hits

oktober 2013

En bedre oppskrift p suksess

Det er lrdagsmorgen og min favoritt stund i lpet av hele uken.




Ralph WaldoEmersonhar skrevet mange fine dikt, og ett av de fant jeg frem i en gammel dagbok jeg satt og bladde gjennom i dag. Diktet kan du lese under (jeg har sett flere forskjellige versjoner ute p nettet, s jeg kan ikke garantere at dette er det 'riktige'), la oss si det er en versjon av et Emerson dikti skrevet p 1800-tallet:



Flere moderne 'thought leaders'* er opptatt av bidra til forandre den generelle oppfatninger av hva som er suksess i vre moderne samfunn. Det kan synes som om mange av oss har glemt de kloke ordene til Emerson, og i stedet lar oss blinde av strebe etter stadig kt materiell velstand og en mlrettethet som verken er sunn for oss selv eller vre omgivelser. Vi er blitt s mlfokusert at vi glemmer stille sprsml ved hvordan vi nr mlene, hva er prisen vi betaler, hva er det vi mister nr vi ikke tar oss tid p pleie oss selv eller vre omgivelser. (Har skrevet mer om dette i et tidligere blogginnlegghvor jeg ppeker betydningen av stille sprsml ved HVORDAN vi oppnr suksess).

Ariana Huffington som har grundet Huffington Post, har et prosjekt gende som handler om redefinere hva suksess er. Hun har kalt prosjektet "The third metric" og fra websiden hennes har jeg kopiert hva hun skriver om formlet:

"The current model of success -- which equates success with burnout, sleep deprivation, and driving ourselves into the ground -- isn't working for women, and it's not working for men, either. On June 6,Arianna HuffingtonandMika Brzezinskihosted a conference called "The Third Metric: Redefining Success Beyond Money & Power, bringing together women -- and a few good men -- to focus on redefining success to include well-being, wisdom, wonder, compassion and giving.On this page,HuffPost will host an ongoing conversation about The Third Metric and how we can chart a course to a new, more humane, more sustainable definition of success -- for women and for men. The Third Metric conversation will also continue in an ongoing series of speaker panels, seminars and conferences."

Jeg vil gi honnr til Ariana for dette initiativet og fokuset, fordi det betyr noe, nr en person som henne, med s mange bde flgere og mektige kontakter, gjr seg til talskvinne for et mer brekraftig og konstruktivt perspektiv p hva som er suksess. Det gir ringvirkninger og det skaper positiv forandring.

I en litt mer beskjeden skala, kan hver og en av oss ha utbytte av bli pminnet om at det meste av det som gjr oss lykkelig er faktisk gratis - se for eksempel denne collagen jeg fant p FB denne uken:

Det ser s opplagt ut nr man ser det slik.

Det er likevel ikke penbart i praksis, fordi vi har etablert vaner, praksiser og preferanser som innebrer fokus p det materielle og p det som koster penger. En fb chat med min ene datter i uken som var, illustrerer dette godt. Hun hadde sendt meg en melding om at hun skulle til byen og klaget over at det var s lite penger igjen p kortet hennes. Her er et utsnitt av chatten:

  • Jeg: pytt pytt - det beste i livet er likevel gratis!

  • Hun: Nei!!! alt det beste i livet koster penger
  • Jeg: gode venner, skjnne barn, sol, humor, osv
  • Hun: haha ja men ikke for en ungdum

    Jeg: joda, for de ogs, hvis de tenker seg om...!

  • Men, nei, dette var hun ikke enig i. Hun hadde tidligere ppekt at det meste av det ungdommer gjr p fritiden koster penger. Spise lunch p Subway. Ta en smoothie p Wayne's coffee. Trene p Elixia. Kanskje vanskelig f gjennomslag i vennekretsen for at man like godt kan rusle en tur i Frognerparken.

Det krever noe av oss gi slipp p behaget ved vre og gjre som alle andre og droppe ut av 'rotteracet'. Det er ikke enkelt, verken for store eller sm. Men jo flere rollemodeller vi har se til, og jo flere som tar et lite skritt mot forandring, jo lettere blir det for den gemene hop.

Dermed fr vi ogs delt p det ansvaret det er ta positivt lederskap til beste for flere.

* Har du et godt norsk ord for dette nye og spennende begrepet 'thought leader', pliz del med oss andre i kommentarfeltet!

Folk er folk, men noen er mer amazing enn andre

I uken som var, skjedde det mye spennende i Oslo.  Det var Oslo Innovation Week, og i lpet av denne lille uken, krydde det av forskjellige workshops og events man kunne delta p for la seg inspirere av omkring temaet innovasjon.  Selv deltok jeg p et arrangement i Oslo Rdhus som het  

Oslo Innovation Evening

Det var et gratis arrangement som var pent for alle og som inneholdt alt fra korte foredrag til kulturelle innslag og en award seremoni.  

Jeg ble virkelig inspirert og tenkte jeg ville dele noen av de viktigste inspirasjonskildene med dere.  

For eksempel fikk vi se en nydelig videofremfrelse av Adeles sang; Hometown glory

I tillegg til at det er en sang og video som jeg  anbefaler deg bruke noen minutter p, i s fall klikk her, var det veldig kult at vi fikk den presentert av han som har laget den, Rocky Schenck.  

Han var der, i Oslo Rdhus, og rpet at han hadde hatt et nrt forhold til Oslo i mange r, og at han ofte hadde tenkt at han burde sett Oslo Rdhus innenfra, men at han ikke hadde ftt gjort det fr n, og her var han plutselig som intet mindre enn foredragsholder, hvem skulle trodd.  Det fine med snne sm anekdoter, er at man skjnner at folk er bare folk, uansett hvor bermt de er, og selv om de har ftt til utrolige ting.

Schenck fortalte ogs om at han endte opp med bli fotograf mer eller mindre som en tilfeldighet, og han viste mange av de bildene han er blitt s kjent for, blant annet av byen Los Angeles.  

Jeg kunne skrevet mer om de mange innslagene som inspirerte meg den kvelden, men det viktigste er formidle hvor viktig det er holde ynene oppe for all den inspirasjonen som finns rundt oss.  For min del, fltes det nesten litt utrolig hva jeg plutselig fikk ut av en enkel kveld p en ellers vanlig hverdag!  Og s tenker jeg p alle de menneskene som har viet s mye energi og innsats til organisere dette for oss andre, jeg blir s imponert og takknemlig.   

Hvis jeg skal prve meg p en slags oppsummering  som sier noe om det jeg sitter igjen med etter den kvelden, s er det at joda, folk er folk, og noen er mer amazing enn andre, men det kan vi alle bli, p vre egne premisser og med bakgrunn i akkurat vre forutsetninger.  

Kluet er faktisk g gjennom de drer som pner seg, ta det skrittet ut i det ukjente, lfte seg frem og trre tro p at man kan gjre en forskjell, at man har en stemme, at det by p og utvikle seg selv, faktisk er noe.  

Vi kan alle BLI MER.  

 

Og for de av dere som er sulten p mer inspirasjon fra Oslo Innovation Week, legger jeg til denne lenken, http://www.youtube.com/watch?v=UNyI49viUJU som  er en inspirasjonsfilm p rundt fem minutter, laget av Truls Berg/Adjiedj Bakas med tittel 

Halvveis til Fremtiden  

Den gav meg et skikkelig lft inn i oktobernatten.  

Og med det, nsker jeg deg en fin dag, kanskje du er en av de som vil inspirere noen (andre) denne dagen! 

 

 

 

Du er du!

Nr jeg skriver dette, er det lrdag formiddag - det er midt i oktober og ute ser det ut til bli nok en fin hstdag. Jeg tar meg selv i stadig forundres over at vret kan vre s fint p hsten. En barndom og oppvekst preget av det som syntes som endelse dager med regn og atter regn og vind og utrivelig hstvr, sitter som en slags taus kunnskap i meg og som vanskelig lar seg erstatte med nye erfaringer. Note til selv; minne meg selv gjentatte ganger (og med flelse!) p at jeg virkelig setter pris p hsten.

Hsten er virkelig en fin tid!



For et par dager siden inviterte John meg p fotoshoot igjen. Jeg tenkte det var p tide bytte ut bildet i headeren til denne bloggen med noe annet, og takket ja. - Jeg har lyst skape noe mer levende, du m vel ikke alltid vre kledd i sort, sa han. -La oss ta noen bilder med hstfarger osv.

Jeg tenkte p hva jeg skulle ha p meg. For vre rlig flte jeg meg helt elendig den dagen. Jeg hadde i ukevis gremmet meg over at jeg burde vrt og ordnet hret mitt - forrige gang var i april da jeg var p ferie p Kanariyene, det begynner bli nesten et halvt r siden. N var jeg begynt bli desperat. Men jeg hater bruke s mye penger p f ordnet hret mitt hos frisr og ikke har jeg noen fast frisr jeg pleier g til heller (unnskyld alle frisrer, men jeg kommer gjerne tilbake til dere i en annen fase av livet der jeg kan bruke mer penger p meg selv). Heldigvis har jeg en snill venninne som bde kan klippe og stripe hr selv om hun ikke er frisr, og hun pleier hjelpe meg. Note til selv; kjpe hrblekingsmiddel, og trygle om snarlig assistanse p hrfronten!

John beroliget meg med at det ikke skulle bli close up bilder, s det var ikke s nye med hret. Ok, s (fuck) hret!

Han ville ha farger, s jeg fant frem en rd blazer. Tok den p, stirret inn i speilet og gremmet meg enda mer. Rdt kan jeg simpelthen bare bruke et par ganger i ret nr jeg fler meg virkelig p hyde. Den dagen var definitivt ikke n.

Men s kom jeg p det!

I juni hadde jeg gjort et kupp uten sidestykke p klesfronten. Jeg hadde vrt nede i Oslogryten og gtt forbi Studio Olesen, en av Oslos mest eksklusive butikker som jeg aldri ellers frekventerte, men som n hadde opphrsalg. N har det seg snn at et av mine mest nyttige talenter, er finne eksklusive klr p salg. Og der hang det en strikkedrakt, skjrt og genser i det mykeste ull, under et skilt hvor det stod 400,- per del. Da jeg kikket nrmere p plaggene, s jeg at det var merket Sonia Rykiel, og nedsatt fra den nette sum av


og det var bare for genseren! Skjrtet kostet omtrent like mye.

Ok, man skjnte jo at antrekket endte p salg, for s mange penger var det jo ikke i nrheten av vre verdt. Men lekkert var det, og 800 kroner var det definitivt verdt!!

Dermed, vandret jeg ut av butikken den dagen, midt i juni, nr alle andre handlet sommerklr, med et hstantrekk som jeg pent mtte legge lengst bak i skapet og smre meg med tlmodighet til jeg kunne begynne bruke.

Men n var anledningen der, og jeg fikk akkurat det lille lftet jeg trengte for f opp igjen humret og skjnne at det ikke var for sent f noe bra ut av ogs denne dagen.

Og her er noen flere av bildene John tok.








Og det var en lang forhistorie som egentlig bare skulle vre en innledning fr jeg skulle dele dette 'diktet' jeg fant p FB i dag - og som jeg tenkte kunne vre en fin ting dele videre:

Today you are you!

That is truer than true!

There is no one alive who is you-er than you!

Shout loud; "I am lucky to be what I am!"

Thank goodness I'm not just a clam or a ham

Or a dusty old jar of sour gooseberry jam!

I am what I am! That's a great thing to be!

If I say so myself, Happy Birthday to me!

Dr. Seuss

Mat til besvr?

Som trebarnsmor m jeg innrmme at temaet mat ikke bare har vrt til lyst og glede i livet mitt de siste ti- femten rene.  Det var i grunnen et sjokk oppleve at alle ideene jeg hadde hatt om at  barna skulle spise den maten pappaen og jeg bestemte, ikke var lette gjennomfre i praksis.   

Nr jeg n ser tilbake, ser jeg tydelig at jeg hadde verken tilstrekkelig interesse, tlmodighet, planleggingsevne eller de gode rutinene som trengtes for f til den matkulturen jeg s gjerne skulle nske at vi kunne utvikle i Familien AS.  Det er derfor en trst at barna likevel har vokset opp og blitt normal strrelse (man har jo tatt seg i lure p hva kroppen skulle kunne vokse p nr kostholdet en periode stort sett bestod i ristete skiver med smr), og med et immunsystem som synes vre snn noenlunde i funksjon.




I etterpklokskapens lys m jeg konstatere at det har skortet p etablering av en god matkultur i  familien. For min egen del kom jeg til kort p fundamentale funksjoner som god planlegging og organisering av matinnkjp, tilberedelse og servering.  Barna kom hjem til forskjellig tid fra skolen, de skulle p trening til forskjellig tid og trengte mat bde fr og etter bde det ene og det andre. 

Dette skulle samtidig skje p tryllerisk vis; man var jo selv p jobb og hadde ikke muligheten for fysisk tilstedevrelse. Ikke rart det gikk i st (kanskje)!  Med slike behov unne man trengt logistikksystemer p hyt plan for f det til funke.    Selv om det gikk litt over stokk og stein i perioder, fant vi lsninger underveis.   

Veien blir som kjent til mens man gr.




En av lsningene var at vi begge valgte jobbe som selvstendig nringsdrivende i en periode slik at vi selv kunne ha styring p nr vi var p jobb og nr vi kunne vre hjemme.  Dermed fikk vi for eksempel laget ordentlig mat fr barna gikk p svmmetrening om ettermiddagene.

John var en foregangsmann her.  Han var allergisk mot forestillingen om at barna skulle skufle innp en tallerken cheerio eller choko pops p hverdager for fylle p med energi.  I stedet ble det omelett eller pytt i panne eller ostesmrbrd.  Selv kom jeg sterkere tilbake til middag som ofte ble servert p kontinentalt vis om kvelden etter trening (noe som fikk meg til bekymre meg over at barna ikke fikk fordyet maten tilstrekkelig fr de gikk og la seg...!)

Samtidig hadde jeg drlig samvittighet for at det altfor ofte var de samme rettene som gikk igjen.  Det ble som et minste felles multiplum, man tok det alle likte; pasta, laks eller kylling.



Reddet av sosiale entreprenrer

Da barna skulle begynne p ungdomsskolen, penbarte det seg imidlertid en fantastisk lsning p matfronten.  Skolen (Hundsund p Fornebu) var en av de frste i Norge som fikk kantine med varm mat hver dag. O, lettelse!    Riktignok var prisen den nette sum av 7-800 kroner mneden per barn, men det var s verdt pengene.  En diger sten lettet fra min byrde.  N visste jeg at de fikk ordentlig mat minst en gang om dagen, i tillegg til det kveldsmltidet vi fortsatt srget for tilberede p hjemmebanen.  

Nye ideer via barna 

Etter hvert har barna blitt s store at de i strre grad ivaretar bde egne og familiens behov for variert og spennende mat gjennom ettersprre nye matretter.  Vr mellomste datter lar seg inspirere av sin venninnes mamma som kontinuerlig oppdaterer seg p hva som er sunn og smakfull mat.  Det er visst ikke s komplisert, sier de.  Og jeg kjenner at jeg gjerne lar meg lede til prve nye ting, til utvide repertoaret. 

P matfronten er og blir jeg en flger, og ikke den som leder vei!  Hvordan er det med deg?  Har du problemer med srge for at familien fr sunn og variert mat i hverdagen? Heldigvis har  dagligvarebutikker og ny teknologi bidratt med nye apper og ideer p menyer og retter som kan lages uten at man m planlegge s mye p forhnd.  Andre ideer du har lyst dele?

Beste hilsen Irmelin

PS.  Dette innlegget skrev jeg frst som gjesteblogger for min sster som driver Martha Mettlig; mat og teambygging.  

PPS.  Og du, hvis du str midt oppi en lignende situasjon, m jeg bare rde deg til ikke bekymre deg for mye.  De (barna) vokser til uansett!  Og bekyminger er jo som kjent til liten nytte dersom de ikke spirer til handling, endring og nye vaner.  I s fall, kan ogs bekymringer ha sin misjon!  

    





, Brum

Hei, og velkommen til bloggen min! Jeg har jobbet p ledelsesfeltet lenge - s lenge at jeg har sluttet gjengi hvor mange r det er, haha. Jeg elsker fag og kunnskap og nsker spre mine kunnskaper og innsikter til flest mulig fordi verden trenger mer positivt lederskap. Jeg mener fremtidens lederskap handler om evne, vilje og handlekraft til skape en mer positiv og brekraftig fremtid, og til mobilisere andre til gjre det samme. Jeg er stolt av min doktorgrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshyskole i Bergen, selv om skolen er enten hatet eller eller elsket blant folk flest. Det meste er ikke som man tror! Selv om jeg i dag er akademiker og en lykkelig medarbeider p Hyskolen Kristiania, er jeg ikke en som elsker teorier for teorienes skyld. Ledelse og lederskap utves i praksis, og derfor har jeg viet min karriere til bidra inn p kurs, programmer, tiltak, og prosjekter for praktikere og studenter i ledelse og lederskap. Jeg drmmer om inspirere folk til realisere drmmene sine, men uten vre blyd og naiv. Endring og innovasjon krever hardt arbeid, og gr sjelden etter planen. Men det er s viktig!Det er vi selv som skaper morgendagen gjennom vre handlinger i dag. Her p bloggen skriver jeg med ujevne mellomrom om det som engasjerer meg, god lesning og takk for at du kom innom! beste hilsen Irmelin

Kategorier