hits

oktober 2014

Snart disputas!

I sommer fikk jeg en veldig god nyhet. Avhandlingen* min ble vurdert som "verdig til forsvar for doktorgraden ved Norges Handelshyskole".



N er tiden snart kommet til at den skal forsvares i form av en prveforelesning over et oppgitt emne og en disputas.

I gr fikk jeg oppgitt temaet for prveforelesningen;Gi en innfring i utviklingen av ledelsesfaget og -forskningen. Drft hvordan stakeholder teori kan bidra inn i ledelsesfaget. Kommenter srlig hvilke fordeler og utfordringer stakeholder teori skaper for ledelsesfaget.

Det syntes jeg var en spennende oppgave og utfordring, som jeg n skal dykke ned i de neste to ukene.


Her er bilder fra rommet hvor jeg sitter og arbeider n.

Det er fint ha en hyggelig atmosfre n nr jeg skal arbeide s intenst fremover - ogs med forberede forsvaret av avhandlingen.



De av dere som har fulgt bloggen min fra fr, har kanskje ftt med dere at doktorgradsprosessen begynte for veldig mange r siden, og har vrt en ganske s omstendelig prosess. Det var mange r hvor avhandlingen l der i permer og bokser og jeg til stadighet bestemte meg for at n! N var tiden kommet til ta den frem igjen og skrive den ferdig.

Den var min drlige samvittighet i veldig mange r da barna var sm og jeg hadde s lyst jobbe mer, men gang p gang, mtte jeg likevel innse at det ikke gikk og at jeg ikke hadde tilstrekkelig tid og/eller energi. Snakk om gi sin indre kritiker 'vann p mlla'! Den indre stemmen minnet meg stadig p at jeg var en virkelighetsfjern drmmer som ikke hadde den disiplinen som trengtes for lykkes med mine ml og ambisjoner. Og gang p gang beviste jeg gjennom handling at min indre kritiker hadde rett.

Men alts. Etter hvert bestemte jeg meg for at jeg VILLE gjre det. Fullfre det prosjektet jeg allerede hadde investert s mye i. Som jeg hadde hatt s store hp og drmmer for.

Nothing happens unless first we dream. Carl Sandburg

Men ingenting ble som jeg hadde tenkt.

En gang skal jeg skrive mer om det med sette seg veldig ambisise ml.

Sikt ikkje s hgt at du fr pilen i nasen nr han kjem ned att, skrev Olav Duun. Haha, et godt bilde, ikke sant?!

Men fordelen med hye ambisjoner er at man fr gjort ting man ellers kanskje ikke ville gjort. Den gangen jeg satte meg som et ml ta en doktorgrad, hadde jeg virkelig ikke peiling p hva det gikk ut p.

Virkelig ikke!

Om jeg hadde visst mer, ville jeg sannsynligvis aldri satt i gang den gangen, og i s fall ville jeg ha gjort veldig mye veldig annerledes og manvrert mye smartere. Men snn er jo ikke livet. Det nytter ikke vre etterpklok. Vi m gjre valg og ta sjanser her og n selv om vi ikke vet hva det vil innebre i fremtiden. S gjr vi valg etter beste evne, forflytter oss fremover og lrer like mye av det vi gjr feil, som av det vi gjr rett.

Akkurat n fles det derfor sinnsykt deilig erkjenne at jeg klarte holdedrmmen om komme i ml s levende at den fikk meg til ta et og et skritt videre selv om jeg innerst inne tenkte at det eneste fornuftige var legge prosjektet ned og gi det opp.

Du kan jo kanskje forestille deg hvor glad jeg er n for at jeg IKKE! hrte p min egen fornuft. Og for at jeg har vrt s heldig ha s mange flotte stttespillere som ikke gav opp troen p at jeg skulle klare det, selv om jeg selv tvilte eller ikke leverte etter forventning.

Jeg er ogs stolt av dataene mine som forteller viktige historier om hvordan ledelse oppleves i den praktiske virkeligheten, fortellinger som illustrerer hvordan ledelse oppleves av de som pvirker og pvirkes i det daglige. N publiseres dette i avhandlingen min, og blir en del av den offentlig tilgjengelige historien. Det er jo noe, eller hva!

Men frst blir det n to intense uker med forberedelser frem til siste etappe, og til jeg forhpentligvis kan lande en drm som skulle vise seg bli det mest utfordrende prosjektet jeg har begitt meg ut p i hele mitt liv. Godt man ikke er klarsynt!

Til slutt har jeg lyst ta med et sitat fra Danielle LaPorte som sier dette om arbeide hardt for noe (Desire map, s.86);

Feeling good along the way doesn't mean you don't work your ass off to get what you want. It means you joyously work your ass off. (....)

When you're connected to the greater purpose of an intention - honoring tha call of your heart, not just proving yourself - and there's pleasure in the process, you can pull off some amazing feasts.

Chiao s lenge :)

* Tittel p avhandlingen er; Mylder av stemmer eller flerstemt kor? En studie av subjektive oppfatninger om ledelse og ledelsesomgivelsene blant stakeholdere innad i et konsern

Hverdagsrapp for superkvinner

Jeg holder som nevnt p med innspurt p en bok om moderne kvinner, og i den har jeg med noen dikt som jeg n har ftt godkjent (hurra!) fra rettighetshaverne (bl.a. et Jens Bjrneboe dikt og et Andre Bjerke dikt). Jeg har ogs ftt lov ta med diktet 'Hverdagsrapp for superkvinner' som jeg oppdaget i en bok p slutten av tti-tallet. (Og nei, det er absolutt ikke utdatert, men tvertimot svrt tidsriktig akkurat n for tiden.) Det er skrevet av Marit Hjorthol Eidem og hun har fortalt meg via epost at den opprinnelige teksten ble laget til en cabaret "Bedre frr enn aldri", som ble fremfrt av Cabaret-gruppen i Oslo i 1989. Ok, det er lenge siden n, men diktet er fortsatt utrolig relevant - gitt diverse dagsaktuelle debatter om flinke piker osv. Det er skrevet med rikelig humor, og det er jo noe vi godt kunne lfte mer frem i dagens samtale, eller hva?


Her er bilde av Marit som jeg har lastet ned fra FB. Hun skal forvrig ha diktlesning i Eldorado Bokhandel (i Torggata, Oslo), 18. oktober.

Hper du liker! Beste hilsen Irmelin og takk til Marit som lar meg f bruke diktet hennes.

HVERDAGSRAPP FOR SUPERKVINNER

Jeg spretter opp av dyna og rer opp alle sengene,

mens jeg rusher gjennom dusjen med frokost mellom tennene,

Jeg hurtigtrrer hret mens jeg knytter mine lisser,

og vasker opp og stvsuger og mater fugl i bur; -

Og mens jeg smrer rten store matpakker med trne,

og sender barn p barnehave- skole- speider- tur,

s sykler jeg til jobben og tar klesvasken p styret

med den siste kaffekoppen, mens jeg leser til eksamen

i psykologisk-filosofisk-korrespondansekurs i fransk.

Voila!

Jeg skriver hundre brev i timen og avisinlegg i VG

mens jeg tar et kurs i yoga og i selvtillitsteknikk.

Og i lunsjpausen besker jeg min mor p pleiehjemmet,..

og tar trikken til klinikken hvor jeg fder meg et barn -

Og med sykkelen p ryggen jogger jeg omsider hjem.

Og mens jeg koker nringsriktig mat til alle fem,

vasker vinduer og turner i trapes og rydder stue,

pusser slvty, hrer lekser, lser kryssord, str p hue,

gr jeg rett ned i spagaten

mens jeg snitter opp salaten,

lakkerer negler og parterer opp en nitti-kilos gris

mens jeg elsker med min fremgangsrike mann - naturligvis!

Jeg holder fest for mine viktige og vellykkede venner,

og gjr allting som en superkvinne"m" og "skal" og "br",

og plutselig en vakker dag s er jeg over frr!

Marit Hjorthol Eidem

Et gedigent innovasjonsprosjekt?

Debatten om tidsklemme og krysspress, n ogs omtalt som trippelbyrde, er ikke ny, og preges etter min mening av det samme problemet som den gjorde ogs for ti r siden; en altfor fordmmende og negativ retorikk. For egentlig burde vi vre sykt imponert over dagens familieorganisering.  Der bedrives ogs innovasjon p hyt plan.

Det er mye debatt om det moderne hverdagslivet i mediene om dagen, om hvordan det egentlig er vre sm- og storbarnsforeldre, om hvorfor kvinner er mer sykemeldt enn menn, om alle de urealistiske idealene som svirrer rundt bde ungdommene og oss voksne, og om hva som er sunne og usunne idealer.  Dette er bra! Det har vrt unaturlig taust om denne tematikken i det offentlige rom i de senere r.  

Helt p brtur?  

Man fr anta at det kan virke motiverende p noen bli pminnet om at vi er helt p brtur hva angr foreldrerollen (jfr. artikkelen jeg leste i gr kveld om en 'rtten ungdomskultur' og foreldre som er godtroende idioter), at ungdommen lever og oppfrer seg som om de er p en eneste lang catwalk (slik en trendforsker snakket om i et foredrag p den hgskolen jeg jobber p for to uker siden), eller at vi som moderne mdre etterstreber altfor mange idealer som at vi bde skal kunne trene og ha et hyggelig hjem samtidig som vi skal jobbe og gjre karriere (slik jeg kan lese i flere oppslag i Aftenposten og Dagbladet nylig).   


Franciscus og jeg har et fint yeblikk p en strand i Danmark, en del r tilbake.
 

Konstruktiv skremselspropaganda?

Som trebarnsmor med en rimelig krevende fulltidsjobb og som samtidig har ambisjoner om kunne holde meg i form, ha et hyggelig hjem og leve et godt liv her og n, passer jeg perfekt inn i det 'skremselsbilde' som mange tegner av moderne kvinner av i dag.  Jeg har til og med vrt delvis sykemeldt i en perioden for noen r tilbake da livet ble for mye, ogs for meg.  Men er mine ambisjoner og valg s p brtur som jeg kan f inntrykk av nr jeg flger debatten i media?   Og ikke minst, er den skremselspropagandaen som ppeker hvor problematisk det er med alle 'problemene' i det moderne hverdagslivet, egentlig konstruktiv? 

We've come a long way, baby

Hvis vi snur litt p retorikken og i stedet spr; hva har vi ftt til, vi som er moderne kvinner og menn i dag?  Lever vi ikke egentlig i en fantastisk spennende tid der bde kvinner og menn har frihet til velge det gode livet?  Kunne vi ikke heller omtale dette som bde-og-livet, snarere enn det forklemte og misforsttte livet fylt av byrder?  Dagens moderne menn snakker jo for det meste varmt om at de kan leve mer helhetlige liv enn sine fedre fordi det er mulig engasjere seg i gledene ved bde jobb- og familielivet. Og moderne kvinner ser p det som en selvflge at de skal kunne ha en spennende jobb og samtidig engasjere seg i foreldrerollen og i moderskapet.  Er ikke dette egentlig fantastisk flotte ambisjoner ha?  Og er det ikke sant at vi som nasjon har ftt til noe som andre nasjoner bare kan se langt etter?  Vi, som omtales som "kvinnelandet" med fete overskrifter i The Times (19.jan 2012), og som har politikere som skryter av at kvinners bidrag til samfunnskonomien er mer verdt enn oljen? 

rlig talt, nr alt kommer til alt, kan jeg ikke skjnne annet enn at  'we`ve come a long way, baby'!? 

Er det egentlig s negativt ha problemer?

bli utbrent eller sykemeldt p grunn av overbelastning eller et liv som i sin totalitet ikke er mulig mestre, er selvsagt uheldig og problematisk, bde p individniv og p samfunnsniv.  Men m vi gjre det til noe s negativt ha problemer? Kan vi ikke heller godta at livet ogs er problematisk, og byr p perioder der man ikke kan vre like produktiv og mestrende?   Som Kristianne Ervik skrev i innlegget Sjlmelding fra sykemeldt smbarnsmor;  "Kan jeg vre den eneste som ikke fr det til? Hva om vi heller kunne si at det er normalt oppleve sykdom og dd, selv i verdens rikeste land? Noen perioder i livet er tunge. Det tar tid bli frisk."

"Noen perioder i livet er tunge", ja, snn er det for de fleste av oss. S flott at vi har et system som gjr det mulig komme seg gjennom disse uten 'g i hundene', miste jobben, eller gjre livet til et helvete for de rundt seg!   Ok, s var jeg, som nevnt, delvis sykemeldt en periode.  Det forhindret meg fra g helt i bakken, og gjorde det mulig bidra i en vanskelig periode for familien.  I det totale livsbildet mitt, er jo den perioden likevel bare et komma. So what, jeg hadde det vanskelig en stund.  Ogs dette gikk over.  Samtidig vet jeg at det sannsynligvis kommer nye vanskeligheter.  Problemer er!  Og heldigvis lever jeg i et sosialdemokrati som har utviklet systemer og en kultur for en mer helhetlig forstelse for mennesket og vre bidrag som samfunnsborgere i den store sammenhengen.      

Ingen har gjort det fr oss

Skandinavia er blant de mest moderne samfunn i verden hva angr likestilling mellom kvinner og menn og kvinners bidrag i arbeids- og samfunnsliv.  Vi er moderne foreldre som deler vrt ansvar og vre roller overfor barna, noe som samtidig krever at vi m koordinere ideer, praksiser og erfaringer oss imellom.  Samtidig lever vi en tid hvor endringer er mer naturlig enn stabilitet, og hvor livene vre pvirkes daglig av nye innovasjoner og muligheter. Bare ta alt som skjer i sosiale medier som et eksempel, hvordan skal vi forholde oss og ta stilling til hva vi trenger flge med p, hva kan vi overse, vite hvor mye som er for mye og hvor lite som er for lite?  Alt skal vi lre og alt skal vi erfare fr vi kan vite om det er bra eller drlig eller hvordan vi skal gjre det snn at det passer for akkurat oss i vre individuelle liv.  Det er utrolig komplisert!

P tross av alle endringene og alt dette nye, oppfrer vi oss samtidig som om vi burde mestre alt og ikke oppleve utfordringer eller problemer.  Men saken er jo den at vi i bunn og grunn str midt oppi et gedigent innovasjonsprosjekt.  Vi er p vei mot noe nytt og revolusjonerende, ikke rart vi m prve og feile litt!  Alle som har vrt en del av et innovasjonsprosjekt vet at det sjelden blir perfekt ved frste forsk.   

Veien blir til mens vi gr 

Jeg tenker at det kunne vre nyttig se p oss selv som endringsagenter som skaper vre egne liv p en vei som blir til mens vi gr.  Vi kan minne oss selv og hverandre p at vi p mange mter lever midt i et sosialt eksperiment der veldig mye er i forandring, og vi likes.  Derfor kan vi ikke forvente at alle lsninger er tenkt ut allerede, at alt skal fungere knirkefritt og uten omveier og bakveier.  I stedet kunne vi innstille oss p stoppe opp innimellom og ta en tenkepause, vre villige til si at hei, her gikk jeg meg visst vill, eller n m jeg kanskje gjre noen nye valg, men uten rette pekefingeren strengt og fordmmende mot oss selv eller hverandre fordi vi ikke fikk det til perfekt fra begynnelsen av.  Tenk om vi kunne si, wow, vi foreldre, alt vi fr til, det er jo s mye!  La oss se nrmere p det som er bra, hva er det egentlig som funker, hvordan kan vi gjre mer av det som er bra og dele lsninger med hverandre.  Og nr problemene dukker opp, og det gjr de like sikkert som rstidene, kan vi kanskje heller klare se p de som muligheter, muligheter til komme enda et skritt videre, til f det til fungere enda bedre (merk, nr vi etter hvert klarer se lyset i det mrke). 

Jeg nsker meg en mer konstruktiv samtale om hvordan hverdagslivet fortoner seg i praksis for moderne kvinner og menn, mindre pekerfingermentalitet og skremselspropaganda, og strre vektlegging p at veien blir til mens vi gr og at det faktisk er vi selv som bygger veien. 

Der!  N fikk jeg sagt det!

nsker deg forvrig en fortsatt fin dag!   

, Brum

Hei, og velkommen til bloggen min! Jeg har jobbet p ledelsesfeltet lenge - s lenge at jeg har sluttet gjengi hvor mange r det er, haha. Jeg elsker fag og kunnskap og nsker spre mine kunnskaper og innsikter til flest mulig fordi verden trenger mer positivt lederskap. Jeg mener fremtidens lederskap handler om evne, vilje og handlekraft til skape en mer positiv og brekraftig fremtid, og til mobilisere andre til gjre det samme. Jeg er stolt av min doktorgrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshyskole i Bergen, selv om skolen er enten hatet eller eller elsket blant folk flest. Det meste er ikke som man tror! Selv om jeg i dag er akademiker og en lykkelig medarbeider p Hyskolen Kristiania, er jeg ikke en som elsker teorier for teorienes skyld. Ledelse og lederskap utves i praksis, og derfor har jeg viet min karriere til bidra inn p kurs, programmer, tiltak, og prosjekter for praktikere og studenter i ledelse og lederskap. Jeg drmmer om inspirere folk til realisere drmmene sine, men uten vre blyd og naiv. Endring og innovasjon krever hardt arbeid, og gr sjelden etter planen. Men det er s viktig!Det er vi selv som skaper morgendagen gjennom vre handlinger i dag. Her p bloggen skriver jeg med ujevne mellomrom om det som engasjerer meg, god lesning og takk for at du kom innom! beste hilsen Irmelin

Kategorier