre er en kopi av et annet bilde vi har p veggen som hun fikk printet ut p stoff. Fannys store drm er reise til New York. Det er det hun nsker seg aller mest til konfirmasjonen til neste hst. I mellomtiden ligger puten der og minner oss alle om drmmen hennes.

Dette er noe av den "hjemmelagete" kunsten jeg omgir meg med p hjemmebanen. Kanskje du la merke til at ingenting var laget av meg? Jeg er nok ingen kunstner. Men jeg er heldig vre omgitt av mange hverdagskunstnere!

Hva slags kunst omgir du deg med p hjemmebanen?Hva gir den deg? Kunst trenger ikke vre dyr og signert kjente kunstnere for at den skal vre meningsfylt eller gi en estetisk opplevelse. Jeg har flelsen av at folk flest er blitt mye flinkere til vre kunstnere selv, og at vi lager plass til den hjemmelagete kunsten i livene vre.

Det er hverdagsinspirasjon, det!

Om klr som inspirerer


I gr hadde jeg en eventyrlig opplevelse.  Da kom nemlig min svigerinne Trine innom med flere Ralph Lauren skjorter som hun lurte p om vi (jeg og jentene mine) ville overta. Jeg mtte nesten klype meg selv i armen - for en heldiggris jeg er og for en snill svigerinne!  Og s Ralph Lauren, da!  Han, og klrne hans, er absolutt en inspirasjonskilde.   (Blazeren p bildet er ikke Ralph Lauren, men passet godt til skjorten, synes jeg.)

Jeg elsker nemlig klr.  Da jeg var ferdig med min bachelor i business administration ved Caliifornia State University Hayward (utenfor San Francisco), vurderte jeg bli en "buyer".  vre innkjper for et av de store motemagasinene fremstod som drmmejobben for den jeg var da jeg var 24.  Jeg ble istedet business manager trainee i Colgate Palmolive. Hvorfor jeg gikk bort fra det jobbe i motebransjen, kan jeg rett og slett ikke huske.

Men klr har fortsatt oppta meg.  Jeg tror det er lurt  finne sin stil, kle seg etter humr og dagsform og gjre det beste ut av seg selv.  Derfor ble jeg utrolig irritert da Elin rjaseter gikk ut og anbefalte jenter kle seg s nytralt at ingen vil legge merke til dem - og helst som en 7'er p en eller annen skala.  Hvordan vil verden bli, hvis vi skal innordne oss etter normer som kun har et forml; tjene mest penger og vre maksimalt effektiv, og som ikke forholder seg til HVORDAN vi lever og har det.  Skal vi ikke ta hensyn til trivsel og estetikk, til eget og andres velvre, og ja til....klr???

I britisk Vogue i fjor (Mars 2010 finner ikke lenke, sorry) stod artikkelen "Power and glamour" om kvinner som bryter grenser ift kle seg feminint p tross av at de har stillinger som tilsier at det ville vrt "lettere" for dem kle seg nytralt og/eller "mannish" som journalisten skriver.  Det krever faktisk selvtillit og mot vre feminin i en maskulin verden.   Mye lettere kjre det nytrale kortet som vi ble opplrt til da jeg gikk p det ovennevnte California State University og deltok p "dress for success" seminarer der vi lrte ikle oss dressjakker med skulderputer for fremst som mer robuste og ja, maskuline. 


Men dette var p tti-tallet, og alt er annerledes n.  Kvinner i den vestlige verden, og ikke minst i Norge og Skandinavia "have come along way, baby" noe som tilsier at vi kan omfavne en feminin estetikk og fremst som serise og profesjonelle likevel. 

Selv m jeg innrmme at jeg ogs liker maskuline klr, dvs at jeg liker rene linjer mer enn myke linjer, og at jeg liker bltt og sort i tillegg til off white og peach/orange.  Jeg tenker p minst to ting nr jeg kler meg; 1. Hvordan fler jeg meg i dag - og hvilke farger og materialer passer til den flelsen ift hvilke oppgaver jeg str foran?  Farger er en veldig flelsesbasert ting for meg, rdt klarer jeg bare  ha p meg hvis jeg har veldig MYE selvtillit (ikke ofte), mens off white gir meg ro og en flelse av trygghet som kan vre fin ha med i mange sammenhenger.   2. Hensyn til omgivelsene - jeg prver tenke p hva som passer eller ikke passer.  Jeg er ikke en type som nsker f oppmerksomhet pga mine klr, jeg vil heller ha oppmerksomhet for noe jeg sier eller gjr, men samtidig vet jeg at hvordan jeg kler meg, pvirker hvordan jeg blir oppfattet. S jeg tilpasser egne preferanser til situasjonen.

Dette antrekket hadde jeg p meg for noen uker siden da jeg skulle p konfirmasjonsfest p Blgen og Moi p Briskeby i Oslo en fredag kveld.  I sommer kjpte jeg bare to nye ting; skoene p bildet og skjrtet.  Skoene var et kjempekupp, fordi de gjr antrekket spesielt nesten uansett hva du har p deg.  De er til og med behagelige ha p seg selv om det er hye hler. Skjrtet er i lin, fles behagelig og myker opp antrekket. Toppen er fra gamle dager, den er gjennomsiktig bak, noe som gjr den litt mer selskapelig.  Den kvelden fikk jeg mange komplimenter, til og med fra jenter i tyverene! Det var gy, og s flte jeg meg fin, da.


Hva er ditt forhold til klr??  Vil du helst gjemme deg bort i klrne dine, og i s fall, er det et (konstruktivt) ststed holde fast ved?  Jeg tror alle kan finne sin stil, enten man er stor eller liten, tykk eller tynn, ung eller gammel. Noen vil slippe tenke p det fordi det ikke interesserer dem.  Men da gr man absolutt glipp av noe. 

Kanskje du har planer om bruke lrdagen til oppdatere garderoben din?  P Hundsund grendsenter ved Snarya har de bruktklessalg i dag og i morgen.  Der kan man finne skikkelige kupp.  I fjor kjpte jeg en helt ubrukt Ralph Lauren strikkejakke til 400 kroner. Nr sant skal sies, er Ralph Lauren klr langt bortenfor min liga. Likevel har jeg n noen eksemplarer i klesskapet mitt.  Takket vre en snill svigerinne og andre som har skjnt at klr kan g i arv.


Beste hilsen Irmelin

 

Lilleslem og storeslem

Hei,

nr dette skrives er klokken 06:38 og jeg sitter i sengen og drikker te.  Det begynner bli kaldt om morgenen her i Oslo...det er hst!  

Et fint bilde kan vre inspirerende.  Hvilke andre ting inspirerer oss og fr oss til holde motet oppe, f pgangsmot, eller rett og slett til  se humoren i noe eller f trst? Sanger, sitater, utsagn og ord er noe av det jeg bruker til inspirasjon.  Utsagnet, This too shall pass, bruker jeg ofte som mantra for komme meg gjennom vanskelige situasjoner.  Det ble formulert av en fyr som heter Og Mandino. Her er en lenke til morsom musikkvideo om at This too shall pass. 

Min far sa ogs alltid det; hvis du ikke dr av det, Irmelin, s klarer du det.  Det er ord som gir meg mot til holde ut og mobilisere styrke selv om det butter p.  Dessuten er det er hyggelig minnes min far og huske p at han var ganske klok av og til.  

Dikt er en annen inspirasjonskilde.  Min favorittdikter, Andre Bjerke, har skrevet mange utrolige bra dikt om "livet og all den mening som livet visstnok skal ha". 

I hans samlede verker, har bde John (mannen min) og jeg skrevet en liste over dikt som er spesielt fine.  De tar vi frem ved passende anledninger, eller det er vel frst og fremst meg, som liker "deklamere" dikt - det har jeg gjort p firmafester, i bursdagsselskaper, ved hytidsstunder sammen med familien eller i selskaper. Fr i tiden, var vi s begeistret for Andre Bjerke at da vi fikk vrt frste barn, dpte vi han Andre til mellomnavn.  Etter hvert har jeg ftt sansen for andre diktere ogs.

Et par dikt har jeg lrt meg utenat.  Det er skikkelig gy!  Lett imponere andre hvis du plutselig drar et dikt om for eksempel; Lille Adams store hode som kneiser p hans tynne hals.  Det gr slik;

LILLE ADAM  (Arnulf verland)

Lille Adams store hode
kneiser p hans tynne hals.
Man har rost ham; ikke drlig!
Adam danser en alvorlig,
melankolsk og stivbent vals,
og er ikke vel tilmode.

Damene skal engagere,
Adam danser ikke mere.
Fra den tomme rad av stole
ser han sine venner danse.
Lange Leif har ftt Constance,
fire stykker sloss om Ole!

Adam gr alene hjem.
Slik er livets danseskole.
En fr fire, en fr fem,
en fr n, og en fr ingen,
-lilleslem og storeslem.

Alle livets lunefulle
stjerner sm gikk ham forbi.
Nu vil han g hjem og dikte
sig sin frste poesi.

Kult dikt, er det ikke?  Slik er livets danseskole, lilleslem og storeslem!  Tolk det som du vil.  Min tolkning er at vi baler alle, og hver av oss m bare komme oss gjennom det.  Men det kan saktens komme noe godt ut av det. 

Hva bruker du for holde motet oppe, eller la deg inspirere?  Tar gjerne imot dine tips eller erfaringer i kommentarfeltet!  Kanskje bruker du noe av helgen til bli inspirert?  Det har jeg tenkt til.  God helg!

BH Irmelin

 

Hjernen er IKKE alene

Jeg tenker - alts er jeg!  (Cogito, ergo sum - Ren Descartes). 

I mange r identifiserte jeg meg med dette utsagnet.  Jeg definerte meg selv gjennom min evne til tenke lure tanker, og til vre analytisk.  Jeg ble ogs interessert i  lre om hva som skjer i hodene vre nr vi tenker. Neuroscience er en vitenskap som har utviklet seg vanvittig mye ettersom teknologien gjr det mulig studere hjernen mens den arbeider (fr i tiden kunne de bare studere dde hjerner...akk o ve, ikke rart det oppstod en del misforstelser).

En vakker dag oppdaget jeg noe som ble en aha-opplevelse for meg (les mer om aha-opplevelser i dette innlegget hvis du har lyst).  Jeg ER ikke mine tanker.  Tankene er bare en bestanddel av meg, den er bare ett av instrumentene jeg har spille p.  Riktignok styrer hjernen mye av det andre som skjer med oss, men p langt nr alt av det styres gjennom - tanker. 

Hvis du har anledning, vil jeg virkelig anbefale et foredrag av en hjerneforsker, Jill Bolte Taylor, som illustrerer dette vanvittig bra. 

Hun opplevde selv f hjernebldning og kunne derfor studere first hand hva som skjer hvis venstre hjernehalvdel kobler ut (den logiske og analytiske delen av hjernen) og du bare har hyre hjernehalvdel (styrer flelser og sanser) klare deg med.  Kanskje kom hun det nrmeste et menneske kan kommer Nirvana, men hun holdt p ikke overleve av nettopp samme grunn.  I foredraget kan du hre hvordan det,  og samtidig f en vitenskapelig forklaring p hvorfor flelser og energi er like viktig som tankene vre.

Jeg liker fortsatt innbille meg at jeg har lure tanker, men er blitt mye mer oppmerksom p at tankene mine ikke ER meg. Hjernen er s absolutt IKKE alene.

 

Sanselige yeblikk

En mte bli mertilfreds p, er gjre det beste ut av sm og store yeblikk.Mange har lest og hrt om filosofen Eckhart Tolle som ble verdensbermt da Oprah Windfreyble hans strste fan, gjennom bkene "The Power of Now" og "A New Earth". Bkene hans er ogs oversatt til norsk.

Tolle skriver at det ikke er smart bruke ntidentil fundere over fortiden eller fremtiden, for da gr man glipp av livet. Livet leves jo i nuet.Hvis vi alltid enten ser bakovereller fremover, er vi aldri egentlig til stede i vrt eget liv der det leves.

Jomer vi klarer vre til stede i yeblikkene, jo mer fr vi ut av det. Hrer vi virkelig etter nr folk snakker til oss, eller er tankene vre et annet sted? Smaker vi p maten vi spiser, eller glemmer vi kjenne etter fordi vi skal forte oss videre til neste stopp? Ser vi p det rundt oss, p fargen p himmelen og naturen, s vakkert det er? Kjenner vi virkelig etter nr vi klapper kattepusen, p denblte og myke pelsen?

Vi er blitt ganske flinke til leve mer estetiske liv i Norge. Vi tilbringer mye tid i husene vre, og derfor bruker vi energi p skape omgivelser vi trives i. Det tror jeg er lurt. Men husker du nyyyyyyyte yeblikkene der hjemme?


Her er bilde av min kosekrok - med skinnfellen, tekoppen, dagboken og Ipaden. Hvis jeg i tillegg har tent et duftlys og det er tidlig morgen og ingen andre i huset er vken, har jeg detmaksimalt bra.

P kontoret mitt, derimot,er det kjemisk fritt for god lukt og blte puter. Hvorfor det er slik, er jeg usikker p. Da jeg tok med et duftlys p min forrige jobb i Nordea, fikk jeg ikke lov tenne det pga brannmessige forskrifter.Snt skjnner man jo. Men jeg tror det sitter i veggene p mange arbeidsplasser atjobben ikkeskalromme for myeestetisk glede.Kanskje erdet noe sannhet i at det er lettere leve seg inn i jobben og glemme alt annet nr man ikke kan bli distrahert av sanselige gleder...?

Nrhar du dine beste yeblikk? Og klarer du maksimere de gode stundene? Hva med de gode sanseopplevelsene p jobben - jeg unner meg veldig god espressokaffe, noen andre gode ideer, anyone??

Ha en sanselig ettermiddag, hvis du vil unne deg den gleden. BHIrmelin

PS. Har ftt mange fine tilbakemeldinger den siste tiden fra folk som setter pris p bloggen min. Det er s kjekt hreog det inspirerer til skrive oftere! Hvis du trykker liker, nr du liker innlegget, hjelper det meg ogs til f informasjon om hva som treffer, plusss at det er motiverende for skrivingen. Takk igjen!

Meg og Woody

jeg har en ting til felles med Woody Allen - jeg er pessimist av natur. Da jeg var liten, var jeg skikkelig hypokonder og l ofte om natten og var redd for at alle vondtene i kroppen (sannsynligvis voksesmerter) var kreft og det som verre var. Jeg har dessuten alltid bekymret meg mye, og min intuitive reaksjon hvis jeg ser et halvfullt glass, er at det er halvtomt.

Men i motsetning til Woody Allen som dyrker pessimismen og melankolien (p en veldig morsom mte, det skal han ha), vil jeg aller helst vre en optimist.

Jeg har derfor brukt mye energi p jobbe med min egen tankegang, kvitte meg med bekymringsfokusering, ta vare p lykkelige yeblikk og trene meg i vre takknemlig for sm og store ting i stedet.

Hva er du - en fdt optimist? I s fall er du heldig. Vi andre m trene p saken!

Ha en optimistisk sndag,

BH Irmelin

Ord....!



.....er viktige. Hvilke ord omgir du deg med? Snnen min p 15 bruker ordet dritt i annenhver setning. Det gjr meg frustrert og irritert. Ord som lfter meg opp, derimot, er snne som dette;

* Glad

* Hpefull

* Vital

* Snill

* Sporty

* Takknemlig

* Lett

* Muligheter

* Styrke

* Troverdig

* Kreativ

* Utfordring

....bare for nevne noen. Ord brukes til beskrive ting, mennesker, opplevelser, problemer, lsninger, situasjoner, erfaringer. De rammer inn tingene vre, gir oss bilder i hodet og skaper flelser i oss. Vi bruker ord nr vi snakker til andre, og vibruker ord nr vi snakker til oss selv. .

Tenkte bare jeg ville minne deg p det.



Ha en glad dag!

I Oslo skinner solen - HERLIG!

BH Irm

Tenke mine beste tanker



Hei! Hper du har en bra dag!

Tenkte jeg skulle skrivelitt mer omdet jeg begynte skrive omi gr. Hva er det som gjr at vi ikke nr mlene vre?Judymay sier at den nest viktigste grunnen er;

2. We show up broken

Dette er kanskje litt mindrepenbart enn det frste punktet hennes som var; 1. We do other things instead.

Med punkt nr 2mener Judymay at vi kommer til prosjektet vrt eller til oppgavene vi skal gjre (for n mlet eller realisere drmmen) med en oppfatning av oss selv som om vi"i stykker".Vi har med oss "historier" om oss selv, eller oppfatninger og teorier om oss selv, som ikke er konstruktive og bidrar til vr mloppnelse, men som tvertimot virkerdemotiverende. Det kan vre ting som at;

- Jeg fikk jo ikke til trene mer enn 14 dager forrige gang jeg bestemte meg for begynne trene igjen, s hvor realistisk er det tro at jeg skalklare det denne gangen??

- Jeg er jo ingen prosjektledertype - hvordan skal jeg klare drive dette fremover?

- Uff jeg kommer sikkert ikke til klare holde oversikten, jeg liker meg jo best nr jeg kan dykke ned i ting og g i dybden

Osv, osv.

Det viktige huske p, sier Judymay, er at viikke er i stykker,vi bare fler oss snn.Og flelser gr det an forandre, blant annet ved endre hvordan vi tenker om oss selv.

Derfor er det viktig bli bevisst hvilke tanker vi har om oss selv og det vi har satt oss som ml, og srge for innta et konstruktivt perspektiv p vre egne forutsetninger.Deretter kan vi jobbe med affirmasjoner som hjelper oss bekrefte og bygge oss selvopp;

- Jeg ser ptilbakefall som naturlig, ogreiser meg og gr videre hver gang jeg har tatt en pause eller mistet driven

- Jeg driver prosjektet fremover, i mitt tempo og enda bedre enn jeg har gjort fr

- Jeg gjr det beste ut av denkunnskapen jeg har, og leser meg opp hvis det fles ndvendig over tid

For eksempel.

Det er om gjre ikke lage dommedagsprofetier over hindringer eller drlige erfaringer eller overvurdere betydningen av det som har skjedd fr (hvis det er negativt).

Enig?? Det hres enkelt ut, og for noen er det kanskje opplagt. Men for de av oss som er litt mer pessimistisk anlagt, kan dette vre en stor utfordring.

P tavlen p kjkkenet har jeg skrevet med lilla tusj; jeg tenker mine beste tanker. Dette for minne meg p at jeg skal gjre nettopp det.



Yoga hjelper meg tenke mlrettede, konstruktive og lette tanker.

Hvordan klarer du tenke dine beste tanker? Bare nysgjerrig!

BH Irmelin

Det som gjr at vi IKKE nr mlene vre

Hei igjen,

I gr var det mange som var innom bloggen min.  Det er morsomt med mange lesere!  Kanskje ikke rart siden jeg skrev om Anne Grethe Solberg.  Hun er en dame som virkelig inspirerer. 

Temaet var egentlig om viljen til sette seg ml - viljen til ville.  Jeg tenkte derfor at jeg ville skrive litt mer om ml.  Hva er det som gjr at vi ikke nr mlene vre?  Det er mange teorier om dette, men jeg vil dele noe jeg lrte av en dame som heter Judymay Murphy som var p Oslo leadership event i juni. 

Hun kom opp med noen gode forklaringer p hvorfor folk ikke nr mlene sine.  Det frste er egentlig penbart, men likevel tror jeg det forklarer det meste:

1. We do other things instead

Ikke sant?!  Hvis vi skal n mlene vre, m vi vre villige til gjre det som skal til, legge inn innsatsen, gjennomfre tiltakene eller handlingsplanen vi har laget oss.  Dersom vi bruker tiden p andre ting istedet, er det ikke s sannsynlig at vi fr til det vi hadde satt oss som ml.  Eller, det tar ihvertfall mye lengre tid.

Ikke at det ndvendigvis er noe negativt i gjre andre ting i stedenfor.  Da barna var sm, opplevde jeg gang p gang at planene mine gikk, excuse my language, i dass.  Fordi jeg mtte gjre noe annet i stedet.  Da var det nesten umulig ha en plan - og konkrete ml, fordi det alltid skjedde noe som krevde meg og min oppmerksomhet et annet sted.  Men det er klart at det ogs var en prioritering.  Jeg kunne sikkert bortprioriteret mange av tingene jeg brukte tid p den gangen.  Men jeg nsket  vre der for barna mine - og gjre hyggelige ting sammen med dem og familien. 



Bilde av Famme og Franciscus p stranden i Danmark et sted for mange r siden.

Jeg trodde jeg skulle klare alt, og derfor hadde jeg samtidig mange andre ml.  

Det gjelder  forsone seg med det som ikke ble, og se fremover.  Noen ganger handler det bare om gi seg selv litt mer tid og ikke gi opp.  Mitt ml om bli individuell Norgesmester i svmming ndde jeg da jeg ble 45, og ikke da jeg var 18.  Det var likevel en herlig flelse!! (Masters NM)

En annen dag skal jeg skrive om de andre forklaringene Judymay kom opp med.  N m jeg imidlertid gjre det jeg trenger for n mlene mine - haha ;)

 

 

Viljen til ville

I dag har jeg funnet ut at jeg skal lage et nytt prosjekt.  Jeg har kalt prosjektet wiserbetterandhealthier. 

Det lage et prosjekt akkurat n er inspirert av Anne Grethe Solberg.  De som abonnerer p Aftenposten, kunne lese om henne i A-magasinet p fredag (2. september).  Hun har mistet en arm p en veldig dramatisk mte (hun ble forskt drept av sin x-mann) og fortalte historien om hvordan hun har klart snu denne forferdelige tragedien som rammet henne til noe positivt i livet.  Hun laget blant annet sin egen profil p twitter; lessismore, og har brukt sine erfaringer til hjelpe de som ble rammet p Utya og av bomben i regjeringskvartalet.  Men ikke minst, etter at hun ble skutt og mistet armen, laget hun seg den ene hrete mlet etter det andre, blant annet lpe NY maraton, og at hun skulle bli Norges kuleste dame med en arm.  Det siste mlet er n justert opp; hun skal bli verdens kuleste dame!


Jeg kjenner Anne Grethe godt.  Vi skrev en bok sammen om kvinner og ledelse for ca 15 r siden.  

 Dette bildet av oss to er fra 2002.



Etter at jeg leste artikkelen i A-magasinet, ble jeg kjempeinspirert og begynte fundere over dette med ml.  Anne Grethe er jo ekstremt mlrettet og jeg kan ikke pberope meg vre i hennes liga i det hele tatt nr det gjelder det sette seg ml og gjre ALT som skal til for n dem.  Men jeg har hatt gleden av vre mer enn gjennomsnittlig mlrettet i livet selv, og vet hvor viktig det er ha ml for drive seg selv fremover.  Jeg har hatt diverse ml opp gjennom rene og noen har jeg ndd, mens andre har jeg ikke ndd.  Og jeg har fundert mye p hvor lenge man skal holde p et ml fr man slipper det fra seg.  Det er sjelden veien til mlet blir helt som man hadde tenkt.  Ofte er det mye tffere n ml enn det man forestilte seg da man satte seg mlet.  Uansett har det vrt nyttig med ml fordi det har hjulpet meg til holde fokus og til vite hva jeg skulle prioritere nr jeg ble i tvil.  Det har ogs hjulpet meg til ta valg, og til skjnne hvorfor jeg har valgt som jeg har.  

N kjenner jeg at jeg trenger noen nye ml.  Derfor har jeg i dag bestemt meg for begynne prosjektet wiserbetterandhealthier.  Jeg vil lage meg noen ml som hjelper meg til leve klokere, bedre og sunnere. 

Hva jeg mener med det?  Det m jeg komme tilbake til.  Men jeg tror wiser handler om gjre klokere beslutninger, prioriteringer og vurderinger, better handler om bli bedre gjennom vre mer fokusert, autentisk, mulighetsorienteret og kjrlig og healthier handler om ivareta min mentale, fysiske, spirituelle og konomiske helse. 

Anne Grethes historie er en sterk historie og heldigvis er det de frreste av oss som har blitt utsatt for noe s dramatisk.  Vi andre som lever under mer alminnelige forutsetninger kan likevel lre noe av hennes fantastiske pgangsmot og uredde holdning til livet.  Og av viljen til ville. 

Har du kjent p at viljen til ville har gtt i blgedaler?  Hva skal til for tore sette seg et hrete ml?  Hvordan hndterer du skuffelsen hvis du m innse at det ble for hrete?

Enda litt mer lykkelige

Og s kom solen frem igjen, jipppija.  M innrmme at jeg var litt oppgitt ved tanken p at hstvret var her allerede...S n sitter jeg ute p verandaen og skriver og nyter senkveldssol med U2's greatest hits 1980-1990 p Ipoden.  (De laget s utrolig mange bra sanger p den tiden!)

Da jeg begynte skrive dette innlegget, hadde jeg planlagt skrive om noe helt annet, men s ble det om potetstappe i stedet (snn kan ogs skriveprosesser vre, morsomt!).  

Da jeg var 17 r,  lrte min tante Eva i USA meg lage potetstappe p en ny mte.  Tyve r etter hadde vi en dansk praktikant, Tine, som lrte meg gjre potetstappen enda bedre. 

                                                   

Her er tipsene;  Fra tante Eva: Nr potetene har kokt ferdig, damper du dem (kok med litt salt i vannet - ikke del potetene opp i for sm biter for da blir de vandige.  S stamper du de.  So far so good.  N skal du ta i smr/margarin (jeg bruker margarin) og la det smelte inn i stappen fr du rrer inn melken.  Du m tilpasse mengden til hvor mye poteter du har, et par skjeer til en porsjon til 3-4 kanskje? Det viktigste kommer n; bruk en mixmaster eller stavmikser og visp stappen til den blir flyelsmyk.  Krydre med salt og pepper og litt muskat.   Fra Tine:  stek opp bacon i biter fr du lager stappen ferdig.  Putt baconbitene oppi stappen. S rrer du rundt og smaker til med salt og pepper. Hvis du skal spise stappen til fiskekaker, for eksempel, er det lurt huske at de er salte, s du m salte stappen litt forsiktig. 

I dag hadde vi fiskekaker med denne stappen, broccoli og mais til middag og de to 14-ringene som joinet meg, spiste glupsk.

                            
(De to som spiste med meg var Fanny til venstre som er min datter, og Sofie som er venninnen hennes.)


Snn!  N har jeg delt det videre.  Gode tips og rd br man dele videre, ikke sant?!  S blir vi kanskje enda litt lykkeligere...tilsammen!

Til slutt har jeg lyst dele enda en ting til; Robin Sharma er en fyr som skryter p seg at han er en "av verdens mest anerkjente ledelsesrdgivere", intet mindre!  (De amerikanerne har det med snakke i store bokstaver!  Liker det jo litt ogs, jeg da.)   Han har bidratt med noen bra ting, blant annet ideen om " lede uten tittel".  Boken hans ser slik ut:

                                                                

Den har jeg ikke lest, s den vil jeg verken anbefale elelr avbefale, men n vet du om den.  Robin Sharma er p face og skriver veldig ofte inspirerende sayings p siden sin. For noen dager siden skrev han noe slikt; 

Never underestimate the importance of a single day. 

Jeg vet ikke om det har s mye med potetstappe gjre, men noe fikk meg til koble de to...

Og n skal jeg gi meg, nok fr vre nok!

Cheers fra meg p verandaen 

 

 

Den dama!

Hei,

i dag er det sndag og vret er ganske miserabelt. Jeg har hatt en skikkelig "daffedag", dvs at jeg nesten ikke har gjort noe fornuftig. MEN, jeg har sett Julie og Julia p dvd - det er en herlig film fra virkelighetenm/Meryl Streep i rollen som Julia Child, en (n avdd) bermt tv-kokk i USA.

Filmen er basert p to historier fra virkeligheten,Julia Childs i rene fra hun kom til Paris og oppdaget sin passion for mat p slutten av 40-tallet frem til utgivelsen av hennes bermte bokMastering the art of french cookingi 1961, ogntidens Julie Powell som lager en blogg der hun koker seg gjennom Julia Childs kokebokog 524matoppskrifter p et r, noe sombidrar til at hun fr realisert sin drm om selv blien publisert forfatter.

Filmen fr megalltid i godt humr og er en kilde til pgangsmot. For det frste fordi Julia Child, slik hun fremstilles av Meryl Streep, har en fantastisk personlighet med et strlende humr og en enorm appetitt p livet og alt livet har by p. Dessuten har hun en drm og en ambisjon som hunjobber i revis med realisere - og da mener jeg REVIS (omtrent 10-12 r tok det henne fra de frste utkastene hun skrev sammen med to andretil boken endelig ble publisert). I flge rulleteksten p filmen har den etter hvert kommet ut i 49 utgaver og er solgt i millioner av eksemplarer.

Ogs ntidens Julie har en drm og et ml om bli en publisert forfatter, og gjennom filmen ser vi hvordan det arbeide seg frem mot det mlet hun har satt seg om koke seg gjennom alle oppskriftene i boken p 365 dager, byr p utfordringer ogtilbakeslag.Men hun str lpet ut, og nr en journalist skriver en lang artikkel om henne i The New York Times, er suksessen sikret.

Filmen er produsert og skrevet av Nora Eprhon som str bak andre filmmanus som When Harry MetSally og Sleepless in Seattle. Henne skal jeg skrive om en annen gang, for hun er nok en dame som gjr denne verden litt mer morsom og interessant leve i, og som gjr en viktig jobb nr hun skriver og produsererfilmer om oppegende kvinner.

Og hvis ikke dette inspirerte deg til g leie deg en god film, s hper jeg du finner p noe annet morsomt! Fortsatt god sndag om du leser denne i dag, n skal jeg lage meg en mozzarella pizza.

BH Irmelin

Ha en latterlig dag!

Det er lrdag 6 august og jeg sitter p verandaen min og koser meg med en kopp hjemmelaget Americano (espressokaffe med vann). Mmmm! Minner meg selv p at det er lenge igjen av sommeren selv om de fleste er ferdige med ferie. Jeg vil nyte alt som har med sommer gjre s lenge jeg kan. Jeg bare elsker sommer!

I gr kom jeg over et dikt som jeg hadde lyst dele med flere. Jeg delte det p facebooksiden min, men ingen klikket p "LIker". Jeg lurer p hvorfor. Samme dag la jeg ut en morsom historie som mange likte. Det var nok fordi denvarvirkelig morsom. Vi liker jo le! Jeg elsker le og har vrt s heldigog vre omgitt av folk somhar komisk talent gjennom hele livet. Min sster er en skikkelig komiker og underholdt meg med blant annet karikere Oluf og Ingrid Espelid Hovig da vi var sm. Da jeg ble voksen, fant jeg en kjreste som er en klpperp fortelle morsomme historier.Hanelsker f meg til le. S det er jo midlt sagt en vinn-vinn situasjon. Da han ble over 50, begynte han p et stand-up kurs. Det var jo ganske modig. Han har til og med hattflere opptredener for trene seg p bli en enda bedre (og morsommere) historieforteller. En frynsegode for meg er at jeg bliren enda lykkeligeretilhrerav de morsomme historiene.

En gang i livethar jeg opplevet hvordan det fles vre morsom og at folkvirkelig har ledd av meg. Det var en fantastisk opplevelse jeg aldri glemmer! Jeg skjnner hvorfor folk som har talent for det, legger energi i vre morsom.Menhumor harikke nok status i samfunnet. Det vre morsom krever en utrolig intuitiv intelligens. Tenk komme p morsomme formuleringer som perler p en snor uten ha tid til tenke de frem!Da m man vre smart i hodet sitt.

Det rare er at det diktet som ingen klikket "liker" p egentlig ogs handler om det le ofte og mye.Og omhvor viktig det er la seg begeistre over det som virkelig teller ilivet.S derfor poster jeg det her (ogs), s kan det jo vre noen flere kan f glede av det.(Den morsomme historien kommer dessuten helt nederst i bloggen)

Og forvrig; ha en latterlig dag!

BH Irmelin

To laugh often and much;
to win the respect of intelligent people
and the affection of children;

to earn the appreciation of honest critics
and endure the betrayal of false friends;

to appreciate beauty,
to find the best in others,
to give one's self;

to leave the world a little better;
whether by a healthy child,
a garden patch or a redeemed social condition;

to have played and laughed with enthusiasm,
and sung with exultation;

to know even one life has breathed easier
because you have lived.

This is to have succeeded.

- Ralph Waldo Emerson

Og her er den morsomme historien som jeg delte p facebook;

delagt helg

by Grete Kristine Hand on Saturday, January 29, 2011 at 3:12pm

En ung gutt fra en bygd i Trndelag flyttet til Oslo og gikk til ett stort kjpesenter for ske jobb.

Sjefen for kjpesenteret spurte: "Har du noe selgererfaring?"

Gutten svaret: "N, jooo, hi no jobba som sllar i heimbygda ja."

Ettersom... sjefen syntes gutten virket trivelig og framp, bestemte han seg for ansette han. "Du kan begynne i morgen tidlig" sa han til gutten. "Jeg kommer ned etter vi har stengt i morgen kveld og ser hvordan du har hatt det p din frste dag p jobb."

Gutten hadde en tung dag, men til slutt var den ferdig. Etter stengetid kom s sjefen ned som han hadde lovet dagen fr.

"Hvor mange salg gjorde du idag?" spurte sjefen.

Gutten svarte: "Eitt."

Da ble sjefen litt forundret og sa "Bare ett!? Vre selgere bruker normalt gjre mellom 20 og 30 salg p en dag. Hvor mye penger var det snakk om?"

Gutten svarte: "einmiljonnihuinnerllvtusneitthuinnertrttittkrona".

Sjefen ble svrt overrasket og sa: "1 911 138 kr!!! Hva solgte du til han?"

Gutten svarte: "Frst sllt 'n ein liten feskkrok. S sllt 'n ein meillomstor feskkrok. tti de sllt ein stor feskkrok. S vart de eit fesksnre. Da spord kor hainn skoill fesk, svrr'n at'n skoill frr net kyst'n. Da sa at hainn koinn trng ein bt, s vi gjekk ne te btavdelinga. Der sllt 'n deinn store Baylineren med doble motora. tti de vist de s at deinn lisse Honda Civic'en itj klart dra deinn store bt'n, s tok'en me m te bilavdelinga slt'n ein Chevrolet Tahoe firhjulstrkkar.

Sjefen, som n var i sjokktilstand sa: "S du mener alts at en mann kom inn for kjpe en fiskekrok og du klarte selge han en bt og en bil????"

Da svarte gutten glatt: "Nei, nei! Hainn kom in og skoill kjp tamponga te kjrrringa si, da svrr at hainn liksgtt koinn frr fesk, ttisom hlga va delagt lll

F mer ut av mindre

Det var s mye somskjedde den helgen (27-29.mai), s vanvittig mange inntrykk.Jeg var p Oslo LeadershipEvent i to dager fra 08 om morgenen til 20 om kvelden.Det var coacher i verdensklasse der.Helt utrolig, for det var sf deltakere atdet ble skikkelig eksklusivt.M jo vre typisk norsk at det er omtrent 100 som kommer for hre foredragsholdere i internasjonal toppklasse, mens Confex konferansen i Oslo konserthus trekker 1500.Intet stygt si om Linn Skber og likestillingsministeren, men er det ikke litt "old news"? Og hvor er viljen til nytenkning og til f nye ideer?

P Oslo Leadership Forum var Brian Maynesom ble kret til Englands beste foredragsholder i fjor.Og der satt vi.P noen rader av stoler og hadde direkte dialog.Det ble et sterkt mte.Mannen kunne ikke lese og skrivefr han ble 30.Da hadde han allerede rukket skape et av Englands hotteste discoteker og blitt kjemperik fr han gikk dundrende konkurs og satt igjen med en gjeld p en million pund.Historien om hvordan han s oppdager sitt nye kall og snur livet sitt rundt, er fascinerende.Snakk om lfte seg opp!Jegblir mye mer interessert i ham og den personlige historien hans enn i verktyet han har utviklet som han egentlig er der for fortelle om; the goal mapping system.Noen folk tr virkelig by p seg selv.Jeg tenker at jeg kunne vrt modigere selv.Jeg kunne trre by mer p meg selv i undervisningen min og nr jeg skriver. (Men jeg m reflektere mer over det.Det har jo absolutt sine kostnader.)

Brian Maynesier noe mer som jeg merker meg.Han forteller om "the winning edge".Det er det samme som 80/20 regelen.Denne universelle loven har jeg en hel bok om,men det er lenge siden jeg har tenkt i de baner og jeg merker at jeg trenger hre det igjen.Ideen er at 20 prosent av det jeg gjr i livet, gir meg 80 % av gleden.20 % av det jeg byr p i arbeidslivet, gir sannsynligvis 80 % av nytten.Budskapet er; sats p de 20 % som gir deg mest glede, utbytte eller nytte. Ikke kast tiden og energien bort p det som likevel ikke betyr noe for deg eller for andre.

Det er logisk, s logisk at det nesten er kvalmende.Med tanke p alt det unyttige jeg har brukt verdifulle r p.Jeg satt for eksempel i et par r og dukket ned i hva ledelsespreferanser er, da jeg gikk p hyere avdeling p NHH p begynnelsen av nittitallet. Utrolig unyttig.Hvor var JEG mens dette pgikk??Jeg var bare flink student.Jeg fikkheldigvisen del andre ting ut av de rene p NHH, takk og pris.Men jegkunne vrt s mye smartere med hvordan jeg prioriterte.

20/80 regelen er gull. Den handler om hvordan vi kan f mer ut av mindre. Hvordan vi kan unng bruke mye energi p noe som gir veldig lite utbytte.(Og det snakker vi ikke konomisk utbytte - men like mye utbytte i glede og andre verdier som betyr noe for oss.)Det handler omhvorfor vi heller br rette inn fokuset der vi kan tilfre noe ekstraordinrt.Sprsmlet blir jo da hvordan jeg kanbli mer sikker p at jeg satser p og bruker energi p det som er lett for meg, og samtidig nyttig eller viktig for andre?Hvordan kan jeg finne frem til mine 20%som gir 80% utbytte?

Kanskje alt som skal til er gjre mer av det jeg liker? Eller er det naivt tenke slik? Hva tenker du?

Beste hilsen Irmelin

Ah kvinner!

Annie Leibovitz er en dame jeg digger. Hun tar utrolig kule bilder og er en mye brukt fotograf i bl.a.Vanity Fair. I 1999 gav hun ut en bok som heter Women sammen med Susan Sontag. Den ser snn ut.



Den boken er fylt av bilder av alle slags kvinner. Kvinner som er i det militre, kvinner som er dansere i Las Vegas, kvinner som er hyesterettsdommere, sosietetsdamer, skuespillere, cheerleadere, professorer,hjemmearabeidende, bnder, osv. Noe for enhver smak, mao!

Nr jeg sitter og blar i boken, blir jeg stolt av vre kvinne. Jeg tenker at vi kvinner er s utrolig forskjellige, men vi er likevel kvinner. Jeg er en kvinnenes kvinne. Med det mener jeg at jeg er stolt over vre kvinne og nsker ta lederskap i bidra til at kvinner fr realisere sine talenter, gjennomslag for sine verdier oganerkjennelse for sine bidrag.

Et bilde i boken liker jeg srlig godt. Jeg bruker det aktivt hvis jeg er i en situasjon og trenger mot til tro p meg selv og det jeg holder p med. Da setter jeg meg inn i den kvinnens sted, og tenker at det er meg.



Jeg tolkerkvinnen p bildesom litt laid back, men likevel stolt og bevisst. En dame med karakter. En som str p sin egen plattform, og samtidig nyter livet (et glass portvin, kanskje?) og naturen. Snn vil jeg gjerne vre! Hun fungerer p mange mter somen slags rollemodell for meg.

Det viser seg at hun heter Alice Waters og er en kjent restauratr og matkjenner i USA. Hun driver Chez Panisse i Berkeley og har engasjert seg forlokale og sunne ingredienser i mat til skolebarn, fanger i fengsler osv. Hun er mao en kvinne som tar lederskap - og bidrar til en littbedre verden p sitt omrde.

Ah, kvinner! Det er en lang vei g, men det er ogss mye glede seg over.

Ha en herlig helg, jeg skal til Lillehammer p hndballturnering sammen med dtrene mine. Og noen pappaer er ogs med, heldigvis.

BH Irmelin

Bilde fra dengang da

Tenkte jeg skulle vise hele bildet som utsnittet p banneret overer hentet fra. Bildet ble tatt av fotograf Trine Mikkelsen i Larvik, til en artikkel om meg som stod i den frste utgaven av magasinet Karriere, som min medforfatter (boken om glaasstaket) og gode venn Anne Grethe Solberg grundet i sin tid.

Dessverre mtte hun kaste inn hndkleet etter ganske f utgaver.

Det minner meg p hvor mye noen av oss stod p for "kvinnesaken" - og risikerte bde egen karriere og privatkonomi p kjpet...Selv ble jeg nrmest utbrent p tematikken og har mttet hvile meg i flere r etter siste prosjektsatsing.

Ja, det var tider det!

BH Irmelin

Kjre dagbok

Siden jeg var omtrent 12 r, har jeg skrevet dagbok. Ikke hver dag, men jevnt og trutt, ukentlig - r etter r. Dagbkene mine har vrt veldig forskjellige, bde hva angr form og innhold. Noen ganger har jeg hatt store, tykke bker som jeg i tillegg til skrive i, har limt inn utklipp, bilder eller andre memorabilia (betyr memorable things).Andre ganger har jeg valgt noe enkelti mindre format,kanskje fordi den ikke skulle veie for mye i vesken min eller fordi det var akkurat den jeg likteda jeg stod i butikken og skulle kjpe ny fordi den forrige var skrevet ut.

Akkurat n har jeg en dagbok jeg kjpte fordi det var det beste valgetblant tilgjengelige der jeg stod i en bokhandel p vei til Kvitfjellen helg midt ijanuar i r.





Mine frste setninger i boken er disse;



I gr kom Fanny (datteren min p 14 r) hjem og fortalte at hun hadde valgt skriveet dagbokinnlegg p engelsk tentamen. Hun syntes det var veldig vanskelig. Men du skrev jo dagbok da vi bodde p Zanzibar, sa jeg. Det var i 2005/2006 at jeg skulle undervise barna mine i et halvt r mens vi hadde sabbat, og en av tingene jeg fikk de til gjre, var skrive dagbok. Men akk, siden det har det vrt drlig med oppflging og oppmuntring p den fronten.

Dagboken min n om dagen er mye mindre problemorientert enn den pleide vre. Problemene skriver jeg ut et annet sted (morning pages, men det er et annet tema). N hjelper dagboken meg til huske p alt som er bra og mange av mine lykkelige yeblikk. Og en vakker dag skal jeg tadagbkene minefrem igjen, lukke ynene og vre tilbake i de yeblikkene. Men forelpig er jeg for opptatt med vre mest mulig her og n.

Skriver du dagbok?Hvis ja, hvordan bruker du dagboken din? Har du tenkt p hva som skal skje med dagbkene dine etter at du er borte? Jeg lurer litt p det. Om jeg skal la mine barn f tilgang til dem. Hva tenker du om det?

Beste hilsen Irmelin

Om leger som ikke gidder forske p gamle damer

Hei,

siden forrige innlegg (om hverdagslig ledelse se under Mars hvis du ikke fikk det med deg), har jeg tenkt en del p Thereses kommentar om at mangelen p fokus rundt hverdagsledelse kan sammenlignes med leger som ikke gidder forske p gamle damers sykdommmer - det gir ikke verken prestige eller status.

Dette siste er forresten helt korrekt observert -  kvinners helse og helseproblemer oppfattes som langt mindre prestigefylte blant medisinsk helsepersonnel,  og derfor forskes det mye mindre p kvinners sykdommer enn p menns sykdommer.  Dette er en del av virkeligheten i vrt "likestilte samfunn" som vi sjelden tenker over eller hrer om, og som derfor opprettholdes i all sin urettferdighet.   

Heldigvis finnes engasjerte mennesker som ikke godtar urettferdigheter og urimeligheter i samfunnet, og som bruker sin tid og energi p skape forandring.  I tilfellet kvinnehelse, ble det 1. februar i r etablert en norsk avdeling av 1,6 millioner klubben - en forening opprinnelig etablert i Sverige i 1988, hvis navn viste til at det var 1,6 millioner kvinner i Sverige over 45 r, og som hadde til hensikt  rette fokus p og bidra til mer informasjon og forskning om kvinners helse.  Fra den norske hjemmesiden (se www.1.6millionerklubben.no) har jeg kopiert inn flgende;

vre kvinner er farligere enn du tror!
 
Medisinsk forskning er i overveiende grad gjennomfrt p menn, til tross for at vi vet at det finnes biologiske, fysiologiske og farmakologiske ulikheter mellom kjnn.

Menn har vrt normen ogs innen medisinsk utdanning.

Kvinner har andre symptomer enn menn p for eksempel hjerte-kar sykdom.

Nrmere 40 % av kvinner dr av hjerte-kar sykdom, ofte fordi symptomene blir feiltolket.

Det bevilges mindre penger til forskning p lidelser som rammer kvinner mer enn menn.

Mye nyttig arbeid har blitt gjort i Sverige hvor foreningen har vrt virksom i flere tir. Men hvordan fr de oppmerksomhet og gjennomslag?  Jo, de gjr det blant annet "prestigefylt" vre opptatt av kvinnehelse ved inkludere medisinske eksperter som har tung faglig bakgrunn p sine spesialfelt.  I tillegg har de har ftt med seg en rekke kjendiser som ambassadrer for foreningen, og som sammen gjennomfrer morsomme stunts som skaper oppmerksomhet i media.   
                                                               
Mannen min, John-John,  har vrt engasjert i denne oppstarten - fordi han er oppriktig opprrt over den forskjellsbehandlingen kvinner utsettes for hva angr helse. Og sant nok; dette er en sak som burde oppta alle menn like mye som kvinner, fordi alle menn har kvinner de bryr seg om, enten i form av en mor, en datter, en kjreste eller lignende hvis'  helse er like mye verdt som menns. 
 
Men n har jeg visst skrevet meg helt bort fra 'hverdagsledelelse'.  Eller ser du fortsatt sammenhengen?
 
BH Irmelin
 

Ledelse - mer hverdagslig enn man liker tro?

I DN for en ukes tid siden (18/3) kunne vi lese at tte av ti handelshyskolestudenter vil sjefe. Artikkelen inneholder intervjuer med studenter som uttaler seg om sine fremtidige ambisjoner og hva de tenker seg at ledelse innebrer.De vil gjerne bli sjefer, men tror ikke p medvirkning og mener at den skandinaviske lederstilen er lite effektiv. Hm, tenker jeg da; hva slags lederjobber ser disse studentene egentlig for seg? Det kan virke som om de har litt urealistiske forestillinger om hva ledelseegentlig innebrer.

Selv har jeg mange studenter som tar ledelsesfag ved siden av lederjobbene de har. De jobber med case basert p egen arbeidshverdag og problemstillinger knyttet til ledelse i praksis. Da er imidlertid medvirkning oginvolvering av medarbeidere helt sentrale virkemidler.

La meg gi noen eksempler p type problemstillinger som mine lederstudenter forholder seg til, og som preger den lederhverdagen de fungerer i. I et case er det Kari som er i fokus. Hun er en attraktiv og kompetent medarbeider p vei inn i en sykemeldingssituasjon. Lederen nsker komme i dialog med henne for se om det er noe hun eller organisasjonen kan gjre for begrense sykefravret og hjelpe Kari raskere tilbake. Gjennom coachingteknikker lykkes leder finne frem til noen arbeidsoppgaver Kari kan mestre p tross av helsetilstanden. Sammen lager de et opplegg som sikrer at Kari bidrar inn til virksomheten p tross av redusert helsetilstand og samtidig bygger opp motivasjon og energi til jobbe mer aktivt med egen helse og komme raskere tilbake p jobb.

I et annet case har det blitt full skjring mellom to ledere, Bjrn og Hans, som begge er under Svein p organisasjonskartet. Selv om Bjrn rapporterer til Hans, er det nesten umulig for Hans komme i dialog med Bjrn fordi Bjrn blir "syk" hver gang det er lagt opp til mter der de skal drfte situasjonen. Situasjonen ser helt fastlst ut og Svein innser at han m g inn og ta tak i situasjonen. Her kreves mer kreative lsninger enn bare innkalle til et mte. Hva gjr han, og hvordan kan han tilrettelegge for en konstruktiv dialog mellom lederne som ikke selv klarer finne frem til en lsning?

I det tredje caset er det en vanskelig pasient i hjemmesykepleien som er utgangspunktet for problemstillingen. Fru L er s krevende at det skaper store frustrasjoner p avdelingen som har ansvaret for henne. Leder tar ikke tak i problemet og det hele utvikler seg fra vre en frustrasjon over pasienten fru L, til bli en frustrasjon over leder som oppleves fraskrive seg ansvar. Her angriper studentene problemstillingen ift drive ledelse nedenfra, hvor medarbeidere tar ansvar for komme i dialog med leder om sine ledelsesbehov, og med konkrete forslag til lsninger som medarbeiderne i fellesskap kan slutte opp om.

Eksemplene kan virke trivielle, men er likevel betydningsfulle nok for dem de angr, og beskrivende for noen av de utfordringer det innebrer drive med hverdagsledelse p norske arbeidsplasser. Og da er jeg tilbake til utgangspunktet for artikkelen; hvaser man egentlig for seg nr man vurderer bli leder?Ledelse kan i sannhet vre s mangt; menfor veldig mange ledere handler ledelse mer om lse hverdagslige utfordringer enn utvikle strategiske planer og overordnete visjoner p virksomhetsniv.

Denne sidenav "ledelseshistorien" synes jeg at jeg ser mye mindre av i medier og blant opinionsdannere som uttaler seg om hva som trengs av ledere eller hvem som br bli det. Kandet vre at noen har en interesse i presentere ledelse som "vanskeligere" eller mer "eksotisk" enn det faktisk er? Hva tror du?

BH Irmelin

Lille My - min indre kritiker

Som de fleste av oss, har jeg satt noen merkelapper p meg selv.  De bestr stort sett av drlige egenskaper eller trekk.  For eksempel tenker jeg om meg selv at jeg er "uorganisert".  Nr jeg oppfrer meg uorganisert, fr min indre kritiker vann p mlla.  Min indre kritiker er stemmen som snakker i hodet mitt - og som er mye mer kritisk til meg enn jeg noen sinne ville finne p vre overfor noen andre.   

Et typisk eksempel skjedde i gr da min mellomste datter hadde time hos tannlegen.  Jeg hadde ftt et kort i posten med innkalling, og jeg hadde vrt "flink"  skrive p tavlen p kjkkenet "17. mars: Fanny tannlege kl 14".  I tillegg hadde jeg skrevet avtalen inn i planleggeren min.  Likevel hadde jeg alts klart glemme den helt frem til kl ti samme dag. Jeg hadde kommet p avtalen, ikke fordi jeg s i planleggeren min, for den finner jeg ikke om dagen, men fordi jeg hadde sett p tavlen p kjkkenet.  Da jeg inns at oops, det er 17. mars i dag, og at Fanny alts skulle til tannlegen kl 14,  ins jeg at jeg hadde et problem ettersom Fanny allerede var p skolen og tannlegetimen var i skoletiden hennes. 

- Din dompapp, sa min indre stemme til meg - du burde jo ha avklart dette med henne noen dager i forveien, n er det allerede for sent!  Der ser du, du er s uorganisert.  Hver gang skjer det samme.  Aldri klarer du srge for at planleggingssystemene dine virker. 

Tilbake i virkelighetens verden kjente jeg at jeg ble handlingsorientert,  p tross av min indre stemme som bare kjeftet p meg.  Hvordan skulle jeg lse dette?  Det mtte finnes en lsning - klokken var fortsatt bare ti. Joda, en grei lsning ville vre  kjre bort p skolen nr klokken nrmet seg to, finne klasserommer hennes og ta henne med til tannlegen. 

 - Dette lser seg, likevel, din uorganiserte dust, tenkte jeg til meg selv.  Min indre kritiker godtet seg skikkelig n.   - Der ser du hvor mye problemer du skaper for deg selv ved vre s uorganisert.  Du er helt hpls!  Og med disse lite hyggelige tankene til meg selv, satt jeg med ned for jobbe - fast bestemt p gjennomfre min nye plan. 

Men s begynte jeg jobbe og glemte hele greien til plutselig telefonen ringte og det var fra tannlegen. Hvor Fanny var?  Jeg ble umiddlebart stum.  Min frste tanke var; - OMG, hvor dum gr det an bli?????  N klarte du glemme det likevel.  HERREGUD, er du helt imbesil??  (Merk deg, jeg ville ALDRI tenke slike tanker om min mann eller andre som har glemt en avtale - det skjer hele tiden og jeg lever helt fint med det.)  Jeg ble skikkelig skamfull.  Der stod tannlegen uten pasient!  Bare fordi jeg var s utrolig rotete.   

Det er ikke ubegrunnet at jeg har satt merkelappen uorganisert p meg selv.  Men er det en hjelpsom merkelapp?  Er den konstruktiv?  Hvordan bidrar den til gjre meg blind for mine styrker og se hva jeg faktisk fr til?  For eksempel at systemet med skrive p tavlen faktisk funker.  Hvordan bidrar den til gjre meg ekstra skamfull nr jeg beviser hvor drlig jeg er p det omrdet, og hvordan bidrar merkelappen til gi nring til min indre kritiker? 

Det er IKKE konstruktivt beholde den merkelappen p meg selv, det er helt klart.  Kan jeg finne noen andre merkelapper som er mer konstruktive?   Kanskje de skal vre konsentrert om det jeg fr til - det som funker for meg?  Det m jeg bruke mer tid p tenke over! 

Og hva med  begynne le mer av min indre kritiker - jeg tenker ofte p henne som "Lille MY" (hun i Mummitrollet) og hun er jo egentlig litt morsom  med sin lille sinte personlighet!   

Hva ville jeg sagt om en person som var s kritisk som det min indre stemme av og til er?  Jeg ville ikke hatt mye respekt for vedkommende. Slapp litt av da, ville jeg nok tenkt.  - Lille My, relax, kunne jeg kanskje si til meg selv.  - Du er helt ok.  Lever deg inn i arbeidet og glemmer tiden, javel, men helt ok likevel. Og neste gang kan du sette p en alarm.  S mobilen gir deg beskjed om at du har en avtale. 

God og drlig ledelse - avhengig av ynene som ser?

Jeg underviser et fag som heter "Ledelse i en skandinavisk kontekst". Den viktigstegrunnen til at jeg gjr det, er at jeg interesserer meg forledelse fra et kulturperspektiv.Det er nemlig ikkesant at det er en universell oppfatning eller sannhet omhva som er god og drlig ledelse.Sprsmlet om god og drlig ledelse avhenger frst og fremst av hvilken kulturell kontekst man str i, nr man stiller det sprsmlet.

En gang for veldig lenge siden (ca tyve r), var det to forskere (Bente Rasmussen og Elin Kvande) som hadde funnet utat en del kvinnelige ledertalenter ikkevar motivert til bliledere fordi de ikke hadde lyst til vre ledere p den mten man forventet at de skulle vre leder p.De kvinnelige ledertalentenehaddeskalte "utradisjonelle" ideer om hva ledelse burde vre, og nsket ikke g inn vre leder p helt andre premisser.I en annen interessant studie, fant en forsker (Hege Myhre) at jenter p ungdomsskolen utvde ledelse i praksis, men ville ikke identifisere seg med lederrollen, fordi de oppfattet ledelse som innebre sjefe over noen, og det nsket de ikke gjre. Disse funnene fikk meg til bli interessert i utforske ulikheter i synspunkter p god og drlig ledelse, og ikke minst f frem at slike ulikheter kan vre helt legitime og rasjonelle.(Kanskje jenter derfor likevel br bli ledere og hellerlede p egne premisser?)

Nr jeg n underviser i Skandinaviske perspektiver p ledelse og har mange utenlandske studenter, blir jeg veldig bevisst p akkurat dette. Hva er det som er kulturelt bestemt i de oppfatningene jeg har med meg som medarbeider og som pvirker hvilke forventninger jeg har til min leder -og til ledelsen p min arbeidsplass?Det er helt klart atSverige, Danmark og Norge deler en del felles synspunkter og oppfatninger om hva som er god og drlig ledelse. Men noe er kanskje kjnnsbestemt ogs? Og hva er aldersbestemt? Har unge medarbeidere andre forestillinger om hva ledelse br vre enn eldre?

Jeg tror oppfatninger om god og drligledelse er kulturelt bestemt. Jeg tror mine oppfatninger preges av at jeg er fra Skandinavia, at jeg er kvinne, at jeg har hyere utdannelse og at jeg har et selvstendig yrke med klare ml og oppgavekrav.Samlet, her jeg str akkurat n, betyr det at jegnsker meg entusiastiske ledere som sttter meg ift n mine individuelle ml,instituttet i n sine, og en toppledelse som staker ut en ambisis retning for organisasjonen og tilrettelegger for at vi som medarbeidere skal drive utviklingen i riktig retning.

Hva slags ledelse nsker du deg? Er du enig eller uenig i at ledelse er kulturelt bestemt? Har det betydning for deg i ditt jobbliv?Skulle du nske at flere kvinner eller andre som har utradisjonelle synspunkter p ledelse, hadde tatt ansvar og skapt forandring ved bliledere likevel? Jeg skjnner de lederne som ikke vil jobbe i motvind. Men vi trenger ogs forandring!

BH Irmelin

Mislykket?

I dag skrev en tidligerestudent av meg et blogginnlegg om takle nederlag (se unnibeth.blogg.no). Hun nsker "kose seg med mislykkes", men finner det vanskelig i praksis. Det skjnner jeg godt!

Derfor skrev jeg en kommentar tilhenne - hvor jeg prvde sette det litt i perspektiv.Hva skjer egentlig nr vi mislykkesog opplever at vi mister mot og motivasjon, og hva kan vi gjre for snu situasjonen? Her er en bearbeidet versjon av kommentaren min.

Det er lett tenke i hodet sitt at det er bra feile og at alle andre som er blitt"store" (forfattere, kunstnere, akademikere,entreprenrer eller en annen kategori du identifiserer deg med) har feilet fr de kom til topps og at det er nettopp fordi de har taklet nederlag s bra, at de er kommetseg dit de har. Mao;vi skjnner intellektuelt sett at det feile er bra.(Forresten tror jeg de som har vrt p toppen fortsetter feile, det er ikke noe man er ferdig med en gang for alle..).

Men likevelkan flelsenvi fr nr det skjer, vre s langt i fra behagelig.Kanskje oppdager du en feil du har gjort i forhold til en oppgave p jobben, og kjenner at skamflelsen brer seg i hele kroppen din. Eller noen kommer med en kritisk kommentar til noe du har levert eller gjort, og du kjenner det som som du vil synke i jorden fordi det fles s flaut. Eller du har sendt inn et manusutkast til en bok og fr ikke en gang en konsulentuttalelse, men bare et ordinrt brev om at det ble avslag. Hvis du daoverveldes av drlige flelser og ikke klarer mte nederlaget med godt humr og en umiddelbar flelse av at bare vent, jeg skal jammen vise dere neste gang, sgjelder det stoppe opp og sprre seg: Hvor kommer de drlige flelsene fra? Hva er det jeg n tenker om meg selv som gir meg den ekle og ubehagelige flelsen av milsykkes(enten den sitter i magen eller brystet eller et annet sted).

For finne ut av det, kandu for eksempel bruke en fremgangsmte som er inspirert av den skalte pil-ned metoden (Neenan og Dryden, 2005). Mlsettingen er finne frem tilgrunnantakelsen, den egentlige grunnen tilat man fler seg elendig. Man kjrer en dialog med seg selv (eller med en annen som trer inn i rollen som coach) og leter etter flelsen bak et utsagn.

Jeg skaleksemplifiserehvordan en slik dialog kan foregr ved bruke meg selv somutgangspunkt.Jegforestiller megat jeg har ftt avslag p en artikkel somvar et ledd i en plan om etablere meg som skribent;

Mine tanker: Det var noe drittat jeg ble refusert fordi det betyr at jeg ikke er god nok.

(Ok, og hva betyr det for meg?)

Mine tanker: Det betyr at jeg kanskje ikke egner meg til gjre det jeg brenner for.

(OK, og hva betyr det for meg?)

Mine tanker: Det betyr at jeg har gjort en gedigen overvurdering av meg selv og at jeg ikke burde begitt meg ut p satse p det jeg brenner for.

(OK, og hva betyr det for meg?)

Det betyr at jeg har risikert altfor mye p noe uten ha tilstrekkelige forutsetninger.

(OK, og hva betyr det for meg?)

At jeg er idiot som har satt min egen karriere og min families trygghet p spill.

(OK og hva betyr det for meg?)

At jeg pga av mine egoistiske behov kan komme til mislykkes ift mitt forsrgeransvar og ift min fremtidige karriere.

(OK og hva betyr det for meg?)

At jeg er mislykket bde som skribent og mor.

Dette er kanskje grunnantakelsen min? Den egentlige grunnen til min drlige flelse er at jeg er redd for mislykkes p begge omrdene (bde profesjonelt og som forsrger). Og hvis s er tilfellet, s er det kanskje ikke s rart at det kommer frem noen drlige flelser nr jeg fr "bevis" for det jeg frykter som mest?

For komme videre,kanjeg se nrmere p grunnantakelsen. Hvordan skal jeg kunne definere meg selv som mor og skribent p denne veien jeg har lagt ut p? Hvilke krav skal jeg ha til meg selv? Hva er fornuftige og konstruktive krav og hva er urealistiske krav som henger igjen fra gamle dager da jeg hadde andre ambisjoner og forutsetninger? Ved f et mer gjennomtenkt forhold til hva det vil si for meg lykkes som skribent og mor (eller hva jeg virkelig mener med mislykkes), s vil jeg kanskje ikke f den altoppslukende flelsen av nederlag nr mine drmmer om kunne jobbe med det jeg brenner for, ikke gr helt som jeg hadde hpet.

Tenker jeg!

Mao, de drlige flelsene man fr nr man opplever nederlag, bunner som oftest i mye mer enn selve avslaget eller feilen i seg selv.

Enig? Eller hva tenker du?

Var dette et nyttig innlegg? Jeg lurer litt p hva slags format jeg skal ha p disse innleggene - hvor faglige vil dere at de skal vre? Forelpig har de jo vrt rimelig trivielle, men det er fordi det tar for lang tid for meg skrive faglig. Men dersom mange nok etterspr faglige innlegg, kan jeg jo prioritere det. Skriv gjerne din mening!

BH Irmelin

I mitt rette element?

Denne uken har jegtilbragt p Kvitfjell og hattvinterferie. Her er det flotte slalmbakker og viharen leillighet i Krystallen, med nydelig utsikt over et vinterhvitt Gudbrandsdalen p den ene siden og med utsikt rett i skibakken p det andre siden.



Det er fantastisk kunne spenne p seg skiene og vre i bakken p no time.Det er srlig en bakkesom er perfekt for mitt niv og jegnyter suse nedoverimyke, runde svinger.Jeg liker st p ski,selv om jeg henger litt igjen i flelsen av at jegbegynte sent, jeg var19 r den sesongen jeg ble kjreste med John som var helt konge p ski, og han ble min egen private skitrener. Siden den gangen har jeg sttt p ski hver sesong, ikke alltid like mye, men nok til holde det ved like og nok til komme p et helt respektabelt niv. John gidder(fortsatt) st med meg, selv om han er mye bedre. Og jeg mestrer de fleste bakker, bortsett fra utforlypene, som jeg holder meg unna. Men, ogher kommer jeg til poenget; jeg har likevel aldri flt meg helt vel i sklibakken, jeg hrer liksom ikke hjemme der!

Til sammenligning kan jeg konstatere at i vannet fler jeg meg 100% "hjemme".Jeg elsket vre i vannet fra jeg var liten, og jeg tilbragte store deler av ungdsomstiden min i bassenget, der jeg trente som elitesvmmer for Bergens Svmme Klubb. I vannet er jeg fortsattimitt rette element, og selv om jeg ikke trener aktivt lenger, fr jeg en helt annenflelse derenn jeg gjr iskibakken.



S funderer jeg da.Hva er forskjellen? Er det virkelig noe somheter " vre i sitt retteelement", som en slags naturgitt tilstand? Eller handler det frst og fremst om trening og ferdigheter og hvor manmestrer best? En jeg kjenner er pappaen til en av vre beste kvinnelige svmmere i Norge.Hun heter Henriette Brekke og hadde vannskrekk da hun var liten (se hjemmesiden hennes; www.henriettebrekke.no). Hun mestrer s til de grader n, men vannet var alts absolutt ikke hennes retteelementhelt fra begynnelsen av.De fleste av vre toppidrettsutvere har en etter en konstatert at det ikke er(naturgitte) talent somforklarer veien tilsierspallen, men trening, trening og atter trening.Betyr det derfor at bare vitrener nok,s vil alt vitrener p kunne bli vrt"rette element"?Og er dette overfrt til andre omrder i livet enn idretten?

Jeg har lenge hatt en teori om atvi blir fdt med visse disposisjoner; noe som passer bedre for oss enn noe annet. Og atdet er lurt satse p det man har et "naturlig talent" for, sammenlignet med det motsatte. Men historien til Henriette Brekke, motbeviser dette.

Er det andre som har tilsvarende erfaringer?

Kanskje, om jeg bare forandrer tankene i hodet mitt,og sier til meg selv at i skibakkene er jeg virkelig i mitt rette element, s blirjeg det??Og s m jeg bare legge inn mange flere timer p ski s jeg mestrer (enda) bedre?

Coaching i dagliglivet

N har jeg nettopp avsluttet en coachingsamtale med et familiemedlem. Det ble en konstruktiv stund - for oss begge. Folk flest (og jenter spesielt) er ofte flinke til lytte til hverandres problemer og utfordringer i dagliglivet. Vi er gode p vre stttende, oppmuntrende, forstelsesfulle og utforske videre de problemsstillinger som angross, entendet er jobbrelaterte problemer, kjresteproblemer eller utfordringerknyttet til barneoppdragelse, husbygging, familie og venner, eller andreting.Men ved gjre samtalene litt mer formalisert og strukturert, slik jeg nettopp gjorde i denne coachingsamtalen, kan vi gjre dem enda mer nyttig.

Du trenger ikke g p kurs i coaching for benytte noen av coachingteknikkene! Det viktigste er lage en ramme for samtalen. I stedenfor at man mtes for en kaffe og hyggeprat, bestemmer man seg for mtestil en coachingsamtale. Det betyr at en tar rollen som coach og en tar rollen som coachee. Den viktigste forskjellen er at den som coacher kun skal ha interessen til den andre i fokus, mens den som coaches kan sl seg til ro med at den skal ha oppmerksomheten.

Dernest er det viktig sette noen rammer for samtalen. Hvor lenge den skal vare, er det for eksempellurt avtale p forhnd. Det betyr at man drives fremover i samtalen uten kaste bort tid p undig drodling om ditt og datt. S sant det ikkeer et ml for coachingen drodle om ditt og datt, da. Det bringer meg til neste poeng ift sette rammer, nemlig det som handler om lage et ml for samtalen. Hva nsker den som skal coaches oppn gjennom samtalen? Skal man finne en lsning til et problem, eller bare utforske problemet ytterligere. Kanskjenskerman hjelp til utforske en drm eller en mulighet som har dukket opp.

Til hjelpfor struktureresamtalen, kan man for eksempel bruke enveldig enkel modell somheter GROW. Det er et akronym (ord satt sammen av forkortelser) for G = goal, R= reality, O = options, W = will. I korthet gr det ut p at hver coachingsamtale skal ha et ml. Man begynner derfor med avklare hva mlet med samtalen skal vre. Deretter begynnerman med kartlegge "reality" alts hva er realitetene. Hva slags problem eller mulighet er det som opptar coacheen og hvilke spesifikke forhold omkring den kan vre nyttig f klargjort. Deretter gr man videre for utforske aktuelle lsninger (O= options), og til slutt - hvis det er et ml med coachingsamtalen komme frem til et handlingsalterantiv, velger man en lsning som man forplikter seg til gjre noe med (W= will). Nr dette er gjort, kan man g tilbake til utgangspunktet og sjekke - ndde vi mlet (G=goal)? Fikk vi gjort det vi hadde som ambisjon for samtalen? Hvis ikke, hvor str jeg ift det opprinnelige "problemet/muligheten". Hvordan kommer jeg videre ift det?

Hvis man skal bli en profesjonell coach, er det selvsagt mange andreteknikker ogmetoder man br trene p og beherske. Det fins utdannelser som sertifiserer coacher, og disse involverer vanligvismye praksis og velse. Men en god begynnelse kan vre bedre kvaliteten p de daglige samtalene ved formalisere og strukturere noen av dem. Da kan vi hjelpe hverandre til bli mer fokusert og mlrettet ift de utfordringer og muligheter som angr oss i dagliglivet.

Jeg mener ikke si at vi skal slutte sitte p cafe og prate om lst og fast. Men jeg tror vi kunne f utrolig stortutbytte av formalisere noen flere av samtalene som vi har oss venner imellom.

Eller hvamener du?

BH Irmelin

PS: P hgskolen i Vestfold har vi et fag som heter Coaching og Ledelse. Det skiller seg fra coachingutdannelser ved at det er mer akademisk og fundert i ledelsesfaget. Vi har bl.a. boken Coaching - hva hvorfor hvordan (2.utg) p pensum og jeg er s KRY og glad for at vi har ftt inn forfatteren av boken Susann Gjerde til undervise 4 hele dager i lpet av semesteret. Signalene fra studentene er at de erkjempefornyd, og det skjnner jeg!





AHA!

N er jeg i ferd med avslutte en "studieuke" p fjellet der jeg har sittet i fred og ro og forsket p ledelse. Det betyr at jeg har sittet og gtt gjennom en haug med artikler som omfatter de temaene jeg er opptatt av, for oppdatere meg p hva andre har gjort og skrevet, og for kunne plassere min egen forskning inn i en strre faglig sammenheng. Det er ikke alle artikler som er like nyttige eller interessante eller relevante, men av og til dukker det opp noe som gir meg en AHA-opplevelse. Plutselig fler jeg at jeg skjnner noe viktig, noe jeg trenger, noe som kan forklare et eller annet jeg ikke har skjnt fr, eller som setter ting i et helt annet lys. Det er en flelse av Eureka! (Definisjon: used to expreess triumph upon finding or discovovering something.)

I et fag jeg underviser i om hsten, Endringsledelse, tar forfatterne for seg fordelen med AHA-opplevelser ift lring. Nr vi har AHA-opplevelser, skaper vi nye (kognitive) forbindelser oppi hodene vre. Vi kobler informasjon som tidligere ikke har vrt koblet, vi ser sammenhenger vi ikke har sett fr, og vi opplever et slags adrenalinrush nr det skjer. Det betyr ogs at vi husker mye bedre den informasjonen, enn om sitter i vrt vanlige "modus" og leser eller tar til oss ny informasjon.

Nr jeg underviser, prver jeg tilrettelegge for AHA-opplevelser.Nr jeg holder foredrag, tenker jeg at om tilhrerne kan f 1 AHA-opplevelse i lpet av foredraget, da er det verdt det. Dahar jeg gjort jobben min. Og om jeg selv er p foredrag eller forelesninger, fler jeg meg veldig heldig de gangene jegfr en AHA-opplevelse.Men det er absolutt ikke alltid det skjer. Og sant skal sies; jeg kan jo lre nyttige ting likevel.

Men AHA-opplevelser er den beste mten lre p.Eller hva synes du? Kan du huske ha hatt en AHA-opplevelse hvor du flte at n hadde du virkelig skjnt noe viktig?

Velkommen til min blogg!

Dette er den frste posten p min nye blogg ;)

, Brum

Hei, og velkommen til bloggen min! Jeg har jobbet p ledelsesfeltet lenge - s lenge at jeg har sluttet gjengi hvor mange r det er, haha. Jeg elsker fag og kunnskap og nsker spre mine kunnskaper og innsikter til flest mulig fordi verden trenger mer positivt lederskap. Jeg mener fremtidens lederskap handler om evne, vilje og handlekraft til skape en mer positiv og brekraftig fremtid, og til mobilisere andre til gjre det samme. Jeg er stolt av min doktorgrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshyskole i Bergen, selv om skolen er enten hatet eller eller elsket blant folk flest. Det meste er ikke som man tror! Selv om jeg i dag er akademiker og en lykkelig medarbeider p Hyskolen Kristiania, er jeg ikke en som elsker teorier for teorienes skyld. Ledelse og lederskap utves i praksis, og derfor har jeg viet min karriere til bidra inn p kurs, programmer, tiltak, og prosjekter for praktikere og studenter i ledelse og lederskap. Jeg drmmer om inspirere folk til realisere drmmene sine, men uten vre blyd og naiv. Endring og innovasjon krever hardt arbeid, og gr sjelden etter planen. Men det er s viktig!Det er vi selv som skaper morgendagen gjennom vre handlinger i dag. Her p bloggen skriver jeg med ujevne mellomrom om det som engasjerer meg, god lesning og takk for at du kom innom! Irmelin

Kategorier