hits

juli 2016

Jeg elsker alderen min (Meg Ryan, 54)

Etter at jeg kom meg gjennom førtiårskrisen, bestemte jeg meg for at jeg aldri mer skulle sammenligne meg med de som er yngre enn meg selv eller ønske meg tilbake i alder. Jeg ville være takknemlig for at jeg er akkurat her jeg er, og ikke se alder som en begrensning, men som en mulighet.    

Derfor liker jeg også å lese om godt voksne kvinner (særlig!) og menn som går mot strømmen med stil - som står opp for sine utradisjonelle valg eller holdninger, eller som gir stemme til en livsstil eller -valg som er utenfor allfarvei. 

I dag var det denne artikkelen* om Meg Ryan som inspirerte meg:

Meg Ryan anno 2015 #stil ikon, tidligere skuespiller, nå også regissør og alenemor til 9-åring i en alder av 54. 

Jeg digger at hun debuterer som regissør etter en lang karriere som skuespiller!  At hun har en humoristisk utstråling, en lett og ledig stil og at hun er en feminin kvinne med ben i nesen.

Hør også hva Meg Ryan har å si om ALDER;

"I love my age.  I love my life right now.  I love what I know about.  I love the person I've become, the one I've evolved into.

In my life I've been scrappy as hell, but I feel easy with things now. I think that comes with age."

Betydningen av alder er ikke tallet du skriver bak navnet ditt, men holdningen du har til livet og hva livet har å by på. 

Vi kan også bidra til å endre andres holdninger til alder ved å vektlegge flere positive sider ved det å bli godt voksen/eldre. Vi kan oppdage, samle på og dele positive og oppbyggende fortellinger, bilder, sitater, artikler osv om det som er kult og bra med å være kommet midt i livet eller mer.  Vi kan tenke gjennom hvordan vi snakker om det å 'bli eldre' og sørge for å fortelle om de positive erfaringene, fordelene og alt det som er kult og bra med å bli eldre.

Hvis du vet om folk eller prosjekter som virkelig synliggjør det positive med å bli #eldre-med-stil-og-attityde, fortell gjerne i kommentarfeltet eller del et bilde!

Beste hilsen Irmelin

 

  

 

*Artikkelen fant jeg i magasinet Porter, Winter, issue 12 2015, den er skrevet av: ?? (kan ikke finne!) Foto: Pamela Hanson, Fashion editor: Deborah Watson 

 

 

 

This is now, and that was then

Jeg har nettopp kommet hjem fra tre ukers familietur til Zanzibar (øy i Øst-Afrika, Det indiske hav, del av Tanzania). Vi bodde på Zanzibar et halvt år i 2005/2006 og nå var første gang jeg var tilbake siden den gangen. 

This is now:

Solnedgang på "Roof Tops" i Nungwi, på nordspissen av øyen. I stolene sitter  Famme (17) med rød caps og Fanny (19), foran står Franciscus (20) sammen med meg - pappa John tar bilde.

Her har vi familieyoga foran huset vi leide den første uken.  Å lære meg yoga var omtrent den eneste personlige ambisjonen jeg hadde da vi dro til Zanzibar for ti år siden. Det gjorde jeg, jeg stod opp hver morgen før resten av familien og gjennomførte en times yogasesjon. Jeg har tenkt på det siden; det er en av de beste 'investeringene' jeg har gjort ever. #selvledelse i praksis 


På vei hjem fra snorkletur, også dette i Jambiani. 


John og Asha - som vi ble kjent med den gangen i 2006 - de holder på å klekke ut et egg-prosjekt sammen (les mer om det her).


Også denne gangen ble vi 'animal rescuers' (se under om kråken og apen) - Denne Biskevovsen ble mishandlet på en av strendene vi var (de fleste landsbyfolkene hater hunder, dessverre) så vi kjøpte den, fikk den på beina og klarte heldigvis å skaffe den et nytt hjem før vi dro <3 <3
 

That was then....


Bildet over viser oss 10 år tilbake i tid.  Det er en kollage som er komponert av fotograf Sture Nepstad i Bergen (min tidligere svoger), mens enkeltbildene er tatt av oss privat mens vi hoppet ut i et basseng (en og en). Ide av John.


Vi temmet en kråkeunge som falt ut av reiret fra toppen av en palme utenfor huset vårt. Franciscus ble kjempekompis med den.


Vi hadde også to aper mens vi var der - en som vi adopterte fra en dyrehage (Storegutt) og denne som du ser sammen med Famme, som vi kalte Lillegutt.  Han fikk vi fordi landsbybarna kom med ham til oss - moren var blitt drept (de kokte suppe på apene...!) og den var ute av steand til å overleve på egenhånd, så den var i en ganske så hjelpeløs situasjon.  Men vi tok den inn og Storegutt ble en god surrogatmor for ham, i tillegg til god hjelp fra barna (se bilde under - Franciscus mater Lillegutt) og oss voksne. Å ha aper i et hushold er ingen enkel ting!  De gjør apestreker hele tiden - stjeler ting, velter og kaster rundt på alt de finner, bæsjer der de gidder osv.  Det ble mye jobb for meg som er opptatt av å ha en viss orden i huset!  Men jeg bestemte meg for å bære over med det.  Det føltes som en unik mulighet og en once-in-a-lifetime experience for barna - å ha aper som kjæledyr.  Og nå i etterpåklokskapens lys er jeg jo glad for at jeg gikk med på det. 


Franciscus gir Lillegutt melk fra flaske.


Vi oppdaget tang-kvinnene... De dyrker tang og har tang-åkere på sandbankene som kommer til syne når det er fjære.  Ser fantastisk vakkert ut, men det er en beinhard jobb - og de tjener så lite at det minner mest om slavearbeid.  I årene etterpå har John tatt initiativ til flere prosjekter for å komme opp med alternative inntektsmuligheter for kvinnene på Jambiani.  Det er utfordrende - men han har ikke gitt opp enda!

Jeg kunne fortalt masse mer om erfaringene med å ta et halvt års sabbat på en sydhavsøy og hva det tilførte oss som familie, min egen personlige utvikling, vår kulturelle forståelse, osv, og om ringvirkningen etterpå, som ikke bare var positive med tanke på karriere, privatøkonomi osv. Men det får jeg spare til en annen anledning. 

Selv er jeg nok ingen 'Afrikaner', i den forstand at jeg føler meg i mitt rette element i Afrika. Jeg liker mer modernitet, rett og slett!  Samtidig er vi alle afrikanere.  Les hva Meryl Streep nylig sa om dette på en presskonferanse i Berlin;

"I've played a lot of different people from a lot of different cultures", she said, when asked about diversity. "There is a core of humanity that travels right through every culture, and after all we're all from Africa originally. Berliners, we're all Africans really."



http://tenaciousdc.deviantart.com/art/We-Are-All-Africans-257431946V

Ønsker deg en fin dag!

Beste hilsen Irmelin


 





 

, Bærum

Hei, og velkommen til bloggen min! Jeg har jobbet på ledelsesfeltet lenge - så lenge at jeg har sluttet å gjengi hvor mange år det er, haha. Jeg elsker fag og kunnskap og ønsker å spre mine kunnskaper og innsikter til flest mulig fordi verden trenger mer positivt lederskap. Jeg mener fremtidens lederskap handler om evne, vilje og handlekraft til å skape en mer positiv og bærekraftig fremtid, og til å mobilisere andre til å gjøre det samme. Jeg er stolt av min doktorgrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole i Bergen, selv om skolen er enten hatet eller eller elsket blant folk flest. Det meste er ikke som man tror! Selv om jeg i dag er akademiker og en lykkelig medarbeider på Høyskolen Kristiania, er jeg ikke en som elsker teorier for teorienes skyld. Ledelse og lederskap utøves i praksis, og derfor har jeg viet min karriere til å bidra inn på kurs, programmer, tiltak, og prosjekter for praktikere og studenter i ledelse og lederskap. Jeg drømmer om å inspirere folk til å realisere drømmene sine, men uten å være blåøyd og naiv. Endring og innovasjon krever hardt arbeid, og går sjelden etter planen. Men det er så viktig!Det er vi selv som skaper morgendagen gjennom våre handlinger i dag. Her på bloggen skriver jeg med ujevne mellomrom om det som engasjerer meg, god lesning og takk for at du kom innom! Irmelin

Kategorier