hits

mai 2015

En dag i mitt liv - høydepunkter og lavpunkter

06.15 Vekkerklokken ringer.  Har en halvtime å slumre på (HighPoint).  Så kommer jeg på at jeg måtte ta en migrenetablett i natt fordi jeg hadde så vondt i hodet (Lowpoint) og jeg kjenner etter om hodepinen er borte.   Det er den, men jeg er utrolig sliten i kroppen.  Så instruerer jeg meg selv til å tenke på ting jeg har å være takknemlig over og gjør litt reiki.  Ganske fort kjenner jeg meg lettere i både kropp og sjel.

09.00 Jeg har tatt toget fra Lysaker til Drammen der jeg skal bruke dagen til å jobbe sammen med kollegaer i forskningsprosjektet KLOK.  Det blir et kjempebra arbeidsmøte med masse energi, kreativitet og faglige diskusjoner.  Vi spikrer planleggingen av en to-dagers samling for kvinnelige professorkandidater på Farris Bad (Larvik) i slutten av måneden.   (HighPoint!)

14.15 Det plinger inn en epost med en liste fra opptakskontoret i Horten med forslag til hvem som skal tas opp på vår Master i Innovasjon og Ledelse som jeg har koordineringsansvar for. Jeg ser gjennom forslaget og godkjenner det, mens jeg tenker på alle som blir glad når de får tilbudet tilsendt en av de neste dagene.  Andre vil få vite at de står på venteliste og må smøre seg med tålmodighet.  Atter andre får vite at de ikke har tilstrekkelige kvalifikasjoner.  Det er litt rart å sitte midt i en sånn prosess, men sånn er livet, noen blir glade, andre skuffet.  

15.47 Etter vi har lagt planer for prosjektgruppen ut over høsten, avslutter vi møtet og jeg traver til togstasjonen der jeg hopper på toget tilbake til Lysaker. Der sjekker jeg mobilen og oppdager en sms om at det er kommet inn et bud på leiligheten vi skal selge på Kvitfjell.  Det er godt under takst (NEDTUR), men jeg kjenner en overveldende følelse av lettelse likevel.  Nå blir den i hvert fall solgt snart.

16.15 Jeg går bortover den lille gangstien fra Lysaker til Fornebu hvor jeg bor og skvetter til hver gang det kommer noen galne syklister susende forbi.  Jeg tenker at det er helt ufattelig at disse menneskene (stort sett menn), kan finne på å kjøre så svinaktig fort på en helt vanlig gangsti.  

16.30 Velberget hjemme!  Setter meg i en stol på verandaen og nyter solen i 10 minutter mens min datter snakker i bakgrunnen om en psykologi presentasjon hun skal holde dagen etter.  Jeg prøver å komme med noen kloke innspill, samtidig som jeg legger merke til at gresset foran huset har vokset seg ganske så høyt allerede.  Der og da bestemmer jeg meg for å klippe det, og ikke utsette det mer.  (HighPoint)


Noen har lurt på om jeg alltid er så 'stilig' når jeg slår gresset, men tro meg - dette var et unntak - fortsatt i jobbklærne med unntak av støvlene!

18.30   Jeg stikker ut på en joggerunde langs fjæren på Fornebu.  Etter den bra arbeidsdagen er jeg i godt humør og joggingen går lett.  (OPPTUR!) Jeg tenker at skal skrive dette blogginnlegget. En dag i et liv.... utrolig hva slags små og store ting som skjer i en ganske så ordinær moderne kvinnes liv på en ganske så vanlig hverdag!

19.15 Jeg begynner å lage middag.  Når jeg leter etter ingredienser i kjøleskapet, oppdager jeg en trojka, godt gjemt bak taco saus og parmesan ost.  Klarer ikke dy meg, spiser halve før middagen er ferdig.  Datteren min kommer ned trappen i det jeg holder på å stappe i meg sjokoladen, og jeg vil helst ikke bli tatt på fersken, så jeg snur meg rundt og later som jeg holder på med noe oppvask mens jeg tygger som en gal for å svelge unne sjokoladen.  Puh, hun merket ingenting.  (Så dum går  det an å bli, enda man er over 50 år, LAVPUNKT. Haha.)

20.00 Spiser pasta og pesto med salat.   Samtidig prøver jeg å hjelpe min datter litt mer med psykologipresentasjonen hun skal ha i morgen.  Det er interessant og jeg tenker at det er luksus å ha ungdommer i hus som bringer inn oppdaterte faglige perspektiver på interessante problemstillinger.  Hun bruker psykologisk teori for å analysere filmen Black Swan.  Klager litt over at innspillene mine gjør det vanskelig for henne, men hun fortsetter likevel å spørre meg til råds.  Så vi får begge noe ut av det!

21.00  Har brukt den siste timen på å skrive denne bloggen.  I bakgrunnen har jeg sett på Dagsnytt 18 i reprise og på Aktuelt om at det er så få kvinner i styrer og toppledelse i Norge og hvorfor det ikke ble valgt kvinnelig toppleder i Telenor. (Lavpunkt) Utrolig at denne tematikken er høyaktuell fortsatt.  Setter pris på at Elisabeth Grieg tar jobben med å utfordre det næringslivet hun selv representerer. (Høypunkt) Liker særlig godt at hun foreslår at lederutvelgere og styrer må bli mer åpne om hvilke kriterier de har lagt til grunn og hvorfor det, når de ansetter toppledere.  Å fremstille et slikt valg som vitenskapelig og rasjonelt, er bare dumt.  Det er verdivalg, og veldig ofte basert på historiske erfaringer.  Nå må tilsettere begynne å ta ansvar for å skape en mer moderne og likestilt fremtid med kvinner på toppen, også i næringslivet! 

22.30 Så er det siste gjennomgang av psykologipresentasjonen, hun begynner endelig å bli fornøyd og jeg likeså.  Snart stikker minsten hodet inn døren og kunngjør at nå sender hun ut bursdagsinvitasjonen til 27 venninner.  Jeg er for trøtt til å protestere.  (I mitt stille sinn er jeg likevel takknemlig for at hun er så organisert og ordner opp i dette selv.)

23.00 Jeg plukker med meg pc'en og mobilen og et glass vann og gjør meg klar for 'kveldsstellet'.  Retter litt opp på dette blogginnlegget.  Men nå får det være nok.  Jeg setter punktum.   God natt!  (Skal jeg sjekke FB før jeg legger meg??  Bestemmer meg for å la være. Tenker at jeg har vært flink og brukt mindre tid på FB i det siste.)  Huske å tenke på tre ting å være takknemlig for før jeg sovner.  Takk for en interessant dag!

 

 

 

   

 

Nye muligheter og gamle hang ups

Hei og hopp,

for dere som synes det skjer lite på denne plattformen, er jeg glad for å fortelle at jeg holder på å bygge opp en ny bloggplattform på denne lenken; det er en litt mer avansert plattform som gjør det mulig å kombinere blogg med andre ting. 

Her er et bilde av forsiden slik den ser ut når dette skrives:

Bloggen er på engelsk fordi jeg ønsker å utveksle tanker og ideer med en internasjonal målgruppe.  Det har jeg egentlig alltid hatt lyst til, men det blir særlig relevant nå som jeg er begynt på et 'professorløp' (mer om det på min nye blogg) - noe som tilsier at jeg må kunne vise til en internasjonal profil og samarbeid på tvers av landegrenser. 

Det skjer mye spennende om dagen! 

En del slitsomme ting også, akkja, sånn er livet; litt opp og litt ned - og det gjelder å akseptere at det som er, er - og se fremover, først og fremst.  Jeg bruker daglig de coachingteknikker jeg underviser i, på meg selv - og er så glad for at jeg har noen verktøy til å hjelpe meg når det går trått.  Kognitiv atferdsterapi er hyppig i bruk; hvordan tenke (mer) konstruktive tanker og komme til bunns i det som plager meg. 

I et blogginnlegg på min nye hjemmeside, har jeg erklært meg som en grunnleggende pessimist, og reflekterer over hvordan det har påvirket livet mitt.  En coachingvenninne mener at det ikke er lurt å plassere seg selv i en slik 'bås' og at alle kan velge hvordan de vil tenke til enhver tid, også jeg.  Tja, selv om jeg gjerne vil tro på henne, viser mine egne erfaringer at det ikke er så 'enkelt.  Jeg tror mer på psykologen Martin Seligman som har forsket utførlig på tematikken og hevder at vi er født med en viss disposisjon (altså som mer eller mindre optimist/pessimist), og at vi må utvikle oss ut fra vårt eget utgangspunkt.  Jeg er helt klart blitt mer optimistisk enn jeg var da jeg var en ung hypokonder (som identifiserte meg sterkt med Baltus Brun i Knøttene), men jeg er fortsatt grunnleggende pessimistisk i min natur. 



Hentet fra denne bloggsiden; http://tenktom.blogspot.no/2010/06/charlie-brown-er-deprimert-av-og-til.html 

Jeg har forresten en god historie som illustrerer dette!  Jeg var ute og kjørte med en venninne på noen smale og svingete veier på vei fra Østlandet til Vestlandet.  Plutselig kom det en diger lastebil rundt en sving og den tutet kraftig på oss.  - UFF, der var vi visst for langt ut mot midtstripen på veien, tenkte jeg og gremmet meg.  -OJ, utbrøt min venninne samtidig - de fløytet på oss!  Så blinket hun glad og fornøyd til meg mens hun viste 'thumbs up' til gutta i lastebilen.   



Så du skjønner, jeg trenger å trene på å tenke mer positivt, og selv om jeg trener og trener, så blir jeg garantert aldri like optimistisk som for eksempel min venninne i bilen, eller min coachingvenninne, som aldri ser problemer i noe, bare muligheter. 

Anyways, håper du vil besøke mitt nye bloggsted - jeg kommer sikkert til å poste også her i ny og ne, og da skal jeg sørge for å si ifra via FB, LinkedIn aller andre kanaler som jeg kanskje utforsker videre (for eksempel twitter, instagram og pinterest - hvor jeg er, men ikke aktiv enda.)

 

Har du noen tips eller råd eller oppmuntringer til meg på min vei 'ut i verden', setter jeg pris på å høre fra deg!

Håper du tar godt vare på deg selv. 

Beste hilsen Irmelin 

 

, Bærum

Hei, og velkommen til bloggen min! Jeg har jobbet på ledelsesfeltet lenge - så lenge at jeg har sluttet å gjengi hvor mange år det er, haha. Jeg elsker fag og kunnskap og ønsker å spre mine kunnskaper og innsikter til flest mulig fordi verden trenger mer positivt lederskap. Jeg mener fremtidens lederskap handler om evne, vilje og handlekraft til å skape en mer positiv og bærekraftig fremtid, og til å mobilisere andre til å gjøre det samme. Jeg er stolt av min doktorgrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole i Bergen, selv om skolen er enten hatet eller eller elsket blant folk flest. Det meste er ikke som man tror! Selv om jeg i dag er akademiker og en lykkelig medarbeider på Høyskolen Kristiania, er jeg ikke en som elsker teorier for teorienes skyld. Ledelse og lederskap utøves i praksis, og derfor har jeg viet min karriere til å bidra inn på kurs, programmer, tiltak, og prosjekter for praktikere og studenter i ledelse og lederskap. Jeg drømmer om å inspirere folk til å realisere drømmene sine, men uten å være blåøyd og naiv. Endring og innovasjon krever hardt arbeid, og går sjelden etter planen. Men det er så viktig!Det er vi selv som skaper morgendagen gjennom våre handlinger i dag. Her på bloggen skriver jeg med ujevne mellomrom om det som engasjerer meg, god lesning og takk for at du kom innom! Irmelin

Kategorier