hits

juni 2012

Vi baler, alle!

Vi satt der, vi damer, rundt det runde bordet, hadde hvitvin i glassene og sommerskoene p - kan tenke meg at vi s ut som en noks vellykket gjeng med individer p livets "solside", og det var vi vel ogs,  i objektiv forstand om man hadde gjort en liten statistikk blant oss over gjennomsnittsinntekt, utdannelse, helsetilstand, mm. Likevel var det ikke fritt for at mye av samtalen handlet om utfordringer.  Utfordringer som hver og en av oss opplever p alle mulige livsomrder, ift vre barn, familieopplsninger, jobbproblematikk, egen helsetilstand, selvutvikling osv, osv.  

Vi baler,  alle

Ja, vi baler alle!   Livet gr opp og ned for oss alle.  Vi kan selvsagt oppleve svrt forskjellige materielle situasjoner og noen ganger kommer enkelte av oss i betydeligere mer trbbel eller vanskeligere situasjoner eller perioder enn folk flest, men ingen av oss blir fritatt for utfordringer og problemer. 

Uansett hvor vellykket vi kan se ut p overflaten, er det ingen av oss som gr gjennom livet uten mtte hndtere en betydelig dose problemer. 

Burde vi ikke derfor heller ha dette som utgangspunkt - at livet ogs er problemfylt.  Det er naturlig og noe jeg kan forvente.  Snarere enn tenke; uff, hper jeg ikke fr problemer, kunne man kanskje si; jeg skal ha mine problemer jeg og, lurer p hvilke det blir?  Nr barna vre fr problemer, kunne vi ha samme innstilling; de kommer til f sin dose problemer, jeg lurer p hvilke? 

Fordelene med ha som utgangspunkt at livet (ogs) er problemfylt, er mange.  Grad av lykkeflelse er for eksempel forbundet med gapet mellom forventninger og virkelighet.  Jo mindre gap mellom det som er forventet og slik det blir/er, jo strre grad av tilfredshet.  Mao, ved innstille seg p at livet vil by p problemer, vil man oppleve mindre frustrasjon over at virkeligheten viser seg inneholde nettopp det. 

En annen fordel er at man i strre grad blir i stand til komme problemene i mte p en konstruktiv mte.  Istedenfor bruke energi p klandre livet for at det pfrer oss problemer, bli motlse, selvkritiske eller fle oss spesielt uheldige (hvorfor skjer dette meg??!), kan vi komme raskere i gang med ta ansvar for egen situasjon og takle problemene p en (konstruktiv) mte. 

Og,  ved forvente at livet ogs skal by p problemer, blir vi sannsynligvis litt mindre eplekjekke og arrogante, vi kommer oss ned fra pidestallen og anerkjenner at ogs vi sannsynligvis er som folk flest; i form av at vi (som alle andre) har bde styrker og svakheter, at vi noen ganger har flaks, andre ganger uflaks.  

Men ikke minst; ved ha som utgangspunkt at det er naturlig ha problemer, kan man bruke den energien man ellers ville brukt til stritte imot, til lre av erfaringene.  Hvordan kan jeg srge for lre av problemene mine, snn at de ikke gjentar og gjentar seg i livet mitt?  For er det ikke slik at de problemer vi ikke tar tak i, synes  dukke opp igjen og igjen i livet vrt?  I s fall er det vel egentlig bare et sprsml om nr vi er klar for  konfrontere problemet, eller om vi skal fortsette  utsette det... til det blir s kritisk at vi bare m.   

Merk, jeg sier IKKE at man skal dyrke problemene, eller frst og fremst vre problemorientert p sin vei gjennom livet - jeg tror p det motsatte, at man skal dyrke optimismen og tro p mulighetene som bor i problemene.  

Men problemer ER! 

Ja,  vi baler alle, men det er hva vi gjr med problemene som utgjr forskjellen.

Klarer jeg forsone meg med at jeg er uperfekt og kommer til skape problemer for meg selv?  Klarer jeg forsone meg med at de rundt meg er uperfekte og derfor ogs kommer til skape problemer for  seg og kanskje for meg ogs? 

Klarer jeg deretter se MULIGHETEN som bor i det jeg baler med?? Kan jeg lage et morsomt prosjekt ut av det?  Hvis jeg roter med konomien, kan jeg la det g sport i holde meg til et budsjett?  Belnne meg for ikke shoppe hvis jeg ikke egentlig har penger til overs.  Kan jeg ramme inn problemet mitt p en mte som motiverer meg?   Kan jeg lage en historie rundt problemet mitt, som fr meg til se p det som noe eksotisk, interessant, kult, forsonende?  Javel, jeg klarer ikke opprettholde itt treningsregime, jeg er jo en livsnyter!  N skal jeg, som den livsnyteren jeg er, lage et treningsopplegg som er tilpasset livsnyteren i meg.  Yes! Og neste gang jeg ikke klarer flge planen min, skal jeg la vre  konkludere med at der ser du, der brt du planen igjen, din hplse idiot, du kan jo like godt gi opp igjen jo fr jo heller - og heller si, klart jeg mtte innvilge meg en pause, jeg er jo en livsnyter, pauser m man ha! Men n fortsetter jeg der jeg slapp s fort som mulig.   

Sommerkvelden i gr var en fin seanse.  Der lftet bde den ene og den andre litt p slret.  Vi aner virkelig ikke hva andre baler med!  Men baler, det gjr vi alle.  

Det, kan vre en trst, tross alt.  Men jobben med skape forandring, m vi ta ansvar for selv.  Et skritt om gangen. 

 Vennlig hilsen Irmelin

 

Si JA!

Det var min svigerinne Ampy som stakk en bok i hnden min da jeg var i bursdagsselskap til hennes datter, Sophia (5r) forrige sndag.

Boken het "Just one thing", med underteksten "developing a buddha brain one simple practice at a time". 

 

Da jeg frst kikket p den, tenkte jeg umiddelbart noe i retning av, er dette noe for meg?  Det s ut som en litt snn lettvekter flyplasslitteratursak med veldig mange sm kapitler uten altfor mye innhold, men samtidig visste jeg at Ampy alltid kommer med spennende innspill, tips og tanker til meg, s klart jeg ville kikke p boken, ved en passende anledning.  

Den passende anledningen kom snart, allerede dagen etter, det var en litt bl mandag og jeg kjente at jeg trengte noe inspirasjon, noe som kunne hjelpe meg lfte blikket, f et strre perspektiv og riste av meg min egen flelse av mismot over ditt og datt som preget min egen mikroverden akkurat denne dagen.  

Jeg slo litt vilkrlig opp p en side her og en side der, streifet over innholdsfortegnelsen og begynte lese.  Og s skjedde det; jeg ble inspirert!  Jeg hadde stoppet ved kapittel 13 som het, "Say yes".  Det handlet om at det er lett si ja til alt vi liker og det som er lett her i livet.  Det vanskelige er si ja til det andre, til det som er vanskelig og utfordrende.  Men ved trene oss i si ja til ogs det som er vanskelig, kommer vi det i mte p en helt annen mte, vi aksepterer livet som det er, og vi prver ikke motarbeide realitetene.  


Det betyr ikke at vi skal godta alt, men at ved godta det som er og har vrt, vil kunne forsone oss med der vi er n, og dermed f et bedre utgangspunkt ift g videre. 

"Notice your nos, skriver Hanson, "and then see what happens if you say yes to some of the things you've previously said no to.  Say yes to being alive.  Yes to life.  Yes to your own life.  Yes to each year, each day.  Yes to each minute. Imagine that life is whispering yes.  Yes to all beings, and yes to you".  

Dette var ikke nye tanker, men kanskje nettopp derfor skapte ordene en gjenklang i meg, og jeg tenkte; Ja!  Denne ene tingen skal jeg ta med meg videre i denne dagen.  Jeg skal si ja til det som kommer.   

Senere fant jeg mer ut om Rick Hanson, han har blant annet en hjemmeside der man kan hente frem videosnutter hvor han foredrar eller blir intervjuet om de temaene som han forsker p, inkludert et flere timers interessant utdrag fra en konferanse p Stanford i 2011 med temaet "Happiness within reach"; se http://www.rickhanson.net/media/video (og det er IKKE noe overakademiske greier, anbefales folk flest).  Han har ogs et nyhetsbrev du kan melde deg p.  Det frste jeg fikk handlet om ta lett p alt vi vil ha (take you wants lightly). 

Tenk, s heldige vi er som har moderne teknologi og som sprer kunnskap p en s fortreffelig mte!  Og tenk s heldige at folk som Rick Hanson vier sitt liv og energi til opplyse oss andre med sin kunnskap og innsikt. 

Og tenk s heldig at Ampy kom p stikke den boken i hnden min akkurat den dagen!  (Thanx Ampy <3)

Her er Ampy og Sophia for et rs tid siden. 
 

Hvem har du blitt inspirert av denne uken?  Hvem har du inspirert?? 

Noen ganger m vi bli minnet p de samme temaene gang p gang for at de virkelig skal synke inn. 

Som at det er mye lurere akseptere virkeligheten som den er, enn stritte imot. Som at det si ja, ogs til det vi ikke liker, kan gjre livet mer interessant, morsomt eller produktivt.

 

Forresten, takk for at du er tilbake som leser av bloggen min - det har jo vrt en litt lang pause, men n regner meg med blogge en gang i uken fremover, fortrinnsvis lrdag/sndag.

Hvis du liker, kan du dele innlegget med andre ved klikke p liker.

Yezz! til deg fra meg

 

 

 

 

 



 



 

Hva slags innramming velger du?


Hrt om ideen om "the social construction of reality"?  Den gr (enkelt forklart) ut p at virkeligheten kan tolkes p uendelig mange mter, og at hver og en av oss fortolker virkeligheten ut fra vrt subjektive ststed. Den mten vi fortolker en situasjon p, vil derfor vre et resultat av valg.  Vre valgmuligheter er blant annet hvordan vi rammer inn et problem, om vi velger se p en situasjon som et problem, eller som en mulighet (er glasset halvtomt eller halvfullt, for eksempel).


Jeg er blitt mer og mer interessert i hvilke innramminger jeg selv velger, og hvilke folk rundt meg velger.  Sprsmlet jeg stiller meg, for finne ut om det er en klok innramming, er hvor konstruktiv den er.  Hvis jeg mister motivasjonen av tenke p at glasset er halvtomt, (i overfrt betydning), jeg har drukket opp nesten alt, det er ikke mye igjen, da er ikke dette et konstruktivt perspektiv for meg.  Ved snu perspektivet og tenke p at glasset tross alt (ogs) kan tolkes som halvfullt, gir det meg andre tanker og assosiasjoner.  Da kan jeg tenke p alt vannet som er igjen i glasset, det er jo ikke verst at jeg har et halvt glass vann igjen!  Hva kan jeg gjre med det?  Innrammingen "glasset er jo halvfullt" blir dermed et mer konstruktivt perspektiv og derfor et bedre perspektiv for meg.   

Ofte skjer innrammingene vi gjr automatisk og kan henge sammen med om vi er mer eller mindre optimistiske personligheter, mer eller mindre kritiske som typer osv. 

Jeg glemmer aldri en gang jeg var ute p en kjretur med en av mine to sstre.  Vi kjrte p en svingete vei og mtte p en stor trailer som tutet p oss. 

 - Uff, tenkte jeg, der kjrte vi sikkert for langt inn mot midten av kjrebanen.  - Hey!! sa min sster, begeistret, - hrte du det?  De tutet p oss!  Snakk om tolke samme situasjon p forskjellig mte!  Fordi jeg er naturlig mer pessimistisk og kritisk, m jeg vre srlig oppmerksom p mine automatiske (ubevisste) reaksjoner og ofte jobbe i etterkant av en situasjon, med finne konstruktive vinklinger og innramminger.   Folk som er naturlige optimister og lite kritiske, kan p tilsvarende mte ha nytte av  reflektere mer nkternt over sine ambisjoner, mlsettinger og tolkninger for finne et mer balansert perspektiv.

Einar Aadland har i boken "Den truverdige leiaren" (Samlaget), gjort seg til talsmann for den gyldne middelvei som perspektiv.  Han skriver; "Den gylne middelvegen handlar om finne den rette balansen mellom overdrive og gjere for lite, mellom vere for offensiv og for forsiktig, mellom vere for idealistisk eller for realistisk" (s. 130). 

Den gyldne middelveien er etter min mening undervurdert som tillnrming for bde fantasten og erkerealisten.  Men for den som naturlig har en tendens til holde seg snn cirka midt-i, vil det vre nyttig komme seg ut av komfortsonen og prve noen mer spissete innfallsvinkler den ene eller andre veien.     

Det viktigste er likevel huske p at det er vi selv som har valget. Hvordan vi velger tolke en kommentar, et utsagn eller hva vi velger reagere p, alt dette kan vi i realiteten velge selv! Det er ofte mange mulige innfallsvinkler og perspektiver p det samme fenomen eller situasjon.

Hva slags innramminger velger du?  Er de stort sett konstruktive for deg og dine medmennesker? 

I s fall, good for you!
 

Selv jobber jeg jevnt og trutt med saken!  

Beste hilsen Irmelin

 

 
 

, Brum

Hei, og velkommen til bloggen min! Jeg har jobbet p ledelsesfeltet lenge - s lenge at jeg har sluttet gjengi hvor mange r det er, haha. Jeg elsker fag og kunnskap og nsker spre mine kunnskaper og innsikter til flest mulig fordi verden trenger mer positivt lederskap. Jeg mener fremtidens lederskap handler om evne, vilje og handlekraft til skape en mer positiv og brekraftig fremtid, og til mobilisere andre til gjre det samme. Jeg er stolt av min doktorgrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshyskole i Bergen, selv om skolen er enten hatet eller eller elsket blant folk flest. Det meste er ikke som man tror! Selv om jeg i dag er akademiker og en lykkelig medarbeider p Hyskolen Kristiania, er jeg ikke en som elsker teorier for teorienes skyld. Ledelse og lederskap utves i praksis, og derfor har jeg viet min karriere til bidra inn p kurs, programmer, tiltak, og prosjekter for praktikere og studenter i ledelse og lederskap. Jeg drmmer om inspirere folk til realisere drmmene sine, men uten vre blyd og naiv. Endring og innovasjon krever hardt arbeid, og gr sjelden etter planen. Men det er s viktig!Det er vi selv som skaper morgendagen gjennom vre handlinger i dag. Her p bloggen skriver jeg med ujevne mellomrom om det som engasjerer meg, god lesning og takk for at du kom innom! beste hilsen Irmelin

Kategorier