hits

august 2013

Hva jeg gjorde da jeg bestemte meg for ikke å være redd

Det begynte med at jeg kjøpte boken; Lean In, av Sheryl Sandberg i San Francisco da jeg var der på jentetur med gamle studievenninner i mai.

Allerede i kapittel 1 i boken stiller Sandberg, som er chief operating officer i Facebook, og som bl.a. har en mastergrad fra Harvard Business School (men  tro ikke derfor at hun ikke har noe å si til folk som deg og meg) -  et utfordrende spørsmål som jeg har tenkt mye på etter at jeg leste det;

What would you do if you weren't afraid?  

Hun mener ikke her redd, som i redd for mørke eller redd for å fly, men redsel for ikke å bli likt, redsel for å ta den feile beslutningen eller gjøre et dårlig valg, redsel for å tiltrekke seg negativ oppmersomhet, eller hva med redsel for å lykkes, kanskje noen av oss kan kjenne seg igjen i det?  Vi er redd for å være for mye eller for lite ambisiøse, redd for å mislykkes med våre prosjekter og planer, eller ikke å leve opp til egne eller andres forventninger.  Eller hva med redselen for å ikke strekke til i alle våre roller; for eksempel i forhold til å være en god nok mor, hustru, venninne, søster, datter, samfunnsborger (og helst samtidig). 

Hm, ja, kjenner meg igjen i en del av det overstående. 

Så sier Sandberg noe viktig, tenk hva kvinner (hun skriver boken for kvinner, men det gjelder jo også menn, selvsagt) kan få til hvis de ikke går rundt og bærer på disse redslene for alt mulig.  

 

Hva ville DU gjort hvis du ikke var redd?  Utfordrer hun. 

 

....hva JEG ville gjort hvis jeg ikke var redd?

 

Utfordringen til Sandberg blir hengende der og dirre i bakhodet i uker etter at jeg leste den første gang.  

Irmelin, for søren.  Tenker jeg. Tenk på det!   Hva ville du gjøre hvis du ikke var redd?   

Jo, jeg ville for eksempel gjøre alvor av å la meg inspirere av et bilde som jeg har bladd forbi mange ganger i magasinet, Vogue, som viser Kate Moss - i full styling og til og med støvletter, i et basseng, eller på vei opp av et,  så kult har jeg tenkt,  det symboliserer for meg lekenhet, mot, ut av boksen, styrke og stil, alt på en gang i ett, enkelt bilde. 

Hva om jeg kunne få John med på å gjøre en slags kopi av det bildet, tenkte jeg.  Det ville vært noe!  Og så tørre å offentliggjøre det - ikke bare putte det i en mappe på datamaskinen, men tørre å vise at hvis Kate Moss kan, så kan jeg!  

Så gjorde vi det en helg for et par uker siden på hytten vår i Larvik.  


John rigget fotosettet

Jeg fant frem noen 'gamle' klær jeg ikke var redd for og som jeg visste ville tåle en støyt. 

Så bestemte jeg meg for å legge til side så mye sjenanse jeg klarte,  og overlot regien til John. 

Det ble mange helt ubrukelige bilder.  Men her er noen av de jeg likte best:

 


 





Med å offentliggjøre disse bildene har jeg utfordret  min redsel for å forvirre dere som er lesere - jeg utfordret min redsel for ikke å passe inn i boksen 'seriøs akademiker' eller 'reflektert ledelsesforsker' eller noe i den duren, jeg utfordret redselen for å fremstå som uappetittelig selvopptatt og forfengelig, og jeg utfordret min redsel for å virkelig komme ut av skapet som en person som elsker fashion, klær, leke med foto, være modell, utforske nye innramminger, at jeg våger å tro at hvis Kate Moss kan, så kan jeg.

 

Hva ville DU gjøre hvis du ikke var redd?

Det er verdt å gruble litt på. 

Kanskje du får lyst å gjøre noe med det også! 

Se denne fb siden som er etablert i kjølevannet av boken til Sandberg som har skapt en egen 'lean in movement' eller klikke på denne lenken for å se hva unge jenter på et "Lean in seminar" tror de ville gjort hvis de ikke hadde vært redd.

 

beste hilsen Irmelin

 

 


 

 

 

     

Kul mann, kul bok

John, mannen min, var på vei ut døren.  Jeg la merke til at han så kul ut, i rutete bukse og skjorte og vest, en sånn man bruker til dress vanligvis.  Jeg elsker det når han dresser seg opp og ser kjekk ut! Kallenavnet jeg bruker på ham er 'Handsome' - og det har jeg gjort i over 30 år.   

Nå viftet han med en liten svart bok.  Ta en titt på denne sa han og la den på trappen, før han sendte meg et slengkyss, kastet seg i bilen, den lille mini cooperen vår, og freste avgårde. 

Boken var denne:


Den er redigert og designet av Marcus Kraft og utgitt av BIS Pulishers. Kan kjøpes på Platekompaniet for 99 kroner. 

Kul skrift, interessant tittel, tenkte jeg umiddelbart.  (Eller det vil si, først tenkte jeg; han der mannen min altså, han er noe for seg selv!  Så heldig jeg er som har en mann som forer meg med inspirasjon som dette!)

Don't eat the yellow snow. Hva skulle det bety?  Hva slags bok var dette?  Forklaringen kom naturlig nok på baksiden av boken;



Har du hørt om begrepet synkronisitet? Når du trenger noe, så dukker det opp!

Det er det med å ikke føle seg alene - i forhold til å ha problemer, kjenne på utfordringer, møte vanskeligheter.  Kanskje er det ikke mer enn det man trenger - å vite at man er som folk flest, likevel, på tross av mismot eller manglende energi til å gyve løs, kjenne at hei hvor det går, og go get them, liksom.   

Tittelen, Don't eat the yellow snow -  er tatt fra en Frank Zappa sang (du vet han med Hey there people I'm Bobby Brown fra 80-tallet). 

Verset går slik (se s. 68);

AND SHE SAID, WITH A TEAR IN HER EYE:

"WATCH OUT WHERE THE HUSKIES GO

AND DON'T YOU EAT THAT YELLOW SNOW"

Ok, kanskje ikke helt i min gate, men dog, det får meg ihvertfall til å tenke at det kunne vært verre; man kunne komme til å spise the yellow snow (æsj!) 

Jeg bladde litt mer, her var det skikkelig mange kule sayings. 

For eksempel:



 Det er hentet fra følgende vers:

CHANGE YOUR HEART

LOOK AROUND YOU

CHANGE YOUR HEART

IT WILL ASTOUND YOU

I NEED YOU LOVIN'

LIKE THE SUNSHINE

EVERYBODY'S GOT TO LEARN SOMETIME

- BECK

 

Og dette;

ROCK-A-BYE BABY

IF YOU WANNA DANCE

GRAB YOURSELF A BODY

AND TAKE A CHANCE

- AEROSMITH


Hehe, ikke sant?  Man må jo smile - uansett hvor mismodig man føler seg. 

Boken er full av sayings, en del du kjenner fra før som DON'T STOP TIL YOU GET ENOUGH (Michael Jackson) eller GET DOWN ON IT (Kool and the Gang) eller THE SHOW MUST GO ON (Queen) til det som for meg er  ukjente linjer som YOUR TIME IS GONNA COME (Led Zeppelin) eller LIFE IS STILL SWEET (White Hassle).  Og det er morsomt å lese hele verset som det er tatt ut fra. 

Tenkte det var noe å dele på en dag som denne!

Rock on,

beste hilsen Irmelin

PS. Takk til John som stadig fortsetter å by på det som er lett for ham - god musikk, inspirerende bøker, morsomme historier osv.  Lenke til et tidligere innlegg om akkurat dette her.

 

 

 

 

 

 

 



, Bærum

Hei, og velkommen til bloggen min! Jeg har jobbet på ledelsesfeltet lenge - så lenge at jeg har sluttet å gjengi hvor mange år det er, haha. Jeg elsker fag og kunnskap og ønsker å spre mine kunnskaper og innsikter til flest mulig fordi verden trenger mer positivt lederskap. Jeg mener fremtidens lederskap handler om evne, vilje og handlekraft til å skape en mer positiv og bærekraftig fremtid, og til å mobilisere andre til å gjøre det samme. Jeg er stolt av min doktorgrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole i Bergen, selv om skolen er enten hatet eller eller elsket blant folk flest. Det meste er ikke som man tror! Selv om jeg i dag er akademiker og en lykkelig medarbeider på Høyskolen Kristiania, er jeg ikke en som elsker teorier for teorienes skyld. Ledelse og lederskap utøves i praksis, og derfor har jeg viet min karriere til å bidra inn på kurs, programmer, tiltak, og prosjekter for praktikere og studenter i ledelse og lederskap. Jeg drømmer om å inspirere folk til å realisere drømmene sine, men uten å være blåøyd og naiv. Endring og innovasjon krever hardt arbeid, og går sjelden etter planen. Men det er så viktig!Det er vi selv som skaper morgendagen gjennom våre handlinger i dag. Her på bloggen skriver jeg med ujevne mellomrom om det som engasjerer meg, god lesning og takk for at du kom innom! Irmelin

Kategorier