hits

mai 2011

Ah kvinner!

Annie Leibovitz er en dame jeg digger.  Hun tar utrolig kule bilder og er en mye brukt fotograf i bl.a. Vanity Fair.  I 1999  gav hun ut en bok som heter Women sammen med Susan Sontag.  Den ser sånn ut.



Den boken er fylt av bilder av alle slags kvinner.  Kvinner som er i det militære, kvinner som er dansere i Las Vegas, kvinner som er høyesterettsdommere, sosietetsdamer, skuespillere, cheerleadere, professorer, hjemmearabeidende, bønder,  osv.  Noe for enhver smak, mao! 

Når jeg sitter og blar i boken, blir jeg stolt av å være kvinne.  Jeg tenker at vi kvinner er så utrolig forskjellige, men vi er likevel kvinner.  Jeg er en kvinnenes kvinne.  Med det mener jeg at jeg er stolt over å være kvinne og ønsker å ta lederskap i å bidra til at kvinner får realisere sine talenter, gjennomslag for sine verdier og anerkjennelse for sine bidrag.   

Et bilde i boken liker jeg særlig godt.  Jeg bruker det aktivt hvis jeg er i en situasjon og trenger mot til å tro på meg selv og det jeg holder på med.   Da setter jeg meg inn i den kvinnens sted, og tenker at det er meg. 



Jeg tolker kvinnen på bilde som litt laid back, men likevel stolt og bevisst.  En dame med karakter.  En som står på sin egen plattform, og samtidig nyter livet (et glass portvin, kanskje?) og naturen.  Sånn vil jeg gjerne være!  Hun fungerer på mange måter som en slags rollemodell for meg. 

Det viser seg at hun heter Alice Waters og er en kjent restauratør og matkjenner i USA.  Hun driver Chez Panisse i Berkeley og har engasjert seg for lokale og sunne ingredienser i mat til skolebarn, fanger i fengsler osv.  Hun er mao en kvinne som tar lederskap - og bidrar til en litt bedre verden på sitt område. 

Ah, kvinner!   Det er en lang vei å gå, men det er også så mye å glede seg over.

Ha en herlig helg, jeg skal til Lillehammer på håndballturnering sammen med døtrene mine.  Og noen pappaer er også med, heldigvis.

BH Irmelin

Bilde fra dengang da

Tenkte jeg skulle vise hele bildet som utsnittet på banneret over er hentet fra.  Bildet ble tatt av fotograf Trine Mikkelsen i Larvik, til  en artikkel om meg som stod i den første utgaven av magasinet Karriere, som min medforfatter (boken om glaasstaket) og gode venn Anne Grethe Solberg grundet i sin tid. 

Dessverre måtte hun kaste inn håndkleet etter ganske få utgaver.

Det minner meg på hvor mye noen av oss stod på for "kvinnesaken" - og risikerte både egen karriere og privatøkonomi på kjøpet...Selv ble jeg nærmest utbrent på tematikken og har måttet hvile meg i flere år etter siste prosjektsatsing. 

Ja, det var tider det! 

BH Irmelin

Kjære dagbok

Siden jeg var omtrent 12 år, har jeg skrevet dagbok.  Ikke hver dag, men jevnt og trutt, ukentlig - år etter år.  Dagbøkene mine har vært veldig forskjellige, både hva angår form og innhold.  Noen ganger har jeg hatt store, tykke bøker som jeg i tillegg til å skrive i, har limt inn utklipp, bilder eller andre memorabilia (betyr memorable things).  Andre ganger har jeg valgt noe enkelt i mindre format, kanskje fordi den ikke skulle veie for mye i vesken min eller fordi det var akkurat den jeg likte da jeg stod i butikken og skulle kjøpe ny fordi den forrige var skrevet ut. 

Akkurat nå har jeg en dagbok jeg kjøpte fordi det var det beste valget blant tilgjengelige der jeg stod i en bokhandel på vei til Kvitfjell en helg midt i januar i år. 





Mine første setninger i boken er disse;

 

I går kom Fanny (datteren min på 14 år) hjem og fortalte at hun hadde valgt å skrive et dagbokinnlegg på engelsk tentamen.  Hun syntes det var veldig vanskelig.  Men du skrev jo dagbok da vi bodde på Zanzibar, sa jeg.  Det var i 2005/2006 at jeg skulle undervise barna mine i et halvt år mens vi hadde sabbat, og en av tingene jeg fikk de til å gjøre, var å skrive dagbok. Men akk, siden det har det vært dårlig med oppfølging og oppmuntring på den fronten. 

Dagboken min nå om dagen er mye mindre problemorientert enn den pleide å være.  Problemene skriver jeg ut et annet sted (morning pages, men det er et annet tema).  Nå hjelper dagboken meg til å huske på alt som er bra og mange av mine lykkelige øyeblikk.  Og en vakker dag skal jeg ta dagbøkene mine frem igjen, lukke øynene og være tilbake i de øyeblikkene.  Men foreløpig er jeg for opptatt med å være mest mulig her og nå.

Skriver du dagbok? Hvis ja, hvordan bruker du dagboken din?  Har du tenkt på hva som skal skje med dagbøkene dine etter at du er borte?  Jeg lurer litt på det.  Om jeg skal la mine barn få tilgang til dem.  Hva tenker du om det?

Beste hilsen Irmelin

 

, Bærum

Hei, og velkommen til bloggen min! Jeg har jobbet på ledelsesfeltet lenge - så lenge at jeg har sluttet å gjengi hvor mange år det er, haha. Jeg elsker fag og kunnskap og ønsker å spre mine kunnskaper og innsikter til flest mulig fordi verden trenger mer positivt lederskap. Jeg mener fremtidens lederskap handler om evne, vilje og handlekraft til å skape en mer positiv og bærekraftig fremtid, og til å mobilisere andre til å gjøre det samme. Jeg er stolt av min doktorgrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole i Bergen, selv om skolen er enten hatet eller eller elsket blant folk flest. Det meste er ikke som man tror! Selv om jeg i dag er akademiker og en lykkelig medarbeider på Høyskolen Kristiania, er jeg ikke en som elsker teorier for teorienes skyld. Ledelse og lederskap utøves i praksis, og derfor har jeg viet min karriere til å bidra inn på kurs, programmer, tiltak, og prosjekter for praktikere og studenter i ledelse og lederskap. Jeg drømmer om å inspirere folk til å realisere drømmene sine, men uten å være blåøyd og naiv. Endring og innovasjon krever hardt arbeid, og går sjelden etter planen. Men det er så viktig!Det er vi selv som skaper morgendagen gjennom våre handlinger i dag. Her på bloggen skriver jeg med ujevne mellomrom om det som engasjerer meg, god lesning og takk for at du kom innom! Irmelin

Kategorier