hits

november 2014

A Dream Comes True

Avhandlingen er ENDELIG i boks - og jeg kan nå sette bokstavene PhD bak navnet mitt.

Irmelin Drake, PhD (Johooo!)

Fy søren, det har kostet blood, sweat and tears (!)  

Har ikke helt summet meg etter disputasen enda, men her er en liten fortelling om seansen som ble omtrent like utfordrende og nervepirrende (ihvertfall for de som var der og hørte på) som andre disputaser jeg har vært på.

For det første; Disputasen foregikk på NHH i Bergen, der jeg tidligere har vært doktorgradsstipendiat og hvor jeg nå får min offisielle doktorgrad fra. 

Professor Inger Stensaker, fra Institutt for strategi og ledelse ved NHH, ledet komiteen. 


Bildet funnet på internett.

Under er et bilde fra rommet hvor disputasen ble avholdt.  Veldig high tech utstyr - jeg stod sammen med tech folk i nesten en time for å få presentasjonene mine klare før det begynte - litt nervepirrende, men kanskje ikke så dumt, for da glemte jeg å bekymre meg for andre ting. 

Jeg hadde fått godt hjelp til å forberede meg mentalt av min coach-venninne Kari Marthinussen på forhånd.  Jeg tenkte at dette var MIN dag, og at jeg skulle prøve å ha det fint mens det stod på.  Jeg tenkte at for de andre som var der, var det bare et komma i deres livsfortelling, men for meg ville det bli en dag jeg ALDRI kommer til å glemme.  Så jeg ville gjøre det på MIN måte så mye som mulig, og stå oppreist med rak rygg og en tydelig stemme.  Jeg tenkte også på at dette er en 'slags 'forestilling' med et bestemt ritualet, og at jeg skulle prøve å gjøre min del av ritualet på en best mulig måte.  


Først var det prøveforelesning som varte i 45 minutter.  Den skal være timet - man må ikke gå (noe særlig) over, eller under tiden.  Jeg valgte ikke å ha manus, fordi jeg vet at jeg foreleser bedre uten manus, så det var et spenningsmoment om jeg klarte å time det riktig.  (Det gjorde jeg!)

Jeg snakket om utviklingen av ledelsesfaget og -forskningen og det er jo et tema som er interessant og spennende, også for familie og kolleger som ikke jobber på ledelsesfeltet.  Så skulle jeg presentere stakeholder teori og drøfte hva den kan tilføre ledelsesfeltet.  Jeg er jo heldigvis begeistret for den teorien (derfor jeg har valgt å jobbe med den), så det var en takknemlig oppgave.  Alt i alt gikk denne delen av disputasen fint og jeg er fornøyd med min egen prestasjon.  Det skyldtes også at jeg hadde trenet meg på en 'prøve-prøveforelesning' for noen av mine kolleger på Høgskolen i Buskerud og Vestfold noen dager før.  Så det var veldig nyttig! 

Etter prøveforelesningen trakk komiteen seg tilbake for å vurdere den,  den må nemlig være godkjent for at man kan fortsette med disputasen og selve forsvaret.  

Imellomtiden var det lunch, og da måtte jeg bare sitte for meg selv og forberede meg litt til.  Jeg klarte ikke å spise noe annet enn en gulrotmuffin og et eple.  Det var kanskje ikke så lurt, med tanke på den kraftanstrengelsen jeg stod foran, men jeg klarte ikke tanken på å spise noe annet.   

Så kom komiteen tilbake og kunngjorde at prøveforelesningen var godkjent (HURRA!), og forsvaret kunne begynne.  

Jeg hadde 20 minutter på å presentere et skriftlig arbeid på flere hundre sider.  

 

Første opponent var Professor Flemming Poulfelt fra Copenhagen Business School.


Her står jeg og 'forsvarer' mine synspunkter eller vurderinger som jeg har gjort ifm avhandlingen.

Deretter var det Professor Grete Wennes fra Høgskolen i Sør-Trøndelag som utfordret meg.  

Bildet funnet på internett

Det var tøffe tak, og den som ikke har vært med på en disputas før, kan vel egentlig oppleve å bli litt 'sjokkert'.  

Her har man arbeidet i årevis med noe, og så er det bare kritikk å få!

Men sånn er ritualet rundt en disputas.  Man skal konfronteres med relevante mangler og mulige feilvurderinger.  

Det varte i mange timer, men til slutt satte de strek.  Så trakk de seg tilbake for å vurdere prestasjonen og komme med en vurdering.  

Imellomtiden hadde vi gått opp i etasjen over, og mine søstre hadde kjøpt champagne -  som vi skålet i - det var overstått, og uansett utfall var det verdt en skål!  

Men snart kom komiteen opp og kunngjorde at de hadde godkjent det hele.  

Det var en fantastisk følelse!  


Her er jeg etterpå, glad, lykkelig og utslitt, sammen med komiteen.

Etter et kort opphold og akkurat tid nok til å skifte klær, inviterte jeg til tre-retters på Bølgen & Moi.  Der var  komiteen, veiledere, den nærmeste familien, og et par kolleger. 

Veldig god mat og perfekt ambiance i vakre omgivelser på Bølgen og Moi i Bergen. 

Hovedveileder var Professor Bjarne Espedal som sitter midt på bordet, og Professor Kjell Grønhaug med ryggen til, har vært helt sentral i veiledningsarbeidet.   Professor Bård Kuvaas (BI) har også bidratt som veileder. Og i første fase av avhandlingsarbeidet, var Professor Tom Colbjørnsen min veileder (men han ble etter hvert rektor på BI, så da jeg tok opp igjen arbeidet med rewrite, overtok Bjarne som hovedveileder).  

Mao, jeg har hatt vanvittig dyktige folk rundt meg hele tiden!   

Ok, nå har du sikkert fått vite mer om en disputas enn du noensinne har hatt behov for å vite - men det kan jo faktisk sammenlignes med en idrettsprestasjon på et veldig høyt nivå. Utfordringen er at man først og fremst må være sin egen coach i forberedelsesprosessen, men jeg var heldig som fikk hjelp av mange forskjellige støttespillere, i tillegg til min egen selvcoaching. Man blir rett og slett ikke best av å gå veien alene, verken i akademia eller andre steder.  

Så jeg er utrolig takknemlig overfor alle som har bidratt til at jeg endelig kunne sette punktum for dette prosjektet og kjenne på at drømmen om en doktorgrad nå faktisk er blitt en realitet.  

 

Beste hilsen Doktor! Irmelin






 

, Bærum

Hei, og velkommen til bloggen min! Jeg har jobbet på ledelsesfeltet lenge - så lenge at jeg har sluttet å gjengi hvor mange år det er, haha. Jeg elsker fag og kunnskap og ønsker å spre mine kunnskaper og innsikter til flest mulig fordi verden trenger mer positivt lederskap. Jeg mener fremtidens lederskap handler om evne, vilje og handlekraft til å skape en mer positiv og bærekraftig fremtid, og til å mobilisere andre til å gjøre det samme. Jeg er stolt av min doktorgrad i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole i Bergen, selv om skolen er enten hatet eller eller elsket blant folk flest. Det meste er ikke som man tror! Selv om jeg i dag er akademiker og en lykkelig medarbeider på Høyskolen Kristiania, er jeg ikke en som elsker teorier for teorienes skyld. Ledelse og lederskap utøves i praksis, og derfor har jeg viet min karriere til å bidra inn på kurs, programmer, tiltak, og prosjekter for praktikere og studenter i ledelse og lederskap. Jeg drømmer om å inspirere folk til å realisere drømmene sine, men uten å være blåøyd og naiv. Endring og innovasjon krever hardt arbeid, og går sjelden etter planen. Men det er så viktig!Det er vi selv som skaper morgendagen gjennom våre handlinger i dag. Her på bloggen skriver jeg med ujevne mellomrom om det som engasjerer meg, god lesning og takk for at du kom innom! Irmelin

Kategorier