hits

september 2013

Om brle seg til gjennomslag

Her om dagen, ropte jeg til min bedre halvdel.   Jeg brukte stemmen p en mte som jeg sjeldent gjr, ja, jeg brlte.   - N setter jeg foten ned, brlte jeg, du fr ikke ta den turen p rulleski n! Du m gjre deg i stand, s vi rekker det selskapet! 

rope dette ut, skulle vise seg utgjre en kraftanstrengelse jeg overhode ikke hadde forventet.  Det raspet og sved i halsen, jeg mtte hoste og harke og stemmebndet mitt ynket seg skikkelig etter ha blitt overanstrengt p denne mten.  Dessuten hamret hjertet mitt hardt og det kjentes som jeg kokte i hodet. 

Jeg hadde imidlertid heller ikke forventet det resultatet som ropingen skapte.  Han la seg straks flat og kom seg i dusjen.   Og for frste gang p mange r klarte vi komme sammen til et selskap innenfor det akademiske kvarteret som tilsier at man holder seg innenfor god skikk og bruk.  

Men  brle seg til gjennomslag, er ikke det et nederlag?  Og hvorfor fikk jeg s vondt i halsen av det?



Stemmeproblemer

I revis har jeg vrt opptatt av halsen og stemmen min, ikke fordi jeg har betraktet den som et viktig instrument for f gjennomslag i parforholdet, men fordi jeg har hatt en del fysiske plager p det omrdet.  Jeg har kremtet mye, bde morgen og kveld, og da barna var sm klarte jeg ikke lese for dem fordi jeg fikk s vondt i stemmebndet av det.  

Merkelig nok klarte jeg likevel holde foredrag eller bruke stemmen min i timevis p heldags forelesninger uten f problemer.  Riktig nok har stemmen blitt sliten, men den har aldri gitt meg problemer mens jeg har holdt p.  Dette har jeg ogs undret meg over. 

 

Halschakra

Uavhengig av problemene med halsen, begynte jeg for noen r siden g til behandling hos en energibehandler [1].  Da fikk jeg masse reaksjoner i halsen.  Jeg hostet og harket mens jeg l p behandlingsbenken og skjnte at det var noe med halsen som var alvorlig forstyrret. 

Det fikk meg til g hjem og lese om halschakra, dvs energisenteret som er sentrert i halsregionen, og gjennom denne litteraturen fikk jeg noen ideer om hva som kunne vre problemet.  

Innen spirituell tenking er halschakraet forbundet med kommunikasjon.  Sier vi det vi tenker, eller sier vi det andre nsker hre?   Kommer ting ut p en feil mte?  Eller kommer ikke ting ut i det hele tatt?   Hvorvidt halschakra er balansert eller ikke, kan vre et signal om at man har et problem- og mulighetsomrde innen kommunikasjon. 

Mister munn og mle

Etter ha lest meg litt opp p halschakra, begynte jeg analysere mitt eget forhold til kommunikasjon for finne mulige forklaringer p ubalanse.  For eksempel liker jeg ikke direkte konfrontasjoner og hater komme i situasjoner hvor noen begynner heve stemmen, skjeller meg ut eller krangler hylytt med meg.  Da mister jeg munn og mle og klarer stort sett ikke reagere p noen annen mte enn bli taus eller begynne grte.  Siden dette er tilstander som er lite egnet i konfliktsituasjoner, er det kanskje ikke s rart at jeg skyr direkte konfrontasjoner eller folk som er konfliktivrige.  Problemet med det er at jeg dermed heller ikke fr tatt konfrontasjoner som kan vre ndvendige for f satt meg i respekt og hevdet mine rettigheter.    

Jeg har ogs for vane miste stemmen, nr jeg har blitt sterkt flelsesmessig berrt av noe.  En gang jeg flte meg sviktet av en venninne, klarte jeg ikke snakke om det p flere r.  Jeg mistet fullstendig ordene og evnen til kommunisere om saken, verken til henne eller til andre. 



Skarp i tonen?

En annen utfordring er nr jeg selv blir for direkte i min kommunikasjon med andre.  Jeg snakker Bergensk, og dette er en dialekt som kan fremst som skarpere og mer offensiv enn det jeg som Bergenser selv oppfatter.  Samtidig har jeg arvet (genetisk eller sosialt eller begge deler) en tilbyelighet til hres mye sikrere og mer arrogant ut i stemmen, enn det jeg selv kan hre (at jeg er).  Dermed kommer jeg noen ganger i skade for fremst som mer direkte i kommunikasjon med andre enn det jeg har til hensikt vre.  Nr jeg i neste omgang forstr at jeg har sret eller provosert folk med det jeg har sagt, blir jeg alltid veldig ulykkelig.  Dette kan f meg til g helt over p andre siden igjen, i form av bli taus og anonym i redsel for sre andre med meningene mine. 

 

I mitt rette element

Nr jeg foreleser, derimot, er jeg i mitt rette element.  Da er det naturlig at jeg har en viss autoritet hva angr stemmebruk, og det oppstr sjeldent situasjoner der direkte konfrontasjoner eller aggressive mellommenneskelige konflikter er aktuelle.  I slike situasjoner fler jeg at stemmen fungerer passelig sterkt og balansert og gir meg et naturlig lederskap, samtidig som jeg ikke fr fysisk vondt av bruke den mye.  


Fant ingen bilder av meg i en forelesningssituasjon, men her er jeg ihvertfall i en faglig setting - det er der jeg er tryggest og derfor kommuniserer best.
 

Kvinner, lederskap og stemmebruk

Nr jeg gr til forskning om kvinner og stemmebruk, finner jeg at dette er et omtalt tema srlig innenfor kvinner og ledelsesfeltet.   I artikkelen "Singing for Leadership: Fostering the Development of Female Leaders Through Voice"[2], drfter Dr. Kay Kleinerman  hvordan "stemme"  kan vre en egnet metafor for belyse utvikling av lederskap hos kvinner i srdeleshet.   Lederskapet kan knyttes til forbindelsen mellom ens egen identitet og ens stemme.  Dersom det er en god forbindelse mellom den man fler at man er, og den man klarer uttrykke seg som, er det gode forutsetninger for utvelse av lederskap.   Dersom man derimot ikke klarer uttrykke seg og den man er, kan dette gi magre forutsetninger for identifisere seg med lederrollen og i neste omgang ogs redusere andres opplevelse av ens lederpotensial. 

I artikkelen til Kleinerman kan jeg ogs lese  om forskning som bekrefter at det ikke bare er meg som trekker meg tilbake nr jeg blir konfrontert med konfliktivrige motstandere, men at det plassere seg selv i bakgrunnen er en vanlig strategi som mange kvinner tyr til i slike situasjoner.  P den annen side, kan de samme kvinnene komme til bli vel krass i tonen,  nr de frst finner det for godt ytre seg.

 

Trene seg!

Fra et samfunnsperspektiv er det definitivt et problem at kvinners stemmer er fravrende p en rekke omrder, og fortsetter vre det.  Hvis kvinner skal ta lederskap p linje med menn, m de vre villige til la sine stemmer hres.  Dette gjelder ogs p hjemmebanen. 

Som en lsning kan det hjelpe trene seg opp i stemmebruk.  Det kan gjres med og uten et publikum, for eksempel  mens man sitter i bilen, str i dusjen, eller gr p tur i skogen.  synge, rope, nynne, chante, el.l. vil trene opp stemmebndet generelt,  eller man kan ve seg p snakke ut en konkret konflikt eller en problemstilling som en forberedelse til en senere samtale. 

Andre muligheter er foreta behandlinger som reiki eller healing for lse opp energiblokkeringer og f slappet av i halschakra.  Dette vil kunne gi slipp p spenninger og i neste omgang ke sannsynligheten for oppn et strre samsvar mellom hvordan man ytrer seg og den man er. 

Og da er jeg tilbake til utgangspunktet,  episoden der jeg brlte for f gjennomslag.   Selv om det var en kraftanstrengelse, og selv om brling ikke er en kommunikasjonsform jeg vil anbefale til dagligdags bruk, gav det bra resultater denne dagen.  Selv barna mine s p meg med respekt etter at jeg hadde gitt fra meg mitt brl.  Men ikke minst, fikk det meg til tenke over sammenhengen mellom min fysiske stemme og halsen som et energisenter, og  mulighetsomrder  hva angr kommunikasjon i mellommenneskelige relasjoner. 

 

Jeg mener at stemmebruk er et tema som flere av oss burde ta p alvor!  Noen brler altfor mye.   Andre burde ta seg et brl litt oftere.  Og de fleste ville ha utbytte av analysere nrmere hvilke problem- og mulighetsomrder de har hva angr kommunikasjon, identitet og samhandling.  For deretter trene seg opp p utvalgte mulighetsomrder. 

Hva tenker du?  Hrer gjerne dine synspunkter p sammenhengen mellom stemme, identitet og lederskap. 



 Og om du liker at jeg skriver innlegg som dette, er det fint om du trykker liker - s sender du meg et signal om at det  spiller en rolle at jeg bruker stemmen min p denne mten.  Takk, p forhnd!

 

 

[2] Advancing Women In Leadership Journal, Volume 30, 2010

 

Sjefen for det gode selskap

Dette innlegget skrev jeg til LW Magazine 3. september i r og jeg har aldri ftt s mangelikeseller shares p noe jeg har skrevet fr!Det gjr meg stolt og glad ogderfor vil jeg gjerne deledet med dere som er mine(mer eller mindre faste) lesere her p bloggen. Det er et innlegg i et prosjekt jeg jobber med i det stille, som gr ut p synlig- og fagliggjre betydningen av kvinners lederskap p andre omrder enn p toppen av store organisasjoner. At kvinner blir toppledereer ogs viktig og derfor fr temaet mye oppmerksomhet, men jegsynes vi ogs skal bli flinkere til f frem alt det andre lederskapet som kvinner allerede bidrar med p andre omrder- for eksempel i familienAS.

Her kommer innlegget, denne gangen illustrert med noen private bilder fra det arrangementet som inpirerte meg til skrive. God lesning!

Den kunsten som legges ned i skape sosiale sammenkomster og settinger som fungerer som lim i familien, vennekretsen eller lokalsamfunnet, lftes sjelden frem som et stykke arbeid, eller et reelt bidrag til verdiskapingen i vr moderne tid. Men forskjellen p en velregissert fest der folk fr energi av hverandres selskap, og en drlig planlagt samling av folk som ikke ser poenget i by p sitt beste, kan vre to be eller not to be for opprettholde sosiale relasjoner i familien eller den nre omgangskrets.

Forrige helg var jeg i en 75-rsdag. Bortsett fra at 75-ringer definitivt ikke er hva de engang var (de er mye sprekere!), ble selskapet nok et bevis p av min svigermor er utrolig dyktig p arrangere sosiale sammenkomster. N i ettertid sitter jeg igjen med mange fine bilder i hodet; lyktene som blafret i augustnatten, de to musikerne som spilte trekkspill og klarinett og trillet frem toner som fra en svunnen tid, eller den nydelige maten, og alle barna, fra minste oldebarn p nesten 3 til strste barnebarn p 35, som dannet barnekor og sang bursdagssangen i kjrlighet til jubilanten. Bilder som er fine ta med seg videre, og som er kilder til et spekter av flelser, ikke minst takknemlighet over vre en del av en storfamilie som bryr seg om hverandre, og som vil hverandre vel.


Tomine (3) og Sophia (6) koste seg og fikk MASSE oppmerksomhet blant familien og familiens venner

Men hvordan skapes egentlig gode forutsetninger for f frem det beste i oss i sosiale settinger? Og hvorfor fortsetter dette vre et underkommunisert og usynlig bidrag som srlig kvinner tar ansvar for i samfunnet vrt?

Initiativ trengs

Hva man legger i hva som er en vellykket sosial setting, vil sannsynligvis variere fra person til person. Noen liker mingle rundt i lett passiar fra en person til en annen, mens andre storkoser seg hvis de kan komme inn i en dypere dialog med en eller flere, om livet og all den mening som livet visstnok skal ha, eller kanskje om et faglig eller samfunnsrelatert tema. Det aller viktigste er likevel at man faktisk har en arena samles p, og derfor at noen pner drene og inviterer folk inn og sammen. Akkurat det ta slike initiativ krever bde planleggingsevner og selvtillit. Ja, for man skal faktisk ha litt selvtillit for invitere til fest. (I hvert fall hvis det en utenom de obligatoriske merkedagene, som bursdag for barna, konfirmasjon, julaften med familien osv.) Man m vge tro at folk synes det er hyggelig bli invitert til akkurat deg for bli litt bedre kjent, eller omgs ammen med utvalgte andre i en setting du har regissert. Samtidig m man hpe at de vil finne at det er verdt tiden og energien og at de vil prioritere akkurat din sammenkomst blant alle valgmulighetene i en travel hverdag.

Nr det kommer til selve gjennomfringen av en sosial sammenkomst, er det mange muligheter og elementer som kan tas hyde for.Det viktige er kanskje at det er et plan bak og at det gjres innenfor en ramme som er tilpasset bde den som skal ha sammenkomsten og de som skal komme. Som et minimum br man ha tenkt gjennom begge deler (hva passer for oss, hva passer for gjestene) fr man gjr sine valg, og dernest er det viktig at man som vertskap str med rak rygg og er entusiastisk omkring den settingen man har valgt.Dette handler ogs om konomi, det er jo synd om man m unnlate invitere folk til seg, fordi man ikke har rd til det, eller skal ta imot gjester med byet hode fordi man fler at man burde bydd p s mye mer enn det man har anledning til.

Min egen erfaring er det er mulig f til bde i pose og sekk, for eksempel smaker hjemmelaget tomatsuppe nydelig og ser lekkert ut, samtidig som ingrediensene er billige, noe som gjr at det passer ypperlig til en sndags brunch eller et ettermiddagstreff med venninner.Eller som min venninne rdet meg til en gang jeg sukket over at det var pinlig komme p overnattingsfest uten ha rd til ta med oss tre, fire flasker dyr vin; - hvis du tar med deg et brett med hjemmelagete brownies, er det ingen som legger merke til hvilke flasker vin dere har med.

Hvordan man fler seg

Uansett om man gjr det slik eller snn, er ikke de ytre og materielle rammene det viktigste for om en sosial sammenkomst blir vellykket eller ikke, men hvordan folk fler seg innenfor disse rammene. Man kan ha det vakreste hjem, men hvis du som gjest fler at du m sitte p kanten av stolen for ikke risikere at det kommer en flekk p den, gir det ingen god flelse.Eller hvis den som har laget maten, er mer opptatt av f skryt for sine egne kokkeleringer enn gi deg muligheten til oppriktig smake etter, er det heller ingen god opplevelse.Mao, en vellykket sosial sammenkomst preges sannsynligvis frst og fremst av hvordan folkene der fler seg. Er stemningen hjertelig og raus, eller mistenksom og konkurransepreget? En sosial sammenkomst kan like godt bli en katastrofe, hvis folk ikke gidder engasjere seg i samtale med hverandre, eller hvis noen fullstendig kupper konversasjonen rundt et bord.

Lim i samfunnet

Og da er vi tilbake til funksjonen som slike sammenkomster har som lim i et samfunn.Vi trenger de mer intime, sosiale arenaene som gjr at vi fler oss hjemme andre steder enn i vr egen lille kjernefamilie eller vrt enslige husrom. Vi trenger vite at vi er den del av en strre sammenheng, blant folk som setter pris p oss, og som vi setter pris p.Vi trenger at noen tar initiativ til invitere nettopp oss et sted, og skaper noen rammer for f lst opp stemningen, eller oppmuntrer til at vi som gjester eller deltakere fr lyst til by p oss selv, og er imtekommende overfor andre vi kanskje ikke kjenner s godt enda.

En kunst!

Dette er ikke noe som bare skjer av seg selv, eller som man bare plutselig mestrer, som troll ut av eske! Det skape minnerike, sosiale sammenkomster blant familie, venner og bekjente, er en kunst som krever sine ferdigheter, erfaringer og nettverk av medhjelpere.

Og selv om det en kende andel menn som tar initiativ til og ansvar for sosiale sammenkomster i familien og den nre omkretsen (hurra for dem!), er dette oppgaver som frst og fremst forbindes med den tradisjonelle kvinnerollen i vrt moderne samfunn.Derfor har jeg lyst til srlig bermme de mange kvinner som utver denne kunsten, inklusiv min kjre svigermor, og som gjr et betydningsfullt og underkommunisert bidrag til det grunnfjellet som et sunt samfunn hviler p, nemlig legge til rette for utviklingen av sosiale bnd mellom folk som vil hverandre vel.


Svigermor Svanhild sammen med oldebarn og barnebarn!

Og jeg som skulle vre som en pil!

Hvorfor har denne setningen fulgt meg siden jeg var tretti og ftt meg til holde foredrag (i Oslo Konserthus for tusen damer, intet mindre!), skrive spalter og til og med bokmanus om den?

- Hva mener du egentlig,spurte en god venninne. - Hva er det med den setningen, hva er det egentlig du prver du formidle?

Godt sprsml, for jeg er ikke sikker selv. Det er bare en setning som gir en utrolig gjenklang hos meg. Litt som den setningen om at 'alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var livet' ,'veien blir til mens vi gr' eller 'this too shall pass'.

Setningen om skulle vre som en pilkommer fra et dikt skrevet av Jens Bjrneboe og tilgjengeliggjort i vakre tonerav Anne Grete Preus (diktet gjengitt nederst).

Drmmer som gr i vasken

Det er som sagt lenge siden jeg hrtesangen for frste gang, og allerede lenge fr det hadde jeg flt p atjeg var en fiasko fordi jeg ikke hadde ftt til alt jeg hadde hatt ambisjoner om. Ja, for jeg er ensnn som har turt ha hye ambisjoner og hrete ml heltfra jeg var ganskeung.Jeg husker det godt, at jeg tenkte at sky is the limit, og jeg vil bli Norgesmester i svmming, selvsagt skal jeg bli det. At jeg ikke ble det, hadde jeg i etterkantveldig vanskelig for tilgi meg selv for.Jeg klandret meg for at jeg hadde trent hardt nok, godt nok, og for at jeg gav opp for tidlig. (Enda jeg i flere r trente opp til ti ganger i uken og jeg var en del av en svmmegruppe somtrente mest i landet.)

Senere var det andre drmmer og ml jeg ikke ndde og som gikk i vasken; jeg foretrekker egentlig holde de for meg selv, for hvem nsker vel fortelle historieneom da man kom til kort? Det er ikke s greit dele historiene om drmmer som gikk i vasken.Hvorfor skal vi utsette oss selv for det og er det egentlig til noen nytte? Snn tenker vi. Derfor fr vi ikke hre om hvordandu og jeghar det eller tar det nr vi kommer til kort.





Skjev virkelighetsbeskrivelse

Selv om det er forstelig fra et individperspektiv, frer det til enveldig skjev virkelighetsbeskrivelse. Vi fr bare se og hre omden glansete siden av saken. Vi fr lese om suksesshistoriene, eller vi fr lese om den som snuddenederlaget til seier. Men hvordan ser det ut nrman ligger nede og er full av selvmedlidenhet og skam?Det er ikke et pent syn, og derfor heller ikke noe vi nsker dele med andre.S fr vi heller ikke innblikk idet som et allment fenomen. Nederlagene og motgangen stengesinne p kammerset - i den innerste sfren, i familien eller inne i ens eget innerste. Og det kan bli ganske tungt bre for en stakkars.

Kanskje det er derfor jeg liker det utsagnet; og jeg som skulle vre som en pil. For det er noe rlig i det. Det er mer rlig , og littdeprimerende, jeg innrmmer det. Det er et utsagn fra en som har gitt opp. Eller som er p vei til gi opp. Eller i hvert fall en som er skuffet over at ting ikke ble som de ble.




Hmmm, kanman jo ogs tenke om det utsagnet: Det er interessant!En pil, ble jeg ikke. Hvorfor?Og hva ble jeg i stedet?

S erman p vei inn i analysen, og kan begynne forsone seg med virkeligheten - ikke som den var planlagt eller som jeg drmte om, men som den ble.

Etter at jeg har blitt mer voksen, har jeg blitt mer og mer overbevist om tankenes kraft og derfor ogs mer oppmerksom p hvilke formuleringer og setninger jeg bruker eller tenker i hodet mitt. Jeg tror vi kan styre tankene vre. Vi kan visualisere opplevelser og lure hjernen til tro at vi opplever det vi tenker (at vi opplever). Vi kan motargumentere mot vre egne tanker- snakke til oss selv p en konstruktiv mte; "Jeg vet at du sier du ikke klarer det, men det tror jeg ikke p. Derimot tror jeg du klarer det fordi..." osv.

Det gjelder tenke mest mulig konstruktive tanker og stoppe den destruktive tenkingen som stjeler energien vr og gjr oss motlse. Derfor lurer jeg; er det egentlig en konstruktiv setning;og jeg som skulle vre som en pil?

Det kan vre konstruktivt anerkjenne og kjenne p det vanskelige. Livet blir ikke alltid som vi hadde trodd. Det gr ikke etter planen. Noen drmmer blir aldri oppfylt, uansett hvor mye vi nsket at det skulle skje. Nr er det fornuftig gi opp? Eller nr er det srlig viktig holde ut? Det er ikke alltid lett vite.Hvorfor ble det som det ble? Det kan vre lurt analysere s vi kan lre til neste gang.Og ikke minst, forsone oss meddet uperfekte livet.

Hva synes du om den setningen? Er den oppmuntrende, eller deprimerende? Er den interessant? Jeg hrer gjerne hva du tenker om saken!

Her kommer diktet av Jens Bjrneboe:

YNGLINGEN

Og jeg som skulle vre som en pil!

P vei mot mlets hye helligdom

Som bare skyttens stille jegersmil

Allvitende og ndelst vet om!

Og jeg som skulle vre som en pil!

Som skte vei til tidens offersted,

Jeg smuldrer i en slyngplante av tvil!

De som vet veien, ofrer ikke med.

Nei, de som vet, de ofrer ikke med

Og skyttens smil var mange netter ddt.

Men ennu kold av bitter nattesved

S jeg i morgenlyset purpurrdt,

(og det ble taust i meg, da jeg fikk se det):

At selve tvilen er jo offerstedet.

Ekspert og ekspert, fru Blom

Det er ikke tvil om at internett har revolusjonert vr tilgang til informasjon og kunnskap, noe som er bra fordi det gjr kunnskap allment tilgjengelig.  Samtidig har vi ftt en overload av unyaktig og ukorrekt informasjon.  Folk kan skrive det de vil om hva de vil, og de kan fremstille seg som eksperter uten at det er lett vite om det faktisk er sant.  Hvordan skal vi kunne stole p den informasjonen vi fr tilgang til, og hvordan skal vi kunne skille mellom egendefinerte eksperter og eksperter som er eksperter, fra et mer objektivt ststed?

Disse sprsmlene ledet meg inn p (ja, selvsagt) internett, og jeg fant et par bidrag som har hjulpet meg komme videre i min undring.   Bruce Weinstein har for eksempel skrevet en vitenskapelig artikkel som heter What is an expert[i].  Her gjr han to viktige skiller.  Han skiller mellom kunnskap i eller om et omrde, og ferdigheter innen omrdet.  Dersom man har skalt epistemologisk kunnskap (dvs kunnskap i eller om noe), br man som ekspert kunne varte opp med sterke begrunnelser for en rekke sammenhenger innen det omrdet.    Dette er det samme som teoretisk kunnskap, eller skalt knowing that.  Kunnskapen som er ferdighetsbasert omtales som performative expertise, og er av praktisk karakter, som i knowing how.  Det er eksempelvis forskjell p kunne noe om beslutningsteori og hva som er egnete modeller for beslutningstaking i ulike situasjoner, og det vre en dyktig beslutningstaker.  

De som er eksperter i teoretisk kunnskap, trenger ikke vre de samme som er eksperter i praktisk utvelse

Ofte vil man anta at de to formene for kunnskap henger sammen, men ikke alltid.  Man kan vre god i noe, uten at man ndvendigvis kan forklare veldig mye teoretisk om hvorfor eller hvordan man gjr som man gjr.  Idrettsutvere som trener p noe, har sannsynligvis ikke like inngende kunnskap om de fysiologiske forklaringene p hva som er effektiv trening, som det en trener har.  Det hadde heller ikke hjulpet plassere treneren i utverens sted og forvente at hun/han skal kunne prestere like godt som utveren bare fordi hun/han har slik (teoretisk) kunnskap.

Med andre ord, nr vi snakker om ekspertise, kan det vre nyttig skille mellom det jeg vil omtale som kunnskaper versus ferdigheter, eller teoretisk og praktisk kunnskap. 

 

Mlrettet praktisering

S er det Malcolm Gladwell[ii] med flere som pstr at det er kvantiteten som teller.  Det heter seg at man m trene 10 000 timer p et felt for bli en ekspert p det omrdet.  Ideen om at det er mengden av tid som har blitt brukt p noe, som bestemmer hva slags kvalitative kunnskap man besitter p det samme omrdet, er mangelfull.  At jeg er p jobb et visst antall timer, betyr ikke at jeg gjr noe av verdi alle disse timene.  Gladwell baserte sin ide om 10 000 timers regelen p forskning av Ericsson, som selv mener at Gladwell har gjort en misforsttt tolkning av forskningen hans [iii].  Hvor mye trening som trengs innenfor gitte omrder for oppn ekspertniv, kan variere stort, ppeker Ericsson og understreker at han og hans kolleger aldri selv har tatt til orde for 10 000 timers regelen. Nr det gjelder de verdensbermte musikerne han har studert, hadde enkelte vet mer enn 25 000 timer da de var p sin hyde, mens noen college studenter klarte oppn verdensklasse niv i hukommelsesbaserte prestasjoner (huske tall) etter ha trent i bare 500 til 1000 timer.  Men viktigere enn noe, sier Ericsson, er at forskningen aldri har handlet om telle timer, men underske de timene som ble benyttet til skalt deliberate practice.   Det vil si ve seg mens man er konsentrert, fokusert og mlrettet.  Dette krever blant annet hvile og restitusjon, for det er grenser for hvor mange timer man kan vre konsentrert fr ytelsesnivet gr ned og vinningen gr opp i spinningen, som vi kan si det p litt folkelig vis. 

 

Trenger ikke vre i verdensklasse for bli en ekspert

Dessuten har Ericsson et annet viktig poeng, nemlig behovet for nyansere mellom topp prestasjoner p verdensklasseniv, og det vre en ekspert p et omrde, eller oppn suksess.  P internett og i mediene blandes disse sammen, men de er ikke det samme, og man kan derfor heller ikke generalisere oppskrifter fra det ene feltet til det andre.     

Og da er vi tilbake til mitt opprinnelige utgangspunkt, som ikke var finne ut hvordan man kan utvikle folk til komme p verdensklasseniv innenfor en disiplin, men hvordan man kan skille mellom ordentlige eksperter og pberopte eksperter.  Ja, hva skal egentlig til for kalle seg en ekspert p et omrde?   Gir det i det hele tatt mening komme frem til et tall, en mengde kunnskap, eller et ml som folk flest vil vre enige om?  Eller er det frst og fremst hvordan man har brukt tiden som avgjr? 

 

8 rs ansiennitet gir ikke automatisk 8 rs erfaring

Organisasjonspsykologen Paul Moxnes har illustrert poenget med at erfaring og kunnskap ikke bare kan betraktes fra et kvantitativt perspektiv p flgende mte.  Tenk deg at to forskjellige personer har hatt samme stilling i 8 r.  Den ene sluttet lre noe etter ett r og har stort sett gjentatt de samme metoder og rutiner hvert r, mens den andre har vrt lringsorientert, og har i rene etterp prvet og feilet og eksperimentert og skaffet seg nye erfaringer og kunnskaper underveis.  Har de da like mye kunnskap selv om de har den samme antall rs erfaring? penbart ikke.  Kvantitative ml kommer til kort nr man skal fange opp kvalitative dimensjoner ved kunnskap, ogs hva angr ferdighetsbasert kunnskap (eller erfaringer). 

Ok, s kan vi kanskje vre enige om at kvantitet ikke er noe godt ml uten at man inkluderer noen kvalitative dimensjoner.  Nr det gjelder ferdighetstrening, kan man for eksempel legge til begrepet deliberate eller fokusert.  Alts, man tar utgangspunkt i den tiden som har gtt med til fokusert trening eller praktisering. 

 

Hva med evner og talenter?

P den annen siden, kommer man ogs til kort med dette perspektivet, fordi det ikke tar inn over seg at folk har forskjellige naturlige forutsetninger.  At noen trenger kortere tid p oppn et visst ferdighetsniv, kan ikke bety at de er mindre kvalifisert enn det som har brukt lengre tid?   Nei, det m jo bli feil.  Dersom det er mulig definere, m det vre det kvalitative nivet p ens kunnskap eller ferdighet som bestemmer om man er en ekspert eller ikke. 

P en skala fra en til ti, hva er ditt ferdighets- eller kunnskapsniv?  

Akk ja, hadde det bare vrt s enkelt.   vurdere folks kunnskaper og ferdigheter p denne mten, kan vre like lett som veie drmmer p en kjkkenvekt.   I noen sammenhenger vet vi for eksempel at vurderingen av prestasjoner og kunnskaper i strre grad reflekterer de kriteriene bedmmerne legger til grunn, enn at de reflekterer faktiske forskjeller mellom kandidater og prestasjoner.  

Nr det gjelder vurdering av teoretisk kunnskap, har vi i akademia noen verkty som kan vre til hjelp.  Vi graderer og evaluerer kunnskap i henhold til et karaktersystem.  Retningslinjer for bruk av bokstavkarakterer A, B, C osv i universitet- og hyskolesektoren er gjengitt under.[iv] 

A  fremragende; Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svrt god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B meget god; Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C god; Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende p de fleste omrder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet p de viktigste omrdene.

D noks god; En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E tilstrekkelig; Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F ikke besttt; Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser bde manglende vurderingsevne og selvstendighet.

To ord gr igjen her; vurderingsevne og selvstendighet.   Det betyr at studenter forventes ha et selvstendig forhold til fagstoffet og at de har evne til vurdere den teoretiske kunnskapen som de har blitt eksponert for.  Overfrt til en mulig ekspertklassifisering, kan man si at man i hvert fall ikke er noen ekspert om man ikke er i stand til selvstendig begrunne og vurdere faglige sprsml og problemstillinger innenfor et spesifikt omrde. 

Det betyr samtidig at det ikke er tilstrekkelig kunne gjengi ordrett teoretisk kunnskap eller faktakunnskap, for s fremst som en fremragende student.  En fremragende student er en som bde har oversikt over den teoretiske kunnskapen p et omrde, som kan vise at man har et selvstendig forhold til kunnskapen, og at man evner vurdere hva som har faglig substans og hva som ikke har det. 

Mao, dette er det motsatte av vre enten skrsikker p at det finnes et enkelt svar og en sannhet innenfor et omrde, og at man selv sitter p denne sannheten. 

Ergo, personer som fremstiller et fagfelt eller saksomrde som uomtvistelig slik eller snn, oppfrer seg ikke som en reell ekspert p et omrde, men som det motsatte. 

 Hvorfor er det da likevel slik at vi bermmer de som kan gi klare og enkle svar, og tilskriver dem ekspertkompetanse, snarere enn de som nyanserer, problematiserer og viser at de ser mange sammenhenger og forklaringsmodeller p bestemte saksomrder? 

Akk ja, det er vel fordi vi ikke har tid til lytte til de kompliserte og nyanserte analysene.  

Snn fr vi de ekspertene vi fortjener, og snn skaper vi keisere uten klr.  Kanskje.  Eller kan du se noe jeg har oversett i min analyse som gir strre grunn til optimisme? 

Og siden jeg sverger ved vre mulighetsorientert; hva er oppsiden ved dette?  

Flere fagfolk kunne ta eierskap til sin ekspertise og f hjelp til kommunisere p en mte som gjr det mulig for folk flest forst og lre!  Flere medier kunne pne opp for mer refleksjon og analyse! Kanskje vi sammen kunne gjre fagkunnskapen mer interessant og relevant!  

Mulighetene er der!

 

 


[i] Weinstein, Bruce D. (1993): What is an expert?  Theoretical Medicine 14: 57-93.

[ii] Gladwell, Malcolm (2008). Outliers: The story of success.  New York: Little Brown and Company.

[iii] Ericsson, K. Anders (2013).  Training history, deliberate practice and elite sports performance: an analysis in reponse to Tucker and Collins review ? what makes champions? Sports Med, June, Vol. 47, No 9, 533-535

[iv] Hentet fra Universitets- og hgskolerdet;  http://www.uhr.no/utdanning/karakterpanel_1

Noen ganger er det all right

Life is fantastic- str det med litt ust skrift p et banner som henger p Oslo S.



Det er jo sant! Kan likevel kanskje fles som et litt svulmende utsagn for en jordnr nordmann, men at det noen ganger er all right, det kan vi vel alle vre enige om.

For min del er det i hvert fall blitt et slags nytt liv!

For livet er annerledes n etter at barna er blitt s store at de ikke skal aktiviseres eller flges opp om helgene lenger. Det er nytt p den mten at jeg kan fokusere p det jeg vil, ikke det som er fornuftig eller bra for barna eller tilrettelagt etter deres agenda, som dra p hndballkamp, eller tilbringe helgen i en svmmehall p et svmmestevne. Misforst meg rett, jeg elsker svmmehaller med den litt klamme klorlukten som minner meg om da jeg selv var ung og aktiv svmmer. Og jeg har utrolig mange gode minner fra tiden i Larvik svmmeklubb da alle tre barna var aktive svmmere og jeg selv trente masters og var leder i klubben i tillegg.

Senere, da hun midterste bestemte seg for satse p hndball, flyttet engasjementet seg dit. Hndballkamper var noe annet, det var oftere kamper, men de var fortere ferdig, og det var mye mer action. Jeg frydet meg over at jentene fikk tffet seg opp utp banen mens vi voksne smpratet med de andre foreldrene og spiste en bolle eller kjpte et glass saft og gledet oss over at det ikke var vr tur til ta dugnadsvakten akkurat denne dagen. Alle disse timene i idrettshallene og i bilen p vei til og fra, det ble naturlige og selvflgelige aktiviteter i vre liv, og det var all right.

Og s en dag, nr den ene hadde lagt hndballen p hyllen, den andre parkert svmmefttene samme sted, og den tredje for lengst er blitt s stor at han ligger og drar seg halve sndagen fordi han har vrt p fest kvelden fr, ja da oppdager man plutselig at man kan (og m) skaffe seg sitt eget liv igjen. O' glede, kall meg gjerne naiv og med kort planleggingshorisont, men denne nye situasjonen har liksom kommet dalende ned i fanget mitt som en gave jeg overhode ikke var forberedt p.

S kan man faktisk begynne henge sammen med kjresten eller livspartneren sin p en helt ny mte, og oppdage at verden har gtt fremover i mellomtiden. Mens vi tilbragte lrdager og sndager i idrettshallene, har det faktisk skjedd ting. I byen, for eksempel. Har du utforsket byen i din omegn i det siste?

Det var nemlig det vi gjorde forrige sndag. Da klokken begynte nrme seg to, etter en lang morgen med avislesing, dagbokskriving, samtaler om forretningsideer med venninner p chat, og diverse visitter innom forskjellige sosiale medier, foreslo han som jeg bor sammen med, at vi skulle dra p sykkeltur Oslo rundt. Jeg lurte selv, jeg. Oslo rundt? - Vi sykler innover (fra Lysaker i vest), og s tar vi runden rundt Skyen via Tjuvholmen til Grnland, s skal du f se alt det mangfoldet Oslo har by p, foreslo han. (Har skrytt av han fr, jeg vet det, men er bare s takknemlig for at han bruker kreativiteten sin og kommer opp med gye prosjekter vi kan begi oss ut p.)

S gjorde vi det, vi tok vr helt egen Tour de Oslo p hver vr sykkel.

Under ser du en liten fotomontasje av noe av det vi fikk med oss p veien fra Fornebu/Lysaker via Tjuvholmen og Aker Brygge, til Operaen, Grnland, Karl Johan og Skyen.



Operaen er bare vakker - no doubt about it. Legger du merke til foto p glassfronten?


Akkurat n er det en fotoutstilling der i forbindelse med 5 rs jubileet. Husfotograf Erik Berg har fanget 32 "magiske yeblikk" som er stilt ut p flotte plakater utenfor. Absolutt verdt etbesk!


Bevis p at jeg var der!


John skal alltid fotografere mker, uansett hvor han finner de. Her p Tjuvholmen/Aker Brygge - fy sren, det er stilig der. Astrup Fearnley museet mm - wow!


Og s over til noe helt annet - en grnnsaksstand p Grnland. Morsomt bare st der litt og se og lytte - veldig multikulturelt og mye mer lyder der enn p Tjuvholmen, for si det slik. Mange som roper nr de snakker med hverandre!



Noen bruker sndagen til drive valgkamp p Karl Johan. Legg merke til alt arbeidet som er lagt ned i lage pappfigurene p bakken!



Denne matsalen p Skyen er bare verdt et besk - for et lekkert syn!

Som bildene viser; Oslo, alts! Man trenger ikke dra ut i verden for f med seg kule og kulturelle opplevelser nr de befinner seg, som i mitt tilfelle, bare en sykkeltur unna.

Har du brukt kreativiteten din til fylle weekenden med noe nytt i det siste? Eller, er helgen fylt opp av aktiviteter for og med barn eller andre 'plikter'? Uansett, hper jeg du griper dagen og virkelig SER p det som er rundt deg.

God helg!

, Brum

Hei, og velkommen til bloggen min! Jeg har jobbet p ledelsesfeltet lenge - s lenge at jeg har sluttet gjengi hvor mange r det er, haha. Jeg elsker fag og kunnskap og nsker spre mine kunnskaper og innsikter til flest mulig fordi verden trenger mer positivt lederskap. Jeg mener fremtidens lederskap handler om evne, vilje og handlekraft til skape en mer positiv og brekraftig fremtid, og til mobilisere andre til gjre det samme. Jeg er stolt av min doktorgrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshyskole i Bergen, selv om skolen er enten hatet eller eller elsket blant folk flest. Det meste er ikke som man tror! Selv om jeg i dag er akademiker og en lykkelig medarbeider p Hyskolen Kristiania, er jeg ikke en som elsker teorier for teorienes skyld. Ledelse og lederskap utves i praksis, og derfor har jeg viet min karriere til bidra inn p kurs, programmer, tiltak, og prosjekter for praktikere og studenter i ledelse og lederskap. Jeg drmmer om inspirere folk til realisere drmmene sine, men uten vre blyd og naiv. Endring og innovasjon krever hardt arbeid, og gr sjelden etter planen. Men det er s viktig!Det er vi selv som skaper morgendagen gjennom vre handlinger i dag. Her p bloggen skriver jeg med ujevne mellomrom om det som engasjerer meg, god lesning og takk for at du kom innom! beste hilsen Irmelin

Kategorier