hits

oktober 2013

En bedre oppskrift på suksess

Det er lørdagsmorgen og min favoritt stund i løpet av hele uken.   




Ralph Waldo Emerson har skrevet mange fine dikt, og ett av de fant jeg frem i en gammel dagbok jeg satt og bladde gjennom i dag.  Diktet kan du lese under  (jeg har sett flere forskjellige versjoner ute på nettet, så jeg kan ikke garantere at dette er det 'riktige'), la oss si det er en versjon av et Emerson dikti skrevet på 1800-tallet:   



Flere moderne 'thought leaders'* er opptatt av å bidra til å forandre den generelle oppfatninger av hva som er suksess i våre moderne samfunn.  Det kan synes som om mange av oss har glemt de kloke ordene til Emerson, og i stedet lar oss blinde av å strebe etter stadig økt materiell velstand og en målrettethet som verken er sunn for oss selv eller våre omgivelser.  Vi er blitt så målfokusert at vi glemmer å stille spørsmål ved hvordan vi når målene, hva er prisen vi betaler, hva er det vi mister når vi ikke tar oss tid på å pleie oss selv eller våre omgivelser. (Har skrevet mer om dette i et tidligere blogg innlegg hvor jeg påpeker betydningen av å stille spørsmål ved HVORDAN vi oppnår suksess).  

Ariana Huffington som har grundet Huffington Post, har et prosjekt gående som handler om å redefinere hva suksess er.  Hun har kalt prosjektet "The third metric" og fra websiden hennes har jeg kopiert hva hun skriver om formålet:  

"The current model of success -- which equates success with burnout, sleep deprivation, and driving ourselves into the ground -- isn't working for women, and it's not working for men, either. On June 6, Arianna Huffington and Mika Brzezinski hosted a conference called "The Third Metric: Redefining Success Beyond Money & Power, bringing together women -- and a few good men -- to focus on redefining success to include well-being, wisdom, wonder, compassion and giving. On this page, HuffPost will host an ongoing conversation about The Third Metric and how we can chart a course to a new, more humane, more sustainable definition of success -- for women and for men. The Third Metric conversation will also continue in an ongoing series of speaker panels, seminars and conferences."

Jeg vil gi honnør til Ariana for dette initiativet og fokuset, fordi det betyr noe, når en person som henne, med så mange både følgere og mektige kontakter, gjør seg til talskvinne for et mer bærekraftig og konstruktivt perspektiv på hva som er suksess.  Det gir ringvirkninger og det skaper positiv forandring.  

I en litt mer beskjeden skala, kan hver og en av oss ha utbytte av å bli påminnet om at det meste av det som gjør oss lykkelig er faktisk gratis -  se for eksempel denne collagen jeg fant på FB denne uken:

 

Det ser så opplagt ut når man ser det slik.  

Det er likevel ikke åpenbart i praksis, fordi vi har etablert vaner, praksiser og preferanser som innebærer fokus på det materielle og på det som koster penger.  En fb chat med min ene datter i uken som var, illustrerer dette godt.  Hun hadde sendt meg en melding om at hun skulle til byen og klaget over at det var så lite penger igjen på kortet hennes.   Her er et utsnitt av chatten: 

  • Jeg: pytt pytt - det beste i livet er likevel gratis!

  • Hun: Nei!!! alt det beste i livet koster penger
  • Jeg: gode venner, skjønne barn, sol, humor, osv
  • Hun: haha ja men ikke for en ungdum

     

    Jeg: joda, for de også, hvis de tenker seg om...!

  • Men,  nei, dette var hun ikke enig i.  Hun hadde tidligere påpekt at det meste av det ungdommer gjør på fritiden koster penger.  Spise lunch på Subway.  Ta en smoothie på Wayne's coffee.  Trene på Elixia.  Kanskje vanskelig å få gjennomslag i vennekretsen for at man like godt kan rusle en tur i Frognerparken.    

Det krever noe av oss å gi slipp på behaget ved å være og gjøre som alle andre og droppe ut av 'rotteracet'.  Det er ikke enkelt, verken for store eller små.  Men jo flere rollemodeller vi har å se til, og jo flere som tar et lite skritt mot forandring, jo lettere blir det for den gemene hop.  

Dermed får vi også delt på det ansvaret det er å ta positivt lederskap til beste for flere. 

*  Har du et godt norsk ord for dette nye og spennende begrepet 'thought leader', pliz del med oss andre i kommentarfeltet!

Folk er folk, men noen er mer amazing enn andre

I uken som var, skjedde det mye spennende i Oslo.  Det var Oslo Innovation Week, og i løpet av denne lille uken, krydde det av forskjellige workshops og events man kunne delta på for å la seg inspirere av omkring temaet innovasjon.  Selv deltok jeg på et arrangement i Oslo Rådhus som het  

Oslo Innovation Evening

Det var et gratis arrangement som var åpent for alle og som inneholdt alt fra korte foredrag til kulturelle innslag og en award seremoni.  

Jeg ble virkelig inspirert og tenkte jeg ville dele noen av de viktigste inspirasjonskildene med dere.  

For eksempel fikk vi se en nydelig videofremførelse av Adeles sang; Hometown glory

I tillegg til at det er en sang og video som jeg  anbefaler deg å bruke noen minutter på, i så fall klikk her, var det veldig kult at vi fikk den presentert av han som har laget den, Rocky Schenck.  

Han var der, i Oslo Rådhus, og røpet at han hadde hatt et nært forhold til Oslo i mange år, og at han ofte hadde tenkt at han burde sett Oslo Rådhus innenfra, men at han ikke hadde fått gjort det før nå, og her var han plutselig som intet mindre enn foredragsholder, hvem skulle trodd.  Det fine med sånne små anekdoter, er at man skjønner at folk er bare folk, uansett hvor berømt de er, og selv om de har fått til utrolige ting.

Schenck fortalte også om at han endte opp med å bli fotograf mer eller mindre som en tilfeldighet, og han viste mange av de bildene han er blitt så kjent for, blant annet av byen Los Angeles.  

Jeg kunne skrevet mer om de mange innslagene som inspirerte meg den kvelden, men det viktigste er å formidle hvor viktig det er å holde øynene oppe for all den inspirasjonen som finns rundt oss.  For min del, føltes det nesten litt utrolig hva jeg plutselig fikk ut av en enkel kveld på en ellers vanlig hverdag!  Og så tenker jeg på alle de menneskene som har viet så mye energi og innsats til å organisere dette for oss andre, jeg blir så imponert og takknemlig.   

Hvis jeg skal prøve meg på en slags oppsummering  som sier noe om det jeg sitter igjen med etter den kvelden, så er det at joda, folk er folk, og noen er mer amazing enn andre, men det kan vi alle bli, på våre egne premisser og med bakgrunn i akkurat våre forutsetninger.  

Kluet er å faktisk gå gjennom de dører som åpner seg, ta det skrittet ut i det ukjente, løfte seg frem og tørre å tro på at man kan gjøre en forskjell, at man har en stemme, at det å by på og utvikle seg selv, faktisk er noe.  

Vi kan alle BLI MER.  

 

Og for de av dere som er sulten på mer inspirasjon fra Oslo Innovation Week, legger jeg til denne lenken, http://www.youtube.com/watch?v=UNyI49viUJU som  er en inspirasjonsfilm på rundt fem minutter, laget av Truls Berg/Adjiedj Bakas med tittel 

Halvveis til Fremtiden  

Den gav meg et skikkelig løft inn i oktobernatten.  

Og med det, ønsker jeg deg en fin dag, kanskje du er en av de som vil inspirere noen (andre) denne dagen! 

 

 

 

Du er du!

Når jeg skriver dette, er det lørdag formiddag - det er midt i oktober og ute ser det ut til å bli nok en fin høstdag.  Jeg tar meg selv i å stadig forundres over at været kan være så fint på høsten.  En barndom og oppvekst preget av det som syntes som endeløse dager med regn og atter regn og vind og utrivelig høstvær, sitter som en slags taus kunnskap i meg og som vanskelig lar seg erstatte med nye erfaringer. Note til selv; minne meg selv gjentatte ganger (og med følelse!) på at jeg virkelig setter pris på høsten.  

Høsten er virkelig en fin tid!  



For et par dager siden inviterte John meg på fotoshoot igjen.  Jeg tenkte det var på tide å bytte ut bildet i headeren til denne bloggen med noe annet, og takket ja.  - Jeg har lyst å skape noe mer levende, du må vel ikke alltid være kledd i sort, sa han.  -La oss ta noen bilder med høstfarger osv.  

Jeg tenkte på  hva jeg skulle ha på meg.  For å være ærlig følte jeg meg helt elendig den dagen.  Jeg hadde i ukevis gremmet meg over at jeg burde vært og ordnet håret mitt - forrige gang var i april da jeg var på ferie på Kanariøyene, det begynner å bli nesten et halvt år siden.  Nå var jeg begynt å bli desperat.  Men jeg hater å bruke så mye penger på å få ordnet håret mitt hos frisør  og ikke har jeg noen fast frisør jeg pleier å gå til heller (unnskyld alle frisører, men jeg kommer gjerne tilbake til dere i en annen fase av livet der jeg kan bruke mer penger på meg selv).  Heldigvis har jeg en snill venninne som både kan klippe og stripe hår selv om hun ikke er frisør, og hun pleier å hjelpe meg.  Note til selv; kjøpe hårblekingsmiddel, og trygle om snarlig assistanse på hårfronten! 

John beroliget meg med at det ikke skulle bli close up bilder, så det var ikke så nøye med håret.  Ok, så (fuck) håret!  

Han ville ha farger, så jeg fant frem en rød blazer.  Tok den på, stirret inn i speilet og gremmet meg enda mer.  Rødt kan jeg simpelthen bare bruke et par ganger i året når jeg føler meg virkelig på høyde. Den dagen var definitivt ikke nå.  

Men så kom jeg på det!  

I juni hadde jeg gjort et kupp uten sidestykke på klesfronten.  Jeg hadde vært nede i Oslogryten og gått forbi Studio Olesen, en av Oslos mest eksklusive butikker som jeg aldri ellers frekventerte, men som nå hadde opphørsalg.  Nå har det seg sånn at et av mine mest nyttige talenter, er å finne eksklusive klær på salg.  Og der hang det en strikkedrakt, skjørt og genser i det mykeste ull,  under et skilt hvor det stod 400,- per del.  Da jeg kikket nærmere på plaggene, så jeg at det var merket Sonia Rykiel, og nedsatt fra den nette sum av  


og det var bare for genseren!  Skjørtet kostet omtrent like mye.  

Ok, man skjønte jo at antrekket endte på salg, for så mange penger var det jo ikke i nærheten av å være verdt.  Men lekkert var det, og 800 kroner var det definitivt verdt!!

Dermed, vandret jeg ut av butikken den dagen, midt i juni, når alle andre handlet sommerklær, med et høstantrekk som jeg pent måtte legge lengst bak i skapet og smøre meg med tålmodighet til jeg kunne begynne å bruke.  

Men nå var anledningen der, og jeg fikk akkurat det lille løftet jeg trengte for å få opp igjen humøret og skjønne at det ikke var for sent å få noe bra ut av også denne dagen.  

Og her er noen flere av bildene John tok. 








Og det var en lang forhistorie som egentlig bare skulle være en innledning før jeg skulle dele dette 'diktet' jeg fant på FB i dag - og som jeg tenkte kunne være en fin ting å dele videre:

Today you are you!

That is truer than true!

There is no one alive who is you-er than you!

Shout loud; "I am lucky to be what I am!"

Thank goodness I'm not just a clam or a ham

Or a dusty old jar of sour gooseberry jam!

I am what I am! That's a great thing to be!

If I say so myself, Happy Birthday to me!

Dr. Seuss

 

Mat til besvær?

Som trebarnsmor må jeg innrømme at temaet mat ikke bare har vært til lyst og glede i livet mitt de siste ti- femten årene.  Det var i grunnen et sjokk å oppleve at alle ideene jeg hadde hatt om at  barna skulle spise den maten pappaen og jeg bestemte, ikke var lette å gjennomføre i praksis.   

Når jeg nå ser tilbake, ser jeg tydelig at jeg hadde verken tilstrekkelig interesse, tålmodighet, planleggingsevne eller de gode rutinene som trengtes for å få til den matkulturen jeg så gjerne skulle ønske at vi kunne utvikle i Familien AS.  Det er derfor en trøst at barna likevel har vokset opp og blitt normal størrelse (man har jo tatt seg i å lure på hva kroppen skulle kunne vokse på når kostholdet en periode stort sett bestod i ristete skiver med smør), og med et immunsystem som synes å være sånn noenlunde i funksjon.




I etterpåklokskapens lys må jeg konstatere at det har skortet på etablering av en god matkultur i  familien. For min egen del kom jeg til kort på fundamentale funksjoner som god planlegging og organisering av matinnkjøp, tilberedelse og servering.  Barna kom hjem til forskjellig tid fra skolen, de skulle på trening til forskjellig tid og trengte mat både før og etter både det ene og det andre. 

Dette skulle samtidig skje på tryllerisk vis; man var jo selv på jobb og hadde ikke muligheten for fysisk tilstedeværelse. Ikke rart det gikk i stå (kanskje)!  Med slike behov unne man trengt logistikksystemer på høyt plan for å få det til å funke.    Selv om det gikk litt over stokk og stein i perioder, fant vi løsninger underveis.   

Veien blir som kjent til mens man går.




En av løsningene var at vi begge valgte å jobbe som selvstendig næringsdrivende i en periode slik at vi selv kunne ha styring på når vi var på jobb og når vi kunne være hjemme.  Dermed fikk vi for eksempel laget ordentlig mat før barna gikk på svømmetrening om ettermiddagene.

John var en foregangsmann her.  Han var allergisk mot forestillingen om at barna skulle skufle innpå en tallerken cheerio eller choko pops på hverdager for å fylle på med energi.  I stedet ble det omelett eller pytt i panne eller ostesmørbrød.  Selv kom jeg sterkere tilbake til middag som ofte ble servert på kontinentalt vis om kvelden etter trening (noe som fikk meg til å bekymre meg over at barna ikke fikk fordøyet maten tilstrekkelig før de gikk og la seg...!)

Samtidig hadde jeg dårlig samvittighet for at det altfor ofte var de samme rettene som gikk igjen.  Det ble som et minste felles multiplum, man tok det alle likte; pasta, laks eller kylling.



Reddet av sosiale entreprenører

Da barna skulle begynne på ungdomsskolen, åpenbarte det seg imidlertid en fantastisk løsning på matfronten.  Skolen (Hundsund på Fornebu) var en av de første i Norge som fikk kantine med varm mat hver dag. O, lettelse!    Riktignok var prisen den «nette» sum av 7-800 kroner måneden per barn, men det var så verdt pengene.  En diger sten lettet fra min byrde.  Nå visste jeg at de fikk ordentlig mat minst en gang om dagen, i tillegg til det kveldsmåltidet vi fortsatt sørget for å tilberede på hjemmebanen.  

Nye ideer via barna 

Etter hvert har barna blitt så store at de i større grad ivaretar både egne og familiens behov for variert og spennende mat gjennom å etterspørre nye matretter.  Vår mellomste datter lar seg inspirere av sin venninnes mamma som kontinuerlig oppdaterer seg på hva som er sunn og smakfull mat.  Det er visst ikke så komplisert, sier de.  Og jeg kjenner at jeg gjerne lar meg lede til å prøve nye ting, til å utvide repertoaret. 

På matfronten er og blir jeg en følger, og ikke den som leder vei!  Hvordan er det med deg?  Har du problemer med å sørge for at familien får sunn og variert mat i hverdagen? Heldigvis har  dagligvarebutikker og ny teknologi bidratt med nye apper og ideer på menyer og retter som kan lages uten at man må planlegge så mye på forhånd.  Andre ideer du har lyst å dele?

Beste hilsen Irmelin

PS.  Dette innlegget skrev jeg først som gjesteblogger for min søster som driver Martha Mettlig; mat og teambygging.  

PPS.  Og du, hvis du står midt oppi en lignende situasjon, må jeg bare råde deg til ikke å bekymre deg for mye.  De (barna) vokser til uansett!  Og bekyminger er jo som kjent til liten nytte dersom de ikke spirer til handling, endring og nye vaner.  I så fall, kan også bekymringer ha sin misjon!  

    





, Bærum

Hei, og velkommen til bloggen min! Jeg har jobbet på ledelsesfeltet lenge - så lenge at jeg har sluttet å gjengi hvor mange år det er, haha. Jeg elsker fag og kunnskap og ønsker å spre mine kunnskaper og innsikter til flest mulig fordi verden trenger mer positivt lederskap. Jeg mener fremtidens lederskap handler om evne, vilje og handlekraft til å skape en mer positiv og bærekraftig fremtid, og til å mobilisere andre til å gjøre det samme. Jeg er stolt av min doktorgrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole i Bergen, selv om skolen er enten hatet eller eller elsket blant folk flest. Det meste er ikke som man tror! Selv om jeg i dag er akademiker og en lykkelig medarbeider på Høyskolen Kristiania, er jeg ikke en som elsker teorier for teorienes skyld. Ledelse og lederskap utøves i praksis, og derfor har jeg viet min karriere til å bidra inn på kurs, programmer, tiltak, og prosjekter for praktikere og studenter i ledelse og lederskap. Jeg drømmer om å inspirere folk til å realisere drømmene sine, men uten å være blåøyd og naiv. Endring og innovasjon krever hardt arbeid, og går sjelden etter planen. Men det er så viktig!Det er vi selv som skaper morgendagen gjennom våre handlinger i dag. Her på bloggen skriver jeg med ujevne mellomrom om det som engasjerer meg, god lesning og takk for at du kom innom! Irmelin

Kategorier