hits

november 2011

Gledens eller smertens vei

Andrè Bjerke er en av mine favorittdiktere.  Han var ikke minst en filosof som forholdt seg like naturlig til store som små spørsmål her i livet.  I et av diktene skriver han om en av de virkelig store misforståelsene vi mennesker har gjort oss skyld i her i verden (se diktet nederst i bloggen).  Vi tror det er bra å pines, slite, streve og forsake.  Når vi sliter, pines, og forsaker, føler vi oss vel og tenker at vi har gjort det riktige. 

Mon det?

Hvis vi snur på det og betrakter kjærligheten og gleden som det viktigste i livet, så gir ikke dette elendighetsperspektivet samme mening.  Hva hjelper det om vi har vært pliktoppfyllende og hardt arbeidende, hvis vi har gjort det på en måte som går på akkord med kjærligheten til oss selv og våre omgivelser?  Vi kan arbeide hardt og mye, men hvis arbeidet vårt sliter oss ut, ødelegger relasjonene våre (fordi vi blir sure og sinte og slitne av det) og forurenser miljøet, så er det vel ikke noe å strebe etter? 

Foto: Trine Mikkelsen (Larvik)

Er det ikke på tide at vi begynner å bli like opptatt av HVORDAN vi oppnår gode resultater, tjener penger, utøver ledelse, utformer organisasjoner, og gjennomfører endringsprosesser som AT vi gjør det?  Det kan jo ikke være et mål i seg selv at veien til målet skal være full av pinsler og forsakelser?  Eller alternativt at vi ikke tenker på hvordan vi oppnår noe, men ensidig fokuserer på enderesultatet? 

Hvor bra er det å oppnå gode forretningsmessige resultater, men samtidig presse og tyne medarbeiderne som hjelper en til å nå de samme resultatene? Eller hva med å brenne oss selv ut, i streben etter perfeksjonisme og mangel på omsorg for oss selv?

Hva slags vei velger vi?  Gledens eller smertens vei? 

Jeg har gått på smerteveien, jeg!  Gjort de fleste feilene i boken, inklusiv å bli tilnærmet utbrent.  

Men nå går jeg for gleden!! Jeg går for ansvarlighet ift meg selv og andre på vei mot måloppnåelse - og jeg går for å ha det bra underveis. 

Derfor ønsker jeg meg (mange!)  historier som beviser at det er mulig.  Hvem har fått til noe bra og samtidig gått gledens vei?  

Beste hilsen Irmelin

PS. Denne gangen må du scrolle langt ned på slutten av diktet hvis du vil "like".  Fint om du gjør det likevel, for jeg prøver å finne ut hva slags type innlegg dere liker mer eller mindre og bruker derfor den informasjonen aktivt. Takk igjen!

 

Her er diktet til Andrè Bjerke:

 

Mesteren

Tider er gått over jorden.

Slekter er sunket i kne.



Men ennå steiler i mørket



korsets gustne tre.

 

Hvem skjønte hva mesteren mente?

Hvem er det som ennå forstår

ropet over en avgrunn

på nitten hundre år?

 

Gikk hans ensomme stemme

menneskets øre forbi?

Kunne han tale til oss,

ville han kanskje si:

 

Det går to veier på jorden,

gledens og smertens vei.

Dere skal følge den første.

Den annen valgte jeg.

 

Mange har gått den før meg.

Mange har segnet i stønn.

Jeg ville være den siste

lidende menneskesønn.

 

Skapningens tidløse jammer

Skulle forløses i meg.

Jeg ville rope til verden:

gå ikke denne vei!

 

Følg ikke lidelsens linje

gjennom din levende dag -.

Lær av min tornekrone!

Lær av mitt nederlag!

 

Enhver som går i mitt fotspor,

skal pinselens torner stikke.

Sandelig sier jeg eder:

Mennesker, følg meg ikke!

 

Slik som jeg levet livet,

slik skal det ikke leves,

dèt er mitt eneste budskap,

og alle har hørt det forgjeves!

                          Andre Bjerke

 

 

 

Om å by på det som er lett

Lørdag morgen, jeg hadde vært oppe tidlig for å kjøre min yngste datter til svømmetrening i Nadderudhallen, og ettersom mørket lettet, manifesterte det seg en nydelig november dag med en vakker soloppgang og krystallklar luft  -  ah, tenkte jeg - det blir en vakker dag, i dag skal huske på å legge merke til alt det vakre og ta det inn, tenkte jeg. 

Hjemme var det stille, og John, mannen min, var bortreist.  Jeg gledet meg til en lett frokost, et økologisk egg (det er luksus, det!), en skive og en god kaffe.  Så hadde jeg planlagt å sette meg ned og skrive et innlegg på denne bloggen før jeg skulle tilbake til Nadderud for å få med meg et foredrag om konkurransesvømming. 

Jeg hadde tenkt litt på hva jeg skulle skrive om da jeg kjørte hjemover, kanskje noe om AI - appreciative inquiry, som jeg hadde hatt på agendaen i endringsledelse denne uken, det er et så utrolig produktivt perspektiv som ligner på LØFT (løsningsfokusert tilnærming).   Studentene brukte metoden for å komme med innspill til meg om hvordan vi kan løfte dagene sammen fra "good to great".  Det ble en utrolig morsom og givende prosess.  Studentene vil ha "læringsbuffet"; de vil boble og diskutere og reflektere. HERLIG!* 

Mens jeg stod og tenkte på dette og begynte å forberede frokosten, tok jeg frem en liten kjele for å koke egget mitt, og da jeg åpnet pakken med egg,  fant jeg denne lappen inni pakken; 

Den var fra John!

Det er ikke første gang han gjør det med lapper, og det virker hver gang - jeg blir overrasket og glad.

Det John er så god på, er å by på det som er lett for ham.  Han husker på å legge frem vitaminer til meg (i flere porsjoner) hvis han skal reise bort.  Han legger en hyggelig lapp under hodeputen eller på osten. Han tipser meg om en inspirerende dame han har hørt et intervju om på radioen.  Han kjøper bøker til meg så jeg skal lære om noe jeg ellers ikke ville tenkt på selv. Han forteller en morsom historie og får meg til å le.

Jeg kommer aldri på å legge lapper her og der!  Men jeg prøver å by på andre ting av betydning for de rundt meg.

Hva er lett for deg?  Det som er lett for deg, er kanskje kjempevanskelig for noen andre.  AI handler om å gjøre mer av det som funker - om å fokusere på det som er bra og få det til å vokse.

- Hva skal du by på i dag, utfordrer jeg studentene mine når vi starter dagen. Hvis vi byr på det som er lett for oss, er det ikke noe heft. Heller tvertimot! Gjøre mer av det som er lett, og by på det.  Løfte oss selv og andre. 

Ønsker deg en god dag - kanskje du også får løftet deg eller noen andre?

Beste hilsen Irmelin

PS.  Takk til alle som "likte" og delte det forrige innlegget.  Gjør det gjerne igjen, hvis du har lyst å spre budskapet eller vise at du liker. 

 *Merk; jeg underviser i betalingsstudier på HiVe, noe som betyr at jeg har godt voksne studenter som er utrolig motivert, erfarne og kunnskapsrike - og som tar studiet ved siden av jobb, det gjør det lett å legge opp til stor grad av interaksjon og deltakelse i undervisningen.

En ny begynnelse

I går var jeg og fikk reiki av Unni (lenke til hjemmesiden hennes hvis du klikker på navnet).

Jeg kan foreløpig for lite om reiki til at jeg er klar for å skrive om det.  Men det virker! 

Da jeg skulle gå, stakk hun til meg boken Kjærlighetens kunst  (Don Miguel Ruiz). En liten bok med et viktig budskap  Jeg må innrømme at jeg har studert og studert hele livet, men jo mer jeg lærer, jo mer tenker jeg at det enkleste er kanskje det beste.  Kanskje koker det hele ned til noe så enkelt, men vanskelig som tro, håp og kjærlighet?? 

Boken handler om kjærlighet i parforhold, men det bunner selvsagt i kjærlighet til seg selv.  Ruiz mener at vi mennesker egentlig lever i et helvete på jorden, hvor vi vektlegger alt som ikke er viktig, og glemmer det som er det.  Han er en tøddel pessimistisk, fra mitt perspektiv, men likevel - han har rett i mye.  Hva DRIVER vi mennesker egentlig med?  Vi glemmer kjærligheten, det morsomme, skjønne og lekne, og vektlegger det ubetydelige og overflatiske og regelbundne. 

Men det er heldigvis ikke håpløst. 

"Vi er i live, og .vi må ta sjanser, og hvis vi mislykkes, får det så være.  Hvem bryr seg vel om det?  Det spiller ingen rolle.  Vi lærer, og vi går videre uten å dømme. 

Vi trenger ikke dømme, vi trenger ikke å bebreide eller få skyldfølelse.  Vi trenger bare å godta sannheten og bestemme oss for en ny begynnelse.  Kan vi se oss slik vi er, vil det bli det første skrittet mot å godta oss selv - mot å slutte å avvise oss selv.  Når vi er i stand til å godta oss selv akkurat slik vi er, kan alt begynne å forandre seg fra det øyeblikket av" (s. 113).

Et langt sitat, men utrolig viktige ord.

Vi kan alltid begynne på nytt!  Det er en fantastisk befriende tanke.  Det er ALLTID mulig å reise seg og stå opp for den vi er.  Vi kan se oss selv i speilet og begynne å elske det vi ser. 

Et stort hopp, kanskje?  Føles det teit?  Tåpelig?  Eller kan det bli en morsom eksersis?

Nye begynnelser.  Jeg kan alltid gi meg selv en ny sjanse, ta meg selv på alvor, og uansett hvor stort eller lite skritt jeg tar, er det aldri forgjeves.

Ønsker deg en fin helg - 

Beste hilsen Irmelin 

PS. Hvis du liker, er det veldig hyggelig om du tilgjengeligjgør innlegget for andre.  

 

 

 

 

 

 

 

 

En hyggelig overraskelse

I begynnelsen av denne uken fikk jeg en overraskende forespørsel.  Det var en journalist i magasinet "Alt for damene" som lurte på om jeg ville være med i spalten 24 timer med...(Irmelin Drake) som ville innebære å føre logg over en vanlig dag i mitt liv og ta noen få bilder med mobilkamera.

 

Det takket jeg ja til, for det var en gøy oppgave!.

Jeg lurer jo litt på hva som fikk journalisten til å spørre nettopp meg, men det spurte jeg ikke om.

Jeg var takknemlig for muligheten og grep den.

Livet kan by på mange overraskelser, ikke sant?  Tenk på viktige ting som har skjedd i livet ditt, kanskje er de et resultat av tilfeldigheter og overraskelser.  Jeg vet ihvertfall at den dagen jeg traff han som er kjæresten min nå og har vært det i nesten 30 år, forventet jeg ikke at før dagen var omme skulle jeg ha ha truffet min kommende livspartner.

Jeg husker godt noe Rebecca Mahboubi sa til meg i et intervju i forbindelse med forsknings- og profileringsprosjektet Top 10 (innvandrere som har lykkes i Norge) som jeg var med og grundet. - Jeg passer alltid på å være positiv og vennlig uansett hvem jeg treffer, for jeg vet aldri hva slags rolle den personen kan komme til å få i mitt liv en gang i fremtiden.


Rebecca etablerte Bagel og Juice i Norge i sin tid og var den første som satte i gang med produksjon av bagels i Norge i samarbeid med baker Hansen.

Nei, man vet ikke hva morgendagen kan komme til å bringe.  Heller ikke av positive overraskelser.

Det er jo ikke så big deal med den lille spalten.  Men for meg var det en hyggelig opptur denne uken.  Noen hadde sett meg. 

Kanskje kan både du og jeg glede oss over mange hyggelige overaskelser i fremtiden? 

La oss håpe det!  

God helg,

beste hilsen Irmelin

 

 


 

, Bærum

Hei, og velkommen til bloggen min! Jeg har jobbet på ledelsesfeltet lenge - så lenge at jeg har sluttet å gjengi hvor mange år det er, haha. Jeg elsker fag og kunnskap og ønsker å spre mine kunnskaper og innsikter til flest mulig fordi verden trenger mer positivt lederskap. Jeg mener fremtidens lederskap handler om evne, vilje og handlekraft til å skape en mer positiv og bærekraftig fremtid, og til å mobilisere andre til å gjøre det samme. Jeg er stolt av min doktorgrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole i Bergen, selv om skolen er enten hatet eller eller elsket blant folk flest. Det meste er ikke som man tror! Selv om jeg i dag er akademiker og en lykkelig medarbeider på Høyskolen Kristiania, er jeg ikke en som elsker teorier for teorienes skyld. Ledelse og lederskap utøves i praksis, og derfor har jeg viet min karriere til å bidra inn på kurs, programmer, tiltak, og prosjekter for praktikere og studenter i ledelse og lederskap. Jeg drømmer om å inspirere folk til å realisere drømmene sine, men uten å være blåøyd og naiv. Endring og innovasjon krever hardt arbeid, og går sjelden etter planen. Men det er så viktig!Det er vi selv som skaper morgendagen gjennom våre handlinger i dag. Her på bloggen skriver jeg med ujevne mellomrom om det som engasjerer meg, god lesning og takk for at du kom innom! Irmelin

Kategorier