hits

februar 2011

I mitt rette element?

Denne uken har jegtilbragt p Kvitfjell og hattvinterferie. Her er det flotte slalmbakker og viharen leillighet i Krystallen, med nydelig utsikt over et vinterhvitt Gudbrandsdalen p den ene siden og med utsikt rett i skibakken p det andre siden.



Det er fantastisk kunne spenne p seg skiene og vre i bakken p no time.Det er srlig en bakkesom er perfekt for mitt niv og jegnyter suse nedoverimyke, runde svinger.Jeg liker st p ski,selv om jeg henger litt igjen i flelsen av at jegbegynte sent, jeg var19 r den sesongen jeg ble kjreste med John som var helt konge p ski, og han ble min egen private skitrener. Siden den gangen har jeg sttt p ski hver sesong, ikke alltid like mye, men nok til holde det ved like og nok til komme p et helt respektabelt niv. John gidder(fortsatt) st med meg, selv om han er mye bedre. Og jeg mestrer de fleste bakker, bortsett fra utforlypene, som jeg holder meg unna. Men, ogher kommer jeg til poenget; jeg har likevel aldri flt meg helt vel i sklibakken, jeg hrer liksom ikke hjemme der!

Til sammenligning kan jeg konstatere at i vannet fler jeg meg 100% "hjemme".Jeg elsket vre i vannet fra jeg var liten, og jeg tilbragte store deler av ungdsomstiden min i bassenget, der jeg trente som elitesvmmer for Bergens Svmme Klubb. I vannet er jeg fortsattimitt rette element, og selv om jeg ikke trener aktivt lenger, fr jeg en helt annenflelse derenn jeg gjr iskibakken.



S funderer jeg da.Hva er forskjellen? Er det virkelig noe somheter " vre i sitt retteelement", som en slags naturgitt tilstand? Eller handler det frst og fremst om trening og ferdigheter og hvor manmestrer best? En jeg kjenner er pappaen til en av vre beste kvinnelige svmmere i Norge.Hun heter Henriette Brekke og hadde vannskrekk da hun var liten (se hjemmesiden hennes; www.henriettebrekke.no). Hun mestrer s til de grader n, men vannet var alts absolutt ikke hennes retteelementhelt fra begynnelsen av.De fleste av vre toppidrettsutvere har en etter en konstatert at det ikke er(naturgitte) talent somforklarer veien tilsierspallen, men trening, trening og atter trening.Betyr det derfor at bare vitrener nok,s vil alt vitrener p kunne bli vrt"rette element"?Og er dette overfrt til andre omrder i livet enn idretten?

Jeg har lenge hatt en teori om atvi blir fdt med visse disposisjoner; noe som passer bedre for oss enn noe annet. Og atdet er lurt satse p det man har et "naturlig talent" for, sammenlignet med det motsatte. Men historien til Henriette Brekke, motbeviser dette.

Er det andre som har tilsvarende erfaringer?

Kanskje, om jeg bare forandrer tankene i hodet mitt,og sier til meg selv at i skibakkene er jeg virkelig i mitt rette element, s blirjeg det??Og s m jeg bare legge inn mange flere timer p ski s jeg mestrer (enda) bedre?

Coaching i dagliglivet

N har jeg nettopp avsluttet en coachingsamtale med et familiemedlem. Det ble en konstruktiv stund - for oss begge. Folk flest (og jenter spesielt) er ofte flinke til lytte til hverandres problemer og utfordringer i dagliglivet. Vi er gode p vre stttende, oppmuntrende, forstelsesfulle og utforske videre de problemsstillinger som angross, entendet er jobbrelaterte problemer, kjresteproblemer eller utfordringerknyttet til barneoppdragelse, husbygging, familie og venner, eller andreting.Men ved gjre samtalene litt mer formalisert og strukturert, slik jeg nettopp gjorde i denne coachingsamtalen, kan vi gjre dem enda mer nyttig.

Du trenger ikke g p kurs i coaching for benytte noen av coachingteknikkene! Det viktigste er lage en ramme for samtalen. I stedenfor at man mtes for en kaffe og hyggeprat, bestemmer man seg for mtestil en coachingsamtale. Det betyr at en tar rollen som coach og en tar rollen som coachee. Den viktigste forskjellen er at den som coacher kun skal ha interessen til den andre i fokus, mens den som coaches kan sl seg til ro med at den skal ha oppmerksomheten.

Dernest er det viktig sette noen rammer for samtalen. Hvor lenge den skal vare, er det for eksempellurt avtale p forhnd. Det betyr at man drives fremover i samtalen uten kaste bort tid p undig drodling om ditt og datt. S sant det ikkeer et ml for coachingen drodle om ditt og datt, da. Det bringer meg til neste poeng ift sette rammer, nemlig det som handler om lage et ml for samtalen. Hva nsker den som skal coaches oppn gjennom samtalen? Skal man finne en lsning til et problem, eller bare utforske problemet ytterligere. Kanskjenskerman hjelp til utforske en drm eller en mulighet som har dukket opp.

Til hjelpfor struktureresamtalen, kan man for eksempel bruke enveldig enkel modell somheter GROW. Det er et akronym (ord satt sammen av forkortelser) for G = goal, R= reality, O = options, W = will. I korthet gr det ut p at hver coachingsamtale skal ha et ml. Man begynner derfor med avklare hva mlet med samtalen skal vre. Deretter begynnerman med kartlegge "reality" alts hva er realitetene. Hva slags problem eller mulighet er det som opptar coacheen og hvilke spesifikke forhold omkring den kan vre nyttig f klargjort. Deretter gr man videre for utforske aktuelle lsninger (O= options), og til slutt - hvis det er et ml med coachingsamtalen komme frem til et handlingsalterantiv, velger man en lsning som man forplikter seg til gjre noe med (W= will). Nr dette er gjort, kan man g tilbake til utgangspunktet og sjekke - ndde vi mlet (G=goal)? Fikk vi gjort det vi hadde som ambisjon for samtalen? Hvis ikke, hvor str jeg ift det opprinnelige "problemet/muligheten". Hvordan kommer jeg videre ift det?

Hvis man skal bli en profesjonell coach, er det selvsagt mange andreteknikker ogmetoder man br trene p og beherske. Det fins utdannelser som sertifiserer coacher, og disse involverer vanligvismye praksis og velse. Men en god begynnelse kan vre bedre kvaliteten p de daglige samtalene ved formalisere og strukturere noen av dem. Da kan vi hjelpe hverandre til bli mer fokusert og mlrettet ift de utfordringer og muligheter som angr oss i dagliglivet.

Jeg mener ikke si at vi skal slutte sitte p cafe og prate om lst og fast. Men jeg tror vi kunne f utrolig stortutbytte av formalisere noen flere av samtalene som vi har oss venner imellom.

Eller hvamener du?

BH Irmelin

PS: P hgskolen i Vestfold har vi et fag som heter Coaching og Ledelse. Det skiller seg fra coachingutdannelser ved at det er mer akademisk og fundert i ledelsesfaget. Vi har bl.a. boken Coaching - hva hvorfor hvordan (2.utg) p pensum og jeg er s KRY og glad for at vi har ftt inn forfatteren av boken Susann Gjerde til undervise 4 hele dager i lpet av semesteret. Signalene fra studentene er at de erkjempefornyd, og det skjnner jeg!





AHA!

N er jeg i ferd med avslutte en "studieuke" p fjellet der jeg har sittet i fred og ro og forsket p ledelse. Det betyr at jeg har sittet og gtt gjennom en haug med artikler som omfatter de temaene jeg er opptatt av, for oppdatere meg p hva andre har gjort og skrevet, og for kunne plassere min egen forskning inn i en strre faglig sammenheng. Det er ikke alle artikler som er like nyttige eller interessante eller relevante, men av og til dukker det opp noe som gir meg en AHA-opplevelse. Plutselig fler jeg at jeg skjnner noe viktig, noe jeg trenger, noe som kan forklare et eller annet jeg ikke har skjnt fr, eller som setter ting i et helt annet lys. Det er en flelse av Eureka! (Definisjon: used to expreess triumph upon finding or discovovering something.)

I et fag jeg underviser i om hsten, Endringsledelse, tar forfatterne for seg fordelen med AHA-opplevelser ift lring. Nr vi har AHA-opplevelser, skaper vi nye (kognitive) forbindelser oppi hodene vre. Vi kobler informasjon som tidligere ikke har vrt koblet, vi ser sammenhenger vi ikke har sett fr, og vi opplever et slags adrenalinrush nr det skjer. Det betyr ogs at vi husker mye bedre den informasjonen, enn om sitter i vrt vanlige "modus" og leser eller tar til oss ny informasjon.

Nr jeg underviser, prver jeg tilrettelegge for AHA-opplevelser.Nr jeg holder foredrag, tenker jeg at om tilhrerne kan f 1 AHA-opplevelse i lpet av foredraget, da er det verdt det. Dahar jeg gjort jobben min. Og om jeg selv er p foredrag eller forelesninger, fler jeg meg veldig heldig de gangene jegfr en AHA-opplevelse.Men det er absolutt ikke alltid det skjer. Og sant skal sies; jeg kan jo lre nyttige ting likevel.

Men AHA-opplevelser er den beste mten lre p.Eller hva synes du? Kan du huske ha hatt en AHA-opplevelse hvor du flte at n hadde du virkelig skjnt noe viktig?

Velkommen til min blogg!

Dette er den frste posten p min nye blogg ;)

, Brum

Hei, og velkommen til bloggen min! Jeg har jobbet p ledelsesfeltet lenge - s lenge at jeg har sluttet gjengi hvor mange r det er, haha. Jeg elsker fag og kunnskap og nsker spre mine kunnskaper og innsikter til flest mulig fordi verden trenger mer positivt lederskap. Jeg mener fremtidens lederskap handler om evne, vilje og handlekraft til skape en mer positiv og brekraftig fremtid, og til mobilisere andre til gjre det samme. Jeg er stolt av min doktorgrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshyskole i Bergen, selv om skolen er enten hatet eller eller elsket blant folk flest. Det meste er ikke som man tror! Selv om jeg i dag er akademiker og en lykkelig medarbeider p Hyskolen Kristiania, er jeg ikke en som elsker teorier for teorienes skyld. Ledelse og lederskap utves i praksis, og derfor har jeg viet min karriere til bidra inn p kurs, programmer, tiltak, og prosjekter for praktikere og studenter i ledelse og lederskap. Jeg drmmer om inspirere folk til realisere drmmene sine, men uten vre blyd og naiv. Endring og innovasjon krever hardt arbeid, og gr sjelden etter planen. Men det er s viktig!Det er vi selv som skaper morgendagen gjennom vre handlinger i dag. Her p bloggen skriver jeg med ujevne mellomrom om det som engasjerer meg, god lesning og takk for at du kom innom! beste hilsen Irmelin

Kategorier