hits

mars 2011

Om leger som ikke gidder forske p gamle damer

Hei,

siden forrige innlegg (om hverdagslig ledelse se under Mars hvis du ikke fikk det med deg), har jeg tenkt en del p Thereses kommentar om at mangelen p fokus rundt hverdagsledelse kan sammenlignes med leger som ikke gidder forske p gamle damers sykdommmer - det gir ikke verken prestige eller status.

Dette siste er forresten helt korrekt observert -  kvinners helse og helseproblemer oppfattes som langt mindre prestigefylte blant medisinsk helsepersonnel,  og derfor forskes det mye mindre p kvinners sykdommer enn p menns sykdommer.  Dette er en del av virkeligheten i vrt "likestilte samfunn" som vi sjelden tenker over eller hrer om, og som derfor opprettholdes i all sin urettferdighet.   

Heldigvis finnes engasjerte mennesker som ikke godtar urettferdigheter og urimeligheter i samfunnet, og som bruker sin tid og energi p skape forandring.  I tilfellet kvinnehelse, ble det 1. februar i r etablert en norsk avdeling av 1,6 millioner klubben - en forening opprinnelig etablert i Sverige i 1988, hvis navn viste til at det var 1,6 millioner kvinner i Sverige over 45 r, og som hadde til hensikt  rette fokus p og bidra til mer informasjon og forskning om kvinners helse.  Fra den norske hjemmesiden (se www.1.6millionerklubben.no) har jeg kopiert inn flgende;

vre kvinner er farligere enn du tror!
 
Medisinsk forskning er i overveiende grad gjennomfrt p menn, til tross for at vi vet at det finnes biologiske, fysiologiske og farmakologiske ulikheter mellom kjnn.

Menn har vrt normen ogs innen medisinsk utdanning.

Kvinner har andre symptomer enn menn p for eksempel hjerte-kar sykdom.

Nrmere 40 % av kvinner dr av hjerte-kar sykdom, ofte fordi symptomene blir feiltolket.

Det bevilges mindre penger til forskning p lidelser som rammer kvinner mer enn menn.

Mye nyttig arbeid har blitt gjort i Sverige hvor foreningen har vrt virksom i flere tir. Men hvordan fr de oppmerksomhet og gjennomslag?  Jo, de gjr det blant annet "prestigefylt" vre opptatt av kvinnehelse ved inkludere medisinske eksperter som har tung faglig bakgrunn p sine spesialfelt.  I tillegg har de har ftt med seg en rekke kjendiser som ambassadrer for foreningen, og som sammen gjennomfrer morsomme stunts som skaper oppmerksomhet i media.   
                                                               
Mannen min, John-John,  har vrt engasjert i denne oppstarten - fordi han er oppriktig opprrt over den forskjellsbehandlingen kvinner utsettes for hva angr helse. Og sant nok; dette er en sak som burde oppta alle menn like mye som kvinner, fordi alle menn har kvinner de bryr seg om, enten i form av en mor, en datter, en kjreste eller lignende hvis'  helse er like mye verdt som menns. 
 
Men n har jeg visst skrevet meg helt bort fra 'hverdagsledelelse'.  Eller ser du fortsatt sammenhengen?
 
BH Irmelin
 

Ledelse - mer hverdagslig enn man liker tro?

I DN for en ukes tid siden (18/3) kunne vi lese at tte av ti handelshyskolestudenter vil sjefe. Artikkelen inneholder intervjuer med studenter som uttaler seg om sine fremtidige ambisjoner og hva de tenker seg at ledelse innebrer.De vil gjerne bli sjefer, men tror ikke p medvirkning og mener at den skandinaviske lederstilen er lite effektiv. Hm, tenker jeg da; hva slags lederjobber ser disse studentene egentlig for seg? Det kan virke som om de har litt urealistiske forestillinger om hva ledelseegentlig innebrer.

Selv har jeg mange studenter som tar ledelsesfag ved siden av lederjobbene de har. De jobber med case basert p egen arbeidshverdag og problemstillinger knyttet til ledelse i praksis. Da er imidlertid medvirkning oginvolvering av medarbeidere helt sentrale virkemidler.

La meg gi noen eksempler p type problemstillinger som mine lederstudenter forholder seg til, og som preger den lederhverdagen de fungerer i. I et case er det Kari som er i fokus. Hun er en attraktiv og kompetent medarbeider p vei inn i en sykemeldingssituasjon. Lederen nsker komme i dialog med henne for se om det er noe hun eller organisasjonen kan gjre for begrense sykefravret og hjelpe Kari raskere tilbake. Gjennom coachingteknikker lykkes leder finne frem til noen arbeidsoppgaver Kari kan mestre p tross av helsetilstanden. Sammen lager de et opplegg som sikrer at Kari bidrar inn til virksomheten p tross av redusert helsetilstand og samtidig bygger opp motivasjon og energi til jobbe mer aktivt med egen helse og komme raskere tilbake p jobb.

I et annet case har det blitt full skjring mellom to ledere, Bjrn og Hans, som begge er under Svein p organisasjonskartet. Selv om Bjrn rapporterer til Hans, er det nesten umulig for Hans komme i dialog med Bjrn fordi Bjrn blir "syk" hver gang det er lagt opp til mter der de skal drfte situasjonen. Situasjonen ser helt fastlst ut og Svein innser at han m g inn og ta tak i situasjonen. Her kreves mer kreative lsninger enn bare innkalle til et mte. Hva gjr han, og hvordan kan han tilrettelegge for en konstruktiv dialog mellom lederne som ikke selv klarer finne frem til en lsning?

I det tredje caset er det en vanskelig pasient i hjemmesykepleien som er utgangspunktet for problemstillingen. Fru L er s krevende at det skaper store frustrasjoner p avdelingen som har ansvaret for henne. Leder tar ikke tak i problemet og det hele utvikler seg fra vre en frustrasjon over pasienten fru L, til bli en frustrasjon over leder som oppleves fraskrive seg ansvar. Her angriper studentene problemstillingen ift drive ledelse nedenfra, hvor medarbeidere tar ansvar for komme i dialog med leder om sine ledelsesbehov, og med konkrete forslag til lsninger som medarbeiderne i fellesskap kan slutte opp om.

Eksemplene kan virke trivielle, men er likevel betydningsfulle nok for dem de angr, og beskrivende for noen av de utfordringer det innebrer drive med hverdagsledelse p norske arbeidsplasser. Og da er jeg tilbake til utgangspunktet for artikkelen; hvaser man egentlig for seg nr man vurderer bli leder?Ledelse kan i sannhet vre s mangt; menfor veldig mange ledere handler ledelse mer om lse hverdagslige utfordringer enn utvikle strategiske planer og overordnete visjoner p virksomhetsniv.

Denne sidenav "ledelseshistorien" synes jeg at jeg ser mye mindre av i medier og blant opinionsdannere som uttaler seg om hva som trengs av ledere eller hvem som br bli det. Kandet vre at noen har en interesse i presentere ledelse som "vanskeligere" eller mer "eksotisk" enn det faktisk er? Hva tror du?

BH Irmelin

Lille My - min indre kritiker

Som de fleste av oss, har jeg satt noen merkelapper p meg selv.  De bestr stort sett av drlige egenskaper eller trekk.  For eksempel tenker jeg om meg selv at jeg er "uorganisert".  Nr jeg oppfrer meg uorganisert, fr min indre kritiker vann p mlla.  Min indre kritiker er stemmen som snakker i hodet mitt - og som er mye mer kritisk til meg enn jeg noen sinne ville finne p vre overfor noen andre.   

Et typisk eksempel skjedde i gr da min mellomste datter hadde time hos tannlegen.  Jeg hadde ftt et kort i posten med innkalling, og jeg hadde vrt "flink"  skrive p tavlen p kjkkenet "17. mars: Fanny tannlege kl 14".  I tillegg hadde jeg skrevet avtalen inn i planleggeren min.  Likevel hadde jeg alts klart glemme den helt frem til kl ti samme dag. Jeg hadde kommet p avtalen, ikke fordi jeg s i planleggeren min, for den finner jeg ikke om dagen, men fordi jeg hadde sett p tavlen p kjkkenet.  Da jeg inns at oops, det er 17. mars i dag, og at Fanny alts skulle til tannlegen kl 14,  ins jeg at jeg hadde et problem ettersom Fanny allerede var p skolen og tannlegetimen var i skoletiden hennes. 

- Din dompapp, sa min indre stemme til meg - du burde jo ha avklart dette med henne noen dager i forveien, n er det allerede for sent!  Der ser du, du er s uorganisert.  Hver gang skjer det samme.  Aldri klarer du srge for at planleggingssystemene dine virker. 

Tilbake i virkelighetens verden kjente jeg at jeg ble handlingsorientert,  p tross av min indre stemme som bare kjeftet p meg.  Hvordan skulle jeg lse dette?  Det mtte finnes en lsning - klokken var fortsatt bare ti. Joda, en grei lsning ville vre  kjre bort p skolen nr klokken nrmet seg to, finne klasserommer hennes og ta henne med til tannlegen. 

 - Dette lser seg, likevel, din uorganiserte dust, tenkte jeg til meg selv.  Min indre kritiker godtet seg skikkelig n.   - Der ser du hvor mye problemer du skaper for deg selv ved vre s uorganisert.  Du er helt hpls!  Og med disse lite hyggelige tankene til meg selv, satt jeg med ned for jobbe - fast bestemt p gjennomfre min nye plan. 

Men s begynte jeg jobbe og glemte hele greien til plutselig telefonen ringte og det var fra tannlegen. Hvor Fanny var?  Jeg ble umiddlebart stum.  Min frste tanke var; - OMG, hvor dum gr det an bli?????  N klarte du glemme det likevel.  HERREGUD, er du helt imbesil??  (Merk deg, jeg ville ALDRI tenke slike tanker om min mann eller andre som har glemt en avtale - det skjer hele tiden og jeg lever helt fint med det.)  Jeg ble skikkelig skamfull.  Der stod tannlegen uten pasient!  Bare fordi jeg var s utrolig rotete.   

Det er ikke ubegrunnet at jeg har satt merkelappen uorganisert p meg selv.  Men er det en hjelpsom merkelapp?  Er den konstruktiv?  Hvordan bidrar den til gjre meg blind for mine styrker og se hva jeg faktisk fr til?  For eksempel at systemet med skrive p tavlen faktisk funker.  Hvordan bidrar den til gjre meg ekstra skamfull nr jeg beviser hvor drlig jeg er p det omrdet, og hvordan bidrar merkelappen til gi nring til min indre kritiker? 

Det er IKKE konstruktivt beholde den merkelappen p meg selv, det er helt klart.  Kan jeg finne noen andre merkelapper som er mer konstruktive?   Kanskje de skal vre konsentrert om det jeg fr til - det som funker for meg?  Det m jeg bruke mer tid p tenke over! 

Og hva med  begynne le mer av min indre kritiker - jeg tenker ofte p henne som "Lille MY" (hun i Mummitrollet) og hun er jo egentlig litt morsom  med sin lille sinte personlighet!   

Hva ville jeg sagt om en person som var s kritisk som det min indre stemme av og til er?  Jeg ville ikke hatt mye respekt for vedkommende. Slapp litt av da, ville jeg nok tenkt.  - Lille My, relax, kunne jeg kanskje si til meg selv.  - Du er helt ok.  Lever deg inn i arbeidet og glemmer tiden, javel, men helt ok likevel. Og neste gang kan du sette p en alarm.  S mobilen gir deg beskjed om at du har en avtale. 

God og drlig ledelse - avhengig av ynene som ser?

Jeg underviser et fag som heter "Ledelse i en skandinavisk kontekst". Den viktigstegrunnen til at jeg gjr det, er at jeg interesserer meg forledelse fra et kulturperspektiv.Det er nemlig ikkesant at det er en universell oppfatning eller sannhet omhva som er god og drlig ledelse.Sprsmlet om god og drlig ledelse avhenger frst og fremst av hvilken kulturell kontekst man str i, nr man stiller det sprsmlet.

En gang for veldig lenge siden (ca tyve r), var det to forskere (Bente Rasmussen og Elin Kvande) som hadde funnet utat en del kvinnelige ledertalenter ikkevar motivert til bliledere fordi de ikke hadde lyst til vre ledere p den mten man forventet at de skulle vre leder p.De kvinnelige ledertalentenehaddeskalte "utradisjonelle" ideer om hva ledelse burde vre, og nsket ikke g inn vre leder p helt andre premisser.I en annen interessant studie, fant en forsker (Hege Myhre) at jenter p ungdomsskolen utvde ledelse i praksis, men ville ikke identifisere seg med lederrollen, fordi de oppfattet ledelse som innebre sjefe over noen, og det nsket de ikke gjre. Disse funnene fikk meg til bli interessert i utforske ulikheter i synspunkter p god og drlig ledelse, og ikke minst f frem at slike ulikheter kan vre helt legitime og rasjonelle.(Kanskje jenter derfor likevel br bli ledere og hellerlede p egne premisser?)

Nr jeg n underviser i Skandinaviske perspektiver p ledelse og har mange utenlandske studenter, blir jeg veldig bevisst p akkurat dette. Hva er det som er kulturelt bestemt i de oppfatningene jeg har med meg som medarbeider og som pvirker hvilke forventninger jeg har til min leder -og til ledelsen p min arbeidsplass?Det er helt klart atSverige, Danmark og Norge deler en del felles synspunkter og oppfatninger om hva som er god og drlig ledelse. Men noe er kanskje kjnnsbestemt ogs? Og hva er aldersbestemt? Har unge medarbeidere andre forestillinger om hva ledelse br vre enn eldre?

Jeg tror oppfatninger om god og drligledelse er kulturelt bestemt. Jeg tror mine oppfatninger preges av at jeg er fra Skandinavia, at jeg er kvinne, at jeg har hyere utdannelse og at jeg har et selvstendig yrke med klare ml og oppgavekrav.Samlet, her jeg str akkurat n, betyr det at jegnsker meg entusiastiske ledere som sttter meg ift n mine individuelle ml,instituttet i n sine, og en toppledelse som staker ut en ambisis retning for organisasjonen og tilrettelegger for at vi som medarbeidere skal drive utviklingen i riktig retning.

Hva slags ledelse nsker du deg? Er du enig eller uenig i at ledelse er kulturelt bestemt? Har det betydning for deg i ditt jobbliv?Skulle du nske at flere kvinner eller andre som har utradisjonelle synspunkter p ledelse, hadde tatt ansvar og skapt forandring ved bliledere likevel? Jeg skjnner de lederne som ikke vil jobbe i motvind. Men vi trenger ogs forandring!

BH Irmelin

Mislykket?

I dag skrev en tidligerestudent av meg et blogginnlegg om takle nederlag (se unnibeth.blogg.no). Hun nsker "kose seg med mislykkes", men finner det vanskelig i praksis. Det skjnner jeg godt!

Derfor skrev jeg en kommentar tilhenne - hvor jeg prvde sette det litt i perspektiv.Hva skjer egentlig nr vi mislykkesog opplever at vi mister mot og motivasjon, og hva kan vi gjre for snu situasjonen? Her er en bearbeidet versjon av kommentaren min.

Det er lett tenke i hodet sitt at det er bra feile og at alle andre som er blitt"store" (forfattere, kunstnere, akademikere,entreprenrer eller en annen kategori du identifiserer deg med) har feilet fr de kom til topps og at det er nettopp fordi de har taklet nederlag s bra, at de er kommetseg dit de har. Mao;vi skjnner intellektuelt sett at det feile er bra.(Forresten tror jeg de som har vrt p toppen fortsetter feile, det er ikke noe man er ferdig med en gang for alle..).

Men likevelkan flelsenvi fr nr det skjer, vre s langt i fra behagelig.Kanskje oppdager du en feil du har gjort i forhold til en oppgave p jobben, og kjenner at skamflelsen brer seg i hele kroppen din. Eller noen kommer med en kritisk kommentar til noe du har levert eller gjort, og du kjenner det som som du vil synke i jorden fordi det fles s flaut. Eller du har sendt inn et manusutkast til en bok og fr ikke en gang en konsulentuttalelse, men bare et ordinrt brev om at det ble avslag. Hvis du daoverveldes av drlige flelser og ikke klarer mte nederlaget med godt humr og en umiddelbar flelse av at bare vent, jeg skal jammen vise dere neste gang, sgjelder det stoppe opp og sprre seg: Hvor kommer de drlige flelsene fra? Hva er det jeg n tenker om meg selv som gir meg den ekle og ubehagelige flelsen av milsykkes(enten den sitter i magen eller brystet eller et annet sted).

For finne ut av det, kandu for eksempel bruke en fremgangsmte som er inspirert av den skalte pil-ned metoden (Neenan og Dryden, 2005). Mlsettingen er finne frem tilgrunnantakelsen, den egentlige grunnen tilat man fler seg elendig. Man kjrer en dialog med seg selv (eller med en annen som trer inn i rollen som coach) og leter etter flelsen bak et utsagn.

Jeg skaleksemplifiserehvordan en slik dialog kan foregr ved bruke meg selv somutgangspunkt.Jegforestiller megat jeg har ftt avslag p en artikkel somvar et ledd i en plan om etablere meg som skribent;

Mine tanker: Det var noe drittat jeg ble refusert fordi det betyr at jeg ikke er god nok.

(Ok, og hva betyr det for meg?)

Mine tanker: Det betyr at jeg kanskje ikke egner meg til gjre det jeg brenner for.

(OK, og hva betyr det for meg?)

Mine tanker: Det betyr at jeg har gjort en gedigen overvurdering av meg selv og at jeg ikke burde begitt meg ut p satse p det jeg brenner for.

(OK, og hva betyr det for meg?)

Det betyr at jeg har risikert altfor mye p noe uten ha tilstrekkelige forutsetninger.

(OK, og hva betyr det for meg?)

At jeg er idiot som har satt min egen karriere og min families trygghet p spill.

(OK og hva betyr det for meg?)

At jeg pga av mine egoistiske behov kan komme til mislykkes ift mitt forsrgeransvar og ift min fremtidige karriere.

(OK og hva betyr det for meg?)

At jeg er mislykket bde som skribent og mor.

Dette er kanskje grunnantakelsen min? Den egentlige grunnen til min drlige flelse er at jeg er redd for mislykkes p begge omrdene (bde profesjonelt og som forsrger). Og hvis s er tilfellet, s er det kanskje ikke s rart at det kommer frem noen drlige flelser nr jeg fr "bevis" for det jeg frykter som mest?

For komme videre,kanjeg se nrmere p grunnantakelsen. Hvordan skal jeg kunne definere meg selv som mor og skribent p denne veien jeg har lagt ut p? Hvilke krav skal jeg ha til meg selv? Hva er fornuftige og konstruktive krav og hva er urealistiske krav som henger igjen fra gamle dager da jeg hadde andre ambisjoner og forutsetninger? Ved f et mer gjennomtenkt forhold til hva det vil si for meg lykkes som skribent og mor (eller hva jeg virkelig mener med mislykkes), s vil jeg kanskje ikke f den altoppslukende flelsen av nederlag nr mine drmmer om kunne jobbe med det jeg brenner for, ikke gr helt som jeg hadde hpet.

Tenker jeg!

Mao, de drlige flelsene man fr nr man opplever nederlag, bunner som oftest i mye mer enn selve avslaget eller feilen i seg selv.

Enig? Eller hva tenker du?

Var dette et nyttig innlegg? Jeg lurer litt p hva slags format jeg skal ha p disse innleggene - hvor faglige vil dere at de skal vre? Forelpig har de jo vrt rimelig trivielle, men det er fordi det tar for lang tid for meg skrive faglig. Men dersom mange nok etterspr faglige innlegg, kan jeg jo prioritere det. Skriv gjerne din mening!

BH Irmelin

, Brum

Hei, og velkommen til bloggen min! Jeg har jobbet p ledelsesfeltet lenge - s lenge at jeg har sluttet gjengi hvor mange r det er, haha. Jeg elsker fag og kunnskap og nsker spre mine kunnskaper og innsikter til flest mulig fordi verden trenger mer positivt lederskap. Jeg mener fremtidens lederskap handler om evne, vilje og handlekraft til skape en mer positiv og brekraftig fremtid, og til mobilisere andre til gjre det samme. Jeg er stolt av min doktorgrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshyskole i Bergen, selv om skolen er enten hatet eller eller elsket blant folk flest. Det meste er ikke som man tror! Selv om jeg i dag er akademiker og en lykkelig medarbeider p Hyskolen Kristiania, er jeg ikke en som elsker teorier for teorienes skyld. Ledelse og lederskap utves i praksis, og derfor har jeg viet min karriere til bidra inn p kurs, programmer, tiltak, og prosjekter for praktikere og studenter i ledelse og lederskap. Jeg drmmer om inspirere folk til realisere drmmene sine, men uten vre blyd og naiv. Endring og innovasjon krever hardt arbeid, og gr sjelden etter planen. Men det er s viktig!Det er vi selv som skaper morgendagen gjennom vre handlinger i dag. Her p bloggen skriver jeg med ujevne mellomrom om det som engasjerer meg, god lesning og takk for at du kom innom! beste hilsen Irmelin

Kategorier