hits

august 2015

Fri til å elske sin skjebne (Amor Fati*)

Midt i min bundne, blodige hjelpeløshet var jeg fortsatt fri - skriver Gregory David Roberts i boken Shantaram. Fri til å hate de som torturerte meg - eller til å tilgi dem.

Jeg var alene på hytten og satt i sengen med PCen på fanget og en kopp te ved siden av meg på nattbordet. Til venstre for meg, lå en tykk skjønnlitterær bok og dagboken min.   Bokens tittel var Shantaram.



Jeg hadde nettopp lest ferdig kapittel 1 og besluttet å gi boken opp. Den var 1000 sider og jeg visste at hvis jeg ble hektet, ble jeg hektet. Da ville jeg ha lyst til å lese hele tiden og det kom til å prege store deler av fritiden min de neste ukene.  Jeg tenkte som så; hvis en bok skal sluke opp store deler av tiden min, bør den være verdt det. Og etter å ha lest meg gjennom det første kapittelet, var jeg enig med meg selv om at han skriver dritbra, bare første avsnittet var noe helt for seg selv, men selve storyen, det universet jeg ble ført inn, en sann historie om en rømling som flykter fra et høyrisikofengsel i Australia til slummen i Bombay, føltes bare ikke som et sted jeg hadde lyst å tilbringe sååå mye tid. 

Men likevel; les denne innledningen her - den må være noe av det bedre jeg har lest:

Jeg måtte bruke lang tid og reise nesten verden rundt for å forstå det jeg nå vet om kjærlighet og skjebne og de valg vi gjør, men kjernen i det kom til meg i et glimt, mens jeg sto lenket til en mur og ble torturert. Der gikk det på en eller annen måte opp for meg, gjennom skriket inni meg, at midt i min bundne, blodige hjelpeløshet var jeg fortsatt fri. Fri til å hate de som torturerte meg - eller å tilgi dem. Det høres kanskje ikke ut som all verdens, jeg forstår det. Men når lenkene og jernene skjærer og river i deg og du ikke har annet, så innebærer friheten et helt univers av muligheter. Og valget du gjør, mellom hat og tilgivelse, kan bli til historien om ditt liv. (Roberts, 2010 s. 8).

Ja, så treffende kan det sies. At livet består av valg, og at frihetsfølelse først og fremst er en valgt tankekonstruksjon.

Her beskriver hovedpersonen en situasjon med en ekstrem frihetsberøvelse, men likevel opplever han at han har valg.

Vi andre, vi har jo ikke opplevd noe så ekstremt, men kjenner oss likevel igjen. For i løpet av livet opplever hver og en av oss på ulikt vis vi at vi kommer i situasjoner som føles mer eller mindre frihetsberøvende og da må vi ta stilling til hvordan vi skal forholde oss til det.  

Jeg tenker på da jeg fikk barn for første gang, det var en fantastisk opplevelse å plutselig ha dette lille, skjøre og vakre mennesket i livet mitt, men jeg fikk nesten klaustrofobi over å miste friheten min over natten.  Plutselig var alt styrt av behovene til denne lille skapningen, som heller ikke syntes å bli fornøyd med noe, melken min likte han ikke, eller det vil si, likte er vel å ta det litt langt, han tålte ikke melken min, og hele den første året ble et år med strev og slit og lite søvn og masse byssing.  Jeg ble en ekspert i å bysse gående, stående og sovende, og det tok lang tid før jeg fikk orden på tankene mine, og klarte å innrette meg i den nye situasjonen.

Etter hvert forstod jeg at min frihetsfølelse for evig ville bli preget av det valget jeg hadde tatt om å bli mor til et barn og at jeg måtte bestemme meg for å elske det.  Jeg har ikke snudd meg tilbake siden, men jeg har likevel blitt påminnet gang på gang at det er jeg som styrer hvordan jeg vil tenke om mer eller mindre utfordrende situasjoner livet har bragt meg opp i på grunn av mine (tidligere) valg. 

Being cause in the matter

handler om å ha en innstilling til livet om at man alltid har ansvar og alltid valg**. Det betyr ikke at jeg tror jeg er den eneste årsaken til noe negativt som skjer meg, ikke en gang at jeg har meste parten av skylden, men at jeg likevel velger å se på alt som skjer med en innstilling om at jeg er 'cause in the matter'. 

Poenget er; Det eneste ingen kan ta fra oss, er hva vi bestemmer oss for å tenke og føle om det som skjer oss, om den situasjonen vi er i, om vi velger å føle oss som offer eller som en som har valg.  Og selv om frihetsgradene våre eller handlingsrommet er svært så begrenset, kan vi alltid velge hvordan vi skal forholde oss til situasjonen.  Det er ikke hvordan vi har det, men hvordan vi tar det, som til syvende og sist teller.


 

* Andre Bjerke skrev diktet Amor Fati om å elske sin skjebne.  Denne lenken viser hans datter Vilde Bjerke som fremfører det på TV2.

** Se artikkelen 'The Four Ways of Being that Create the Foundation For Great Leadership, a Great Organization, and a Great Personal Life' Av Erhard & Jensen (2013)

, Bærum

Hei, og velkommen til bloggen min! Jeg har jobbet på ledelsesfeltet lenge - så lenge at jeg har sluttet å gjengi hvor mange år det er, haha. Jeg elsker fag og kunnskap og ønsker å spre mine kunnskaper og innsikter til flest mulig fordi verden trenger mer positivt lederskap. Jeg mener fremtidens lederskap handler om evne, vilje og handlekraft til å skape en mer positiv og bærekraftig fremtid, og til å mobilisere andre til å gjøre det samme. Jeg er stolt av min doktorgrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole i Bergen, selv om skolen er enten hatet eller eller elsket blant folk flest. Det meste er ikke som man tror! Selv om jeg i dag er akademiker og en lykkelig medarbeider på Høyskolen Kristiania, er jeg ikke en som elsker teorier for teorienes skyld. Ledelse og lederskap utøves i praksis, og derfor har jeg viet min karriere til å bidra inn på kurs, programmer, tiltak, og prosjekter for praktikere og studenter i ledelse og lederskap. Jeg drømmer om å inspirere folk til å realisere drømmene sine, men uten å være blåøyd og naiv. Endring og innovasjon krever hardt arbeid, og går sjelden etter planen. Men det er så viktig!Det er vi selv som skaper morgendagen gjennom våre handlinger i dag. Her på bloggen skriver jeg med ujevne mellomrom om det som engasjerer meg, god lesning og takk for at du kom innom! Irmelin

Kategorier